Jakten på den hellige gral - Matematikk på nett - Nordreisa ...

More documents

Recommendations

Info

1880-åra, til Mot Dag i mellomkrigstida, til atommarsjene og til studentopprørene rundt 1970, alle prega av denne venstresida. I dagens postindustrielle samfunn – og spesielt et år som inneværende med en valgkamp 350 der de gamle ideologiske motsetningene mellom en borgerlig og en sosialistisk fløy igjen er en realitet – har flere tenketanker med ulikt politiskkulturelt grunnsyn vist seg i den norske offentligheten. 351 Civita er stifta på initiativ fra NHO og argumenterer blant annet for ”at markedsøkonomien er riktig fordi det også er etisk overlegent systemer som baserer seg på ulike grader av tvang”. 352 Liberalt Laboratorium ønsker blant annet ”å bygge en visjon for et solidarisk, liberalt samfunn i fremtidens Norge”. 353 Manifest springer ut av ungdomsorganisasjonene til SV og RV og ønsker ”å levere fakta og analyser som venstrepolitisk aktive mennesker trenger hver dag.” 354 Attac hører også med i denne floraen. Et av målene for Attac er å ”støtte kravet om allmenn sletting av den offentlige gjelden i fattige land og en bruk av de frigjorte ressursene til beste for befolkningen og en bærekraftig utvikling”. 355 I en avisartikkel jeg har nevnt, uttrykker en av dem 356 som de siste åra har debattert ideologi i dagens Norge at han frykter kårene for verdikonservatismen: ”Er det venstresiden som må være verdikonservativ? Svaret er ja, og jeg kan levende forestille meg en allianse mellom Stein Ørnhøi og Lars Roar Langslet. De har helt klart mer til felles enn Langslet og Victor Norman”. 357 Når vi ser på de politiske partiene og debatter som springer ut av partiskapte konflikter som mulige kilder for kunnskapsnivå i et samfunn, bør vi også ta med et spørsmål om regjeringsmakt kan være en relevant faktor. Er kunnskapsnivået annerledes under den borgerlige regjeringa vi har hatt inntil nå 358 enn det var under sosialistiske regjeringer tidligere? Vil kunnskapsnivå være annerledes i et samfunn prega av liberalisme, privatisering og lav skatteinngang enn i et samfunn med statskapitalisme, planøkonomi og et større offentlig engasjement? Dette er det naturligvis vanskelig å svare på, og det går ikke an å sammenlikne politiske styresett og økonomi fra land til land og trekke konklusjoner omkring matematikkferdigheter, sjøl om det kan være sammenhenger. Jeg skal heller ikke trekke 350 Stortingsvalget 12. september 2005 351 Morgenbladet sommeren 2005 352 http://www.civita.no/civ.php og Kvåle 05 353 http://liblab.swib.biz/ og Kvåle 05 354 http://www.stiftelsenmanifest.no/ og Kvåle 05 355 http://www.attac.no/ 356 Bernt Hagtvet (1949? - ) 357 Kvåle 05 358 Koalisjonen Kristelig folkeparti, Høyre og Venstre regjerte fram til høsten 2005, da de mista flertallet på Stortinget til en ny koalisjon av Arbeiderpartiet, Sosialistisk venstreparti og Senterpartiet. 94
