Jakten på den hellige gral - Matematikk på nett - Nordreisa ...

More documents

Recommendations

Info

år da L97 blei gjennomført, og starta dermed heller ikke på skolen som 6-åringer. De hadde med seg 3 skoleår etter M87, deretter hoppa de over 4. klasse og tok 5. – 10. klasse etter den nye læreplanen. Det er mulig at denne bakgrunnen skiller dem noe ut fra TIMSS 2003elevene og dessuten fra dagens elever i grunnskolen: Det er først i 2007 det første kullet som har gjennomført hele den 10-årige planen for L97 blir uteksaminert. Så jeg nøyer meg med å bare nevne problemstillinga. Og personlig – utfra min egen erfaring med skifte av læreplaner i skolen – trur jeg ikke forskjellen er så stor som læreplanene skal tilsi: Slagorda fra den generelle delen 395 , for eksempel det integrerte mennesket, har neppe endra elevene nevneverdig i forhold til elever med eldre læreplaner. Dessuten vil ikke læreplanene få store utslag sia begge disse elevgruppene har fått mesteparten av sin skolegang fra L97. Og dessuten var overgangen til L97 egentlig klar fra 1994, da R94 blei gjennomført: Da var elevgruppene i TIMSS og PISA 2003 bare 5 og 7 år gamle. Så jeg mener det er riktig å karakterisere alle som reformelever i R94- og L97-forstand. Elevene i PISA 2003 er statistisk sett de samme som i TIMSS, altså et godt og representativt tverrsnitt av norsk grunnskoleungdom, men det er andre elever. De er målt på samme tid som TIMSS-elevene, men de var på det tidspunktet 2 år eldre. Det betyr som sagt at de har en skolebakgrunn som har benytta læreplanene i L97 to år lengre enn TIMSS-eleven. Og så er de altså ikke minst to år eldre. Testene er forskjellige, se for øvrig beskrivelsene av TIMSS og PISA i tidligere kapitler. Matematikkresultater fra PISA 2003: 4064 elever i 10. klasse fylte ut et ”elevspørreskjema” 396 om seg sjøl. I tillegg gjennomførte de samme elevene blant annet ei