Jakten på den hellige gral - Matematikk på nett - Nordreisa ...

More documents

Recommendations

Info

dreie seg om drill, om fokus på grunnleggende ferdigheter og tallforståelse og kanskje utsettes tekniske hjelpemidler noe lenger enn i ordinær skole. En matematikkonferanse i 2004 456 gir et slikt inntrykk: • Tradisjonell tavleundervisning • Homogene grupper • Motiverte og utvalgte elever • Hardt arbeid • Sjølstudium • Akselerert pensum • Konkurranse I dette ligger det trekk av en viss konservativ holdning til skole, en konservatisme som vi sannsynligvis ville kunne knytte til oppvekst og hjemmeforhold. Denne konservatismen skal vi se at vi kan kjenne igjen i de to undersøkelsene fra 2003. TIMSS 2003 undersøkte 14-åringer. Når det gjelder vårt utvalg, de 30 eller litt under den beste prosenten, er det ganske overraskende at de ikke ville skilt seg ut på noen tilsvarende måte dersom de hadde prestert det samme i et land som skårer høgt. 28 (93 %) er født i Norge, 55 (92 %) av de 60 foreldra er det. Jenteprosenten er på 43 %. 14-åringene bor i kjernefamilier med få søsken og biologiske foreldre, alle har gått i barnehage, mors utdanning er høg, både relativt og absolutt, og barna har god kunnskap om hva slags utdanning og yrke foreldra har. Sjøl har de planer om høg utdanning. Bakgrunnen kan karakteriseres som en trygg kjernefamilie med godt utstyrte hjem, høg utdanning og sans for litteratur. Elevene har positive holdninger til matematikk, gjør unna lekser på skolen og oppfører seg som mønsterelever i holdninger til skole, fag og lærere. Elevene bruker datamaskin i relativt liten grad, tilsvarende er bruk av TV, video, dataspill og internett under gjennomsnittet. PISA 2003 undersøkte 16-åringer. Og i motsetning til i TIMSS ville den beste norske prosenten skilt seg klart ut i alle land og vært blant de 2 – 3 % beste. Jenteandelen har sunket til 33 %, men ellers stemmer inntrykkene fra PISA på alle punkt med TIMSS. PISA-elevene svarer – i forhold til bøker – at de er glade i å lese. Og foreldras yrker er det vi godt kan kalle tradisjonelle, med et stort innslag av omsorgsyrker innen utdanning og helse, særlig for mødrenes del. Elevene har ikke betalt jobb ved sia av skole, et særtrekk i forhold til hele 456 ICME 04 150
undersøkelsen. De har planer om lang utdanning. Elevene har positive holdninger til matematikk, gjør unna lekser på skolen og oppfører seg som mønsterelever i holdninger til skole, fag, lærere. De har gode strategier for å lære matematikk, de er konkurranseinnstilt og vil gjerne være best, de kommer ikke for seint på skolen, er veltilpassa, sikre på seg sjøl og sikre på matematikkunnskapene. Holdningene til moderne medier er som blant TIMSSelevene litt reservert. TIMSS og PISA gir både ulike og like svar: For Norges del gir TIMSS dårligere resultater. Eller – for å snu det på hodet: TIMSS gir bedre resultater i andre land. Mange svar vi får – bortsett fra faktaopplysninger som kjønn, alder, yrker osv. – er relative slik at hvis det skjer noe radikalt med andre land i forhold til Norge, vil Norge ha blitt ”dårligere”, uten å nødvendigvis ha blitt det absolutt. I internasjonal sammenheng skiller ikke 14-åringene seg ut, ikke en gang de beste. Og TIMSS-undersøkelsene understreker dette poenget. Norske elever er kanskje slow starters. Årsakene kan ligge i skolesystemet og i undervisninga i de første skoleåra. Ungdomstrinnet retter opp noe av dette inntrykket, i alle fall blir de beste i norsk skole riktig gode. Blant de yngste er de beste jentene nesten like gode som guttene i matematikk, seinere blir de gode guttene i overvekt. Ellers fungerer altså TIMSS som en klar bekreftelse på at tendensene for de 30 beste i PISA er korrekte. Nå er det vanskelig – som tidligere nevnt – å avgjøre om de årsakssammenhengene jeg setter opp, går rett vei: Hva som er årsak, hva som er virkning eller om årsak og virkning påvirker hverandre dialektisk, gir ikke undersøkelsen svar på. Så jeg skal passe meg vel for å konkludere entydig. Dessuten er det slik at for eksempel noen livsforhold som ser ut til å være betingelse for matematisk begavelse, ikke nødvendigvis fører til at barn blir matematisk begava. Kanskje de i stedet blir lingvister, musikere eller uten noen spesielle fortrinn. 151
Page 1 and 2:
Skoleelever, matematikk og den hell
Page 3 and 4:
Sammendrag Denne teksten var opprin
Page 5 and 6:
Kanskje vi må tilbake til bare tav
Page 7 and 8:
Hvordan jeg blev så flink Om kunns
Page 9 and 10:
Erasmus’ bror er den kloke odelsg
Page 11 and 12:
Norsk skoledebatt - en parodi? Om s
Page 13 and 14:
videregående skole fra 1994, den s
Page 15 and 16:
Testing… Presentasjon av TIMSS, p
Page 17 and 18:
I TIMSS 2003 ble bare de to første
Page 19 and 20:
Matematisk kompetanse: Evne til å
Page 21 and 22:
Forutsetninger og generelle resulta
Page 23 and 24:
fra en norsk elev 49 som nylig har
Page 25 and 26:
ønske om å ta konsekvensene av de
Page 27 and 28:
Holdninger 73 Det er naturligvis va
Page 29 and 30:
har ingen sammenheng med skoleprest
Page 31 and 32:
land fungerer metodene som gode og
Page 33 and 34:
Det blir generelt sett stilt lite k
Page 35 and 36:
ikke absolutte. Og relativt sett ka
Page 37 and 38:
Bakgrunnsmateriale Historier Gode,
Page 39 and 40:
Blaise Pascal 134 var født i 1623
Page 41 and 42:
eviste i ettertid at de fleste stem
Page 43 and 44:
David Kunszenti-Kovacs 157 (1984 -
Page 45 and 46:
Begavete studenter Om begavete stud
Page 47 and 48:
• Og undervisning som griper tak
Page 49 and 50:
En psykologisk undersøkelse 182 fr
Page 51 and 52:
arbeide videre med matematikk oppga
Page 53 and 54:
olympiadens ultimate slagord: Det v
Page 55 and 56:
metoder som ikke er så ulike: Fors
Page 57 and 58:
det operasjonelle. Vi kunne kalle d
Page 59 and 60:
TIMSS og videostudier av undervisni
Page 61 and 62:
En undervisningstime i Japan er næ
Page 63 and 64:
ulike problemtyper og formulere ell
Page 65 and 66:
Hva er egentlig realfaglig kompetan
Page 67 and 68:
studenter, til og med i realfaglige
Page 69 and 70:
debatten er forholdet mellom viten
Page 71 and 72:
metafysikk - og matematikk. Derved
Page 73 and 74:
verket er aha-opplevelsen der det h
Page 75 and 76:
utfyller bildet: Spørsmålet om an
Page 77 and 78:
Bakgrunnsfaktorer Om bakgrunnsfakto
Page 79 and 80:
Det fins et godt eksempel på matem
Page 81 and 82:
substans” som den kvinnelige. Og
Page 83 and 84:
lærertetthet og lærertyper og und
Page 85 and 86:
elever foretrekker oppskriftsunderv
Page 87 and 88:
matematikkoppgaver på et visst niv
Page 89 and 90:
statikk. Fra Sveits kjenner vi Bern
Page 91 and 92:
være, gjør at viktige synspunkter
Page 93 and 94:
synspunktet. Men de som har villet
Page 95 and 96:
ombastiske slutninger. Men det kan
Page 97 and 98:
Et annet aspekt ved matematikkfaget
Page 99 and 100: av at motivasjon gjennom blant anne
Page 101 and 102: mye som tyder på at naturfagene re
Page 103 and 104: Suksess 381 Etter denne lange - og
Page 105 and 106: Tabell 3: TIMSS 2003 - Hjemmet Alle
Page 107 and 108: de bruker mer tid på å forklare s
Page 109 and 110: Tabell 4: TIMSS 2003 - Lekser Lekse
Page 111 and 112: A n t a l l 700 600 500 400 300 200
Page 113 and 114: mor og far har høgskole/universite
Page 115 and 116: arbeider med matematikk, kontroller
Page 117 and 118: standardavvik over snittet. De høg
Page 119 and 120: Vi ser dessuten at det er overvekt
Page 121 and 122: Blant utvalget var det påfallende
Page 123 and 124: Funnene er tilsvarende for far: P r
Page 125 and 126: P r o s e n t 35,0 30,0 25,0 20,0 1
Page 127 and 128: datamaskin til å gjøre skolearbei
Page 129 and 130: Ser vi igjen på snittet, ligger el
Page 131 and 132: Vi ser 423 - som vi har nevnt tidli
Page 133 and 134: Den spesielle grunnskolen velges ik
Page 135 and 136: Tendensene er ikke så klare i forb
Page 137 and 138: Igjen ser vi en grei sammenheng, og
Page 139 and 140: søvne (31,6 %). 90,0 % pugger en d
Page 141 and 142: Den sosiale sida, i alle fall i for
Page 143 and 144: sine meninger 433 , der svaralterna
Page 145 and 146: • Forandring og sammenheng: Matem
Page 147 and 148: Ei oppsummering 448 Vi skal nå for
Page 149: virksomhetsområder.” 453 Og det
Page 153 and 154: Vi ser at korrelasjonen mellom utda
Page 155 and 156: en klar egenverdi blant dem som lyk
Page 157 and 158: Det er vanskelig å se noe opprør
Page 159 and 160: Jeg skal ikke strekke resultatene f
Page 161 and 162: • Undersøkelsene sier ikke noe o
Page 163 and 164: Et felles løft for realfagene Løs
Page 165 and 166: Epilog Likevel, ei optimistisk slut
Page 167 and 168: [Brousseau 97] G. Brousseau: Theory
Page 169 and 170: [Hoel 31] Sigurd Hoel: Veien til ve
Page 171 and 172: [Morgenbladet 06] Pengene snakker (
Page 173: [Turnbull Server: Galois] http://ww
show all

Jakten på den hellige gral - Matematikk på nett - Nordreisa ...

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?