ombastiske slutninger. Men det kan likevel være rimelig å peke på at et samfunn med kort offentlig hukommelse – som det norske i vår tid – kan ha visse svakheter når det gjelder dannelse og kunnskapsnivå. I vår tid endrer mye seg raskt, men det er påfallende at et populistisk politisk parti kan endre standpunkt over kort tid 359 , og likevel bli tatt alvorlig. Slik var det ikke tidligere. En idéhistoriker 360 har pekt på et interessant fenomen som sier noe spennende om bevissthet og mentalt klima i vestlige samfunn i vår tid: ”Hvorfor valgte the founding fathers akkurat ’uavhengighetserklæring’ når 361 de skulle postulere sin nasjonale suverenitet? 362 Jo, fordi de tilhørte en republikansk tradisjon som nettopp oppfattet frihet som uavhengighet. I dagens amerikanske politiske filosofi – for eksempel hos liberaleren John Rawls – opererer man med et helt annet og mye fattigere frihetsbegrep.” 363 Eller i klartekst: ”Vårt språk om frihet ville vært tyranniets språk på 1700-tallet.” 364 Vårt land legger ikke vekt på at lærere skal rekrutteres fra de mest skoleflinke. Og Norge kunne vært langt mer raus når det gjelder bevilgninger til forskning. Dette må sende signaler i forhold til hvorvidt kunnskap er viktig, og det kan neppe tolkes som positivt eller som styrkende for høgere utdanning. Jeg har heller ingen empiri å støtte meg på når det gjelder det norske begrepet skoletrøtthet. Jeg veit ikke om fenomenet er spesielt norsk. Men jeg har en mistanke om at begrepet er mer akseptert som en slags naturlov i Norge enn i mange andre land. En norsk professor i praktisk pedagogikk 365 har i 30 år sverga til en skoletype som tok utgangspunkt i nærmiljøet, fiskerbondens land, for å motivere elever. Og i år 366 lanserer han ideen om at elever kan være utbrente. Jeg finner ideen relativt suspekt: Det er sider ved det norske samfunnet som ikke ser på utdanning og kunnskaper som så viktige som mange andre land. Jeg har nevnt Askeladden som et poeng, og jeg mener vi kan stille spørsmålstegn ved skolemotivasjon og evnen til å strebe etter gode skoleresultater hos mange elever i norsk skole. Gutter underpresterer i mange sammenhenger. Men det fins naturligvis store, regionale forskjeller. En lærerkollega 367 359 Et eksempel: For få år sia valgte Fremskrittspartiet ei røff holdning overfor hele Nord-Norge. Nord-Norge var ulønnsomt og beboerne var trygdemisbrukere. Nesten ingen stemte da heller på partiet. Fem år seinere er partiet nesten blitt landsdelens største parti, og kritikken av landsdelen har forstumma. 360 Quentin Skinner (1940 - ) 361 (Hm.) 362 Eksemplet er fra USA i 1776 363 Gundersen 05 364 ibid. 365 Tom Tiller ( - ) 366 Stadig 2005 367 Bjørn Ræder (1961 - ) 95
Page 1 and 2:
Skoleelever, matematikk og den hell
Page 3 and 4:
Sammendrag Denne teksten var opprin
Page 5 and 6:
Kanskje vi må tilbake til bare tav
Page 7 and 8:
Hvordan jeg blev så flink Om kunns
Page 9 and 10:
Erasmus’ bror er den kloke odelsg
Page 11 and 12:
Norsk skoledebatt - en parodi? Om s
Page 13 and 14:
videregående skole fra 1994, den s
Page 15 and 16:
Testing… Presentasjon av TIMSS, p
Page 17 and 18:
I TIMSS 2003 ble bare de to første
Page 19 and 20:
Matematisk kompetanse: Evne til å
Page 21 and 22:
Forutsetninger og generelle resulta
Page 23 and 24:
fra en norsk elev 49 som nylig har
Page 25 and 26:
ønske om å ta konsekvensene av de
Page 27 and 28:
Holdninger 73 Det er naturligvis va
Page 29 and 30:
har ingen sammenheng med skoleprest
Page 31 and 32:
land fungerer metodene som gode og
Page 33 and 34:
Det blir generelt sett stilt lite k
Page 35 and 36:
ikke absolutte. Og relativt sett ka
Page 37 and 38:
Bakgrunnsmateriale Historier Gode,
Page 39 and 40:
Blaise Pascal 134 var født i 1623
Page 41 and 42:
eviste i ettertid at de fleste stem
Page 43 and 44: David Kunszenti-Kovacs 157 (1984 -
Page 45 and 46: Begavete studenter Om begavete stud
