Jakten på den hellige gral - Matematikk på nett - Nordreisa ...

professional mathematician on the ground of the ’utility’ of his work.” 372 For å illustrere
synspunktet – som kan virke noe spissformulert og sært – kan vi bruke et eksempel:
Firefargeproblemet 373 er det klassiske problemet om hvorvidt det trengs flere enn fire farger
for å fargelegge et kart slik at ingen tilstøtende land får samme farge. Problemet stammer fra
1852, og det blei ganske snart klart at det holdt med 4 farger. Men beviset? I 1976 blei det
gjennomført med en datamaskin som reduserte antall mulige kombinasjoner av land til 1936
(tallet er redusert ytterligere seinere) og deretter kalkulerte seg fram til svaret: Datamaskinen
brukte 1200 timer på utregningene, 10000 diagram var nødvendig og ei utskrift som i alt var
en papirstabel som var over en meter høg. På den ene sida har matematikken alltid krevd
bevis, det er en indre logikk som streber etter bevisføringa for å akseptere matematiske
sannheter. Og mange matematikere stiller for eksempel et stort spørsmålstegn ved akkurat
dette maskinkalkulerte beviset. Og på den andre sida vil mange synes det er latterlig å måtte
bevise noe som har vært en 99,9 % udiskutabel sannhet. Hvorfor ikke godta empirien og la
være å strebe etter et absolutt bevis?
Jeg skal ikke diskutere dette poenget videre, men et annet spørsmål i forlengelsen av dette:
Hvilken rolle spiller nytteverdien i forhold til vår interesse for matematikk? Spørsmålet må
veies mot nytteverdien – dersom den lar seg måle – og om den er viktig i det offentlige rom. I
et samfunn og ei tid der kunst for kunstens egen skyld sees som legitimt, der klassikere står
høgt i kurs og der det daglige brød ikke er noe stort problem for opinionsmakere, vil det være
naturlig at nytteverdien er mer irrelevant enn i et samfunn der økonomi og lønn er viktige
debattema. Under den såkalte jappetida, 374 da kort utdanning innafor økonomi var spesielt
populært, var nytteverdien viktig for mange studenter og mye ungdom. Dette var også ei tid –
1980-åra – da studier og boliger blei svært mye dyrere, studiefinansieringa i vårt land blei
dårligere og ønsket om å tjene godt kom på dagsorden i langt større grad og blant langt flere
ungdommer enn for eksempel i tiåret før, da idealer hadde høgere status. Rolla til jappene blei
raskt utspilt, men også i vår tid står skattelette, lave levekostnader og høg lønn på dagsorden i
en slik grad at det preger samfunnsdebatten. Og omlegging av høgere studier, effektivisering
av studietid og innstramming i tildeling av studielån er med på å styrke ideen om ”det nyttige”
hos den enkelte student – og skoleelev. Vi har også merka tendensene i de siste års
skoledebatter: Kravene til skolene har vært nytte og underholdning. Politikere har vært opptatt
372
Hardy 04, side 119 – 120.
373
Wilson 02
374
japp, YAP – young aspiring professional, ungdom med kort utdanning som hadde som mål å tjene mange
penger på en rask måte.
98