Jakten på den hellige gral - Matematikk på nett - Nordreisa ...

substans” som den kvinnelige. Og grå substans er informasjonsbehandlende. Og den
kvinnelige hjernen har ti ganger så mye ”hvit substans” som den mannlige, en substans som
utgjør nettverket mellom informasjonen. 300 Andre undersøkelser har vist at høgere
østrogennivå svekker de matematiske evnene samtidig som de forbedrer de verbale, og
tilsvarende styrker et økt testosteronnivå matematikkevnene. 301 Og derved har vi igjen en
mulig kopling til kjønn.
Det neste spørsmålet blir da om forskjellene har konsekvens for innlæring av og forståelse for
matematikk: Går det an å kople matematikalitet til hjernen og til intelligens? Hvis det faktisk
går an å knytte matematikkferdigheter til mengde grå eller hvit hjernemasse, skulle det
dermed fins et svar som favoriserer ett av kjønnene, knytta til hjernen.
I utgangspunktet er jeg ikke interessert i å undersøke koplinga mellom matematikkferdigheter
og intelligens. Jeg er ikke interessert i å diskutere hva intelligens er for noe. Men jeg ønsker i
det minste å ta spørsmålet opp fordi jeg er interessert i hva matematisk begavelse er for noe.
Klassiske IQ-tester undersøker prestasjoner på tre felt: Språk, strukturer og mønstre og
matematisk problemløsning. Allerede i utgangspunktet ser vi at matematiske ferdigheter fører
til høg skår på én til to tredeler av testen, slik at korrelasjon mellom IQ og matematiske evner
er sannsynlig. En test av 9 elever 302 – som vi ikke skal slutte altfor mye ut av riktignok –
grupperer dem etter matematikkprestasjoner: De med rundt 96% korrekt på matematikktesten,
hadde en IQ 303 på 138 i snitt, de med rundt 78% korrekt på matematikktesten, hadde en IQ på
108 og de med rundt 68% på matematikktesten hadde en IQ på 100. Sjøl om testen er svært
liten, antyder den at det er en sammenheng mellom intelligens og matematikkferdigheter. På
den annen side forteller den også at vi definerer intelligens som evne til – blant annet – å
kunne matematikk. Og da blir jo dette en klassisk sirkelslutning.
Hvis vi glemmer matematikken i denne sammenhengen og i stedet ser på mer generelle
egenskaper til studenter med høg intelligens, kan vi trekke ut følgende konklusjoner: ”The
major difference (…) lay in the orientation, organization, and reflection phases of problem
solving. The gifted students invested a considerable amount of time in trying to understand
the problem situation, identifying the assumptions clearly, and devising a plan that was global
300 Illustrert vitenskap 14/05, side 26
301 Illustrert vitenskap 14/05, side 29
302 Sriraman 03
303 Stanford Achievement Test
81