Jakten på den hellige gral - Matematikk på nett - Nordreisa ...

verket er aha-opplevelsen der det hele faller på plass. Jeg kommer til å bruke estetikk som et
viktig poeng også seinere. Matematikk – og andre naturfag – og estetikk har en nær
sammenheng, kanskje like nær som estetiske fag har til det skjønne. De seinere åra har
mange 266 267 poengtert dette i bokform. Ei viktig side ved matematiske løsninger på
problemstillinger er også denne: Den riktigste og beste vegen til målet – dersom det fins flere
– er den som er vakrest. 268
Filologisk-realfaglige eksempler: I et skuespill 269 om den ungarske legen Semmelweiss 270
dramatiserer Jens Bjørneboe 271 den kampen legen kjemper mot medisinske autoriteter i
Østerrike. Trass i at dramaet er et diktverk og derved ikke etterrettelig når det gjelder detaljer
og ordvekslinger, illustrerer det på en overbevisende måte møtet mellom naturvitenskaplige
resonnementer og en annen type resonnement.
Ignaz Semmelweis beviste, som naturvitenskapen ville gjort, at dødstallene på en spesiell
fødselsklinikk hadde sammenheng med at legene også arbeida på et likhus. Han beviste at den
såkalte barselfeberen ikke var smittsom, og at man stanset den effektivt ved å vaske seg og
holde klinikken rein, både sengene og romma for øvrig. I Bjørneboes versjon brukes statistikk
og folkelig kunnskap som argumenter for helten.
Argumentene mot Semmelweis – stadig ifølge forfatterens fortolkninger – var at sjukdommen
hadde årsaker i kosmiske krefter, miasma, den var Guds straffedom over løsaktige kvinner og
spesielt de som hadde følt lyst under samleiet, eller kanskje at årsaka var at noen leger var
utlendinger med tvilsomme politiske holdninger. Vitenskapens og lærebøkenes sannheter om
barselfeber, legenes og akademikernes ufeilbarlighet i motsetning til underklassen og spesielt
dotømmerne, var også argumenter mot Semmelweis.
I historias lys er det naturvitenskapsmannen Semmelweis som er vinneren, den tragiske helten
som dør av en sjukdom han prøver å bekjempe. Bjørneboe gjorde ham til en ”dum” realist
266
Crease 03
267
Atkins 03
268
Fritt sitert etter universitetslektor Tor Gulliksen under ei forelesning i MA1, Universitetet i Oslo 1970.
269
Bjørneboe 68
270
Ignaz Semmelweiss (1818 – 1865)
271
I perspektivets ånd vil jeg bruke forfatteren Jens Bjørneboe (1920 – 1976) til å demonstrere et ikkematematisk
problem. Tanken er å sette naturvitenskaplig eller matematisk resonnement opp mot et
samfunnsfaglig, humanistisk resonnement, spesielt for å diskutere det genuine ved måtene å resonnere på.
Kanskje er det ulik logikk? Kanskje vil det vise seg at den ene typen argumentasjon ikke nødvendigvis er
mindre krevende og avansert enn den andre.
73