Jakten på den hellige gral - Matematikk på nett - Nordreisa ...

Vi ser at korrelasjonen mellom utdanning og høgt presterende barn slår ut når foreldra – og i
aller størst grad far – har høgskole/universitetsutdanning av middels varighet, 3-4 år. Foreldre
med lengst utdanning får barn som presterer bra, men ikke nødvendigvis meget bra, slik som
foreldre med middels utdanningslengde. Når det gjelder generelt lav utdanning, ser vi at mors
utdanningsnivå korrelerer sterkest. Mors og fars yrker har for dem som presterer best, et
tradisjonelt preg, omsorgsyrker er høgt representert. Sosialt sett er det altså snakk om suksess
der foreldra har tatt en kort høgskole- eller universitetsutdanning. Dette kan ha som effekt at
det forventes mer av barna, kanskje det naturlig ligger ambisjoner på vegne av barna som er
høgere enn i familier der foreldra har tatt embetseksamen: I slike familier er man kanskje mer
tilferds med sosial status, noe som gjenspeiler seg hos barna.
Norsk skole har vært opptatt av å bedre motivasjonen hos elever – mange vil si at de fleste
debatter om innholdet i skolen egentlig har dreid seg om dette. Et problem har vært at
elevenes indre motivasjon har vært svak, og dette har vært forklart med stor arbeidsledighet,
med at utdanning ikke har lønt seg og med at skolekunnskaper ikke har relasjon til det såkalt
virkelige liv. Derfor har skolen søkt å styrke den ytre motivasjonen. Debatten om
prosjektundervisning 465 , uteskolen 466 og tavla 467 har i bunn og grunn dreid seg om denne
manglende ytre motivasjonen i norsk skole. Det ser ut til at de elevene vi har studert, de som
lykkes aller best i matematikk, har en god indre motivasjon og lite behov for noe annet for å
lære. De er konservative i forhold til nye medier, de utfører arbeidet slik skolen ønsker det av
dem og de har et meget positivt forhold til den type undervisning som tradisjonelt drives i
skolen – og til lærernes metoder. Dette understrekes igjen av didaktikken som benyttes på
såkalte eliteskoler i andre land: Tradisjonell, ja til dels meget tradisjonell undervisning.
Kulturkonservatisme
Vi har tidligere sett på innvirkning fra barnehage. 468 PISA kan ikke gi oss videre svar, som det
går fram av tabellen. Hjemmene er ikke nødvendigvis luksushjem, men er velutstyrt. 469
Barna har tilgang på datamaskin og internett i litt større grad enn andre barn som skårer
464
PISA 2003 – Elevspørreskjema (Se vedlegg): Del B, Spørsmål 12
465
Reform 94
466
Limstrand 04, Tiller 03
467
En pedagog tilbød 1000 kroner for hver tavle som blei kasta ut av et klasserom i kjølvannet av R94.
468
PISA 2003 – Elevspørreskjema (Se vedlegg): Del B, Spørsmål 20
469
PISA 2003 – Elevspørreskjema (Se vedlegg): Del B, Spørsmål 17
153