Page 47 and 48: • Og undervisning som griper tak
Page 49 and 50: En psykologisk undersøkelse 182 fr
Page 51 and 52: arbeide videre med matematikk oppga
Page 53 and 54: olympiadens ultimate slagord: Det v
Page 55 and 56: metoder som ikke er så ulike: Fors
Page 57 and 58: det operasjonelle. Vi kunne kalle d
Page 59 and 60: TIMSS og videostudier av undervisni
Page 61 and 62: En undervisningstime i Japan er næ
Page 63 and 64: ulike problemtyper og formulere ell
Page 65 and 66: Hva er egentlig realfaglig kompetan
Page 67 and 68: studenter, til og med i realfaglige
Page 69 and 70: debatten er forholdet mellom viten
Page 71 and 72: metafysikk - og matematikk. Derved
Page 73 and 74: verket er aha-opplevelsen der det h
Page 75 and 76: utfyller bildet: Spørsmålet om an
Page 77 and 78: Bakgrunnsfaktorer Om bakgrunnsfakto
Page 79 and 80: Det fins et godt eksempel på matem
Page 81 and 82: substans” som den kvinnelige. Og
Page 83 and 84: lærertetthet og lærertyper og und
Page 85 and 86: elever foretrekker oppskriftsunderv
Page 87 and 88: matematikkoppgaver på et visst niv
Page 89 and 90: statikk. Fra Sveits kjenner vi Bern
Page 91 and 92: være, gjør at viktige synspunkter
Page 93: synspunktet. Men de som har villet
Page 97 and 98: Et annet aspekt ved matematikkfaget
Page 99 and 100: av at motivasjon gjennom blant anne
Page 101 and 102: mye som tyder på at naturfagene re
Page 103 and 104: Suksess 381 Etter denne lange - og
Page 105 and 106: Tabell 3: TIMSS 2003 - Hjemmet Alle
Page 107 and 108: de bruker mer tid på å forklare s
Page 109 and 110: Tabell 4: TIMSS 2003 - Lekser Lekse
Page 111 and 112: A n t a l l 700 600 500 400 300 200
Page 113 and 114: mor og far har høgskole/universite
Page 115 and 116: arbeider med matematikk, kontroller
Page 117 and 118: standardavvik over snittet. De høg
Page 119 and 120: Vi ser dessuten at det er overvekt
Page 121 and 122: Blant utvalget var det påfallende
Page 123 and 124: Funnene er tilsvarende for far: P r
Page 125 and 126: P r o s e n t 35,0 30,0 25,0 20,0 1
Page 127 and 128: datamaskin til å gjøre skolearbei
Page 129 and 130: Ser vi igjen på snittet, ligger el
Page 131 and 132: Vi ser 423 - som vi har nevnt tidli
Page 133 and 134: Den spesielle grunnskolen velges ik
Page 135 and 136: Tendensene er ikke så klare i forb
Page 137 and 138: Igjen ser vi en grei sammenheng, og
Page 139 and 140: søvne (31,6 %). 90,0 % pugger en d
Page 141 and 142: Den sosiale sida, i alle fall i for
Page 143 and 144: sine meninger 433 , der svaralterna
Page 145 and 146:
• Forandring og sammenheng: Matem
Page 147 and 148:
Ei oppsummering 448 Vi skal nå for
Page 149 and 150:
virksomhetsområder.” 453 Og det
Page 151 and 152:
undersøkelsen. De har planer om la
Page 153 and 154:
Vi ser at korrelasjonen mellom utda
Page 155 and 156:
en klar egenverdi blant dem som lyk
Page 157 and 158:
Det er vanskelig å se noe opprør
Page 159 and 160:
Jeg skal ikke strekke resultatene f
Page 161 and 162:
• Undersøkelsene sier ikke noe o
Page 163 and 164:
Et felles løft for realfagene Løs
Page 165 and 166:
Epilog Likevel, ei optimistisk slut
Page 167 and 168:
[Brousseau 97] G. Brousseau: Theory
Page 169 and 170:
[Hoel 31] Sigurd Hoel: Veien til ve
Page 171 and 172:
[Morgenbladet 06] Pengene snakker (
Page 173:
[Turnbull Server: Galois] http://ww
show all

Jakten på den hellige gral - Matematikk på nett - Nordreisa ...

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?