Jakten på den hellige gral - Matematikk på nett - Nordreisa ...

Ved offentliggjøringa av resultatene fra PISA 2003 i desember 2004 påpeker dagsavisa Vårt
Land 485 at årsakene til suksessen i Finland i stor grad er alvoret som har prega nyere finsk
historie. Den norske pedagogen Alfred Oftedal Telhaug minner oss om dette fenomenet 486 der
han i etterkant av en norsk valgkamp etterlyser en alvorlig holdning til skolen hos partiene
som vant valget. Paradoksalt nok rammer denne kritikken først og fremst det partiet som
kanskje har større andel lærere enn andre, og der lærerne på den ene sida er opptatt av å drive
med seriøs undervisning, mens retorikken i den offentlige debatt peker motsatt vei, på en
metodikk der elevene skal lære på den minst smertefulle måten. Mangelen på dette alvoret i
skolen rammer muligens elever fra andre kulturer, fra samfunn med langt strammere rammer i
familien og i skoleverket, sterkere enn elever som har foreldre som er født i Norge. 487 Og det
er lett å se at den gruppa elever vi har studert spesielt, møter sin skolehverdag på en alvorlig
og seriøs måte. De er ikke hengehoder, det er ingen ting som gir inntrykk av at de faller utafor
sosialt eller har problemer med mangel på stram disiplin, men de har på egen hand – og utfra
sin familiebakgrunn – valgt å jobbe hardt og målretta med skolefag, særlig med matematikk.
Mye av det vi har funnet blant de 30 vi har studert, kan karakteriseres som prektighet og som
en lærers drøm. Og det er vanskelig å finne negative egenskaper ved disse elevene. Men da
berører vi områder som er vanskelig å holde orden på: Hva er negative egenskaper? Bør ikke
sunne elever skulke litt av og til? Bør de ikke være litt mer i opposisjon? Beriker ikke slike
avvik fra den prektige skolehverdagen? Særlig når avvikene begås av dem som har et
reflektert forhold til det? Sjøl om mitt svar egentlig er et ”ja”, skal jeg være forsiktig med å
kritisere eller mene for mye om denne tilsynelatende prektigheten. Vi skal – sjøl om vi ønsker
reflekterte elever og barn – være varsomme med å putte et altfor stort ansvar over på unge
mennesker. På mange måter har norske læreplaner lagt stort ansvar på skoleungdom, og vi
som jobber i skolen har sett at mange ikke har klart å ta det ansvaret. Kanskje er det spesielt
unge gutter som sliter med å ta ansvar for eksempel for egen læring – som et slagord fra 90åra
krevde. Derfor mener jeg at vi skal godta denne prektigheten. Den er sannsynligvis også
resultat av et verdivalg vi finner blant familier med et kulturkonservativt syn.
Det kulturkonservative livssynet
Om kulturkonservatisme.
485
Ved utenriksredaktør Bjarte Botnen
486
Telhaug 05
487
Fidjestøl 05
156