Jakten på den hellige gral - Matematikk på nett - Nordreisa ...

elever foretrekker oppskriftsundervisninga. Men vi veit jo faktisk heller ikke om elevene veit
sitt eget beste i en slik sammenheng…
Foreløpig har jeg lite å tilføye til dette ganske spede bildet av hva som har betydning i en
undervisningssituasjon. Men jeg har planer om å kunne gi svar på akkurat det i denne
undersøkelsen. Foreløpig har jeg bare én konklusjon – og jeg er ikke den første som har satt
den fram: Undervisning nytter! Mange undersøkelser har kommet til denne konklusjonen.
Norske elever skårer i internasjonal sammenheng relativt best på emner som er godt dekt i
læreplanene. TIMSS 2003 viser en entydig sammenheng når det gjelder de naturfaglige
emnene som beskrives. 312 Det kan virke litt sjølmotsigende at matematikere som Gauss,
Galois, Pascal og delvis Abel fikk undervisning av nær familie i stedet for på skolen, men de
fikk altså undervisning! Og det er poenget. For en del år sia kontrollerte jeg alle elevene på
min egen skole 313 . I Høstsemesteret hadde elever med såkalt stort fravær – alle hadde over
10% – gjennomsnittlig over én karakter lavere gjennomsnittskarakter enn resten av skolen.
Denne undersøkelsen er på sett og vis overbevisende, men det er vrient å si hva som er årsak
og hva som er virkning: Er fraværet – et såpass stort fravær som 10 % kan ikke være ordinær
sjukdom – et resultat av dårlige skoleresultater, eller er dårlige skoleresultater en følge av stort
fravær? Jeg er ikke blind for at begge svar er mulige, men det endrer ikke oppfattelsen av at
fravær har betydning, det vil si at skolegang har positiv betydning for læring. En uformell
liten undersøkelse i en klasse 314 jeg hadde i fjor, viste at konklusjonen ser riktig ut: Guttene
hadde over 10% bedre matematikkresultater enn jentene da de begynte på skolen høsten 2004.
Etter den tid hadde svært mange gutter og svært få jenter stort fravær. Situasjonen etter tre
måneder var at jentene hadde over 10% bedre resultater enn guttene i matematikk. Og trass i
at grunnlagsmaterialet er litt snautt, er dette ei måling som viser ei utvikling der fravær fra
skolen har hatt ei utvetydig betydning for målbare resultater.
Har teknologiske ferdigheter noe med matematikkforståelse å gjøre? Kalkulatorteknologien
slapp inn i skolen allerede på 1970-tallet, og det har vært sagt mye for og mot bruk av
lommekalkulator. Det er naturligvis ingen tvil om at den er nyttig, men spørsmålet som ofte
dukker opp, er om den hindrer oss i å lære viktige ferdigheter og integrere dem i egne
matematikkunnskaper. Er det en fordel at vi slipper å utføre tallberegninger på egen hand,
312 Grønmo 04, side 204 - 205
313 Nordreisa videregående skole i Troms som på det tidspunktet hadde rundt 400 elever fra hele Nord-Troms.
314 Én klasse med rundt 20 elever – litt tynt å konkludere utfra, men likevel…
85