Jakten på den hellige gral - Matematikk på nett - Nordreisa ...

Sammendrag
Denne teksten var opprinnelig tenkt som hovedoppgave ved Institutt for lærerutdanning og
skoleutvikling (ILS) ved Det utdanningsvitenskaplige fakultet, Universitetet i Oslo. Den er
hovedsaklig skrevet i 2005, og diverse forhold gjorde at det ikke blei noen hovedoppgave. Ei
av årsakene er nok at den på mange måter sprengte sjangeren, og at jeg ikke fant det
lystbetont nok å tilpasse den til den relativt snevre hovedoppgava. Mange av de tentative – og
kanskje vidløftige – konklusjonene eller spørsmåla ville måtte strykes. Og da ville hele
teksten bare bli et supplement til den allerede store og forterpa litteraturen om PISA – og for
så vidt også TIMSS.
Teksten båre trekker og unnlater å trekke konklusjoner omkring matematisk suksess slik den
kan – og ikke kan – måles ved hjelp av undersøkelsene PISA 2003 og TIMSS 2003.
Hovedkilden er PISA, mens TIMSS er brukt til perspektiv og som kontroll.
Jeg har formulert målet med teksten som ei jakt på den hellige gral: Hva er forutsetningene
for å bli dyktig i faget matematikk? På min veg presenterer jeg PISA og TIMSS, mandatet for
disse undersøkelsene, noe av problemene med dem og generelle resultater slik de forekommer
i ulike rapporter. Ideologien, den skjulte agendaen og historien rundt undersøkelsene blir også
behandla. Vi vil også se at kjønn, leseferdigheter og positive holdninger til fag og skole har
betydning i læringsarbeidet, og at leksenes betydning er vanskelig å dokumentere.
Hjemmeforhold der tradisjonell kjernefamilie med norsk bakgrunn samt elevens plass i
søskenflokken har betydning, og en dokumentert mangel på kulturell kompetanse i norske
familier slår negativt ut. Økonomi har betydning, men skaper ikke vesentlige forskjeller i
Norge. Vi vil se at norske elever har positive holdninger til skole og utdanning, men at
skolemotivasjon ikke nødvendigvis er så høg. Verken skolebygninger, arbeidsmiljø eller
privatisering i skoleverket slår målbart ut på prestasjonene i undersøkelsene.
Merkelig nok ser man ikke sammenheng mellom økonomi og lærertetthet og ressursbruk og
skoleresultater. Merkelig nok øker ikke moderne teknologi eller nyere undervisningsmetoder
læringsutbyttet. Dette kan kanskje minne oss om at det er visse resultater vi ikke klarer å måle
oss fram til.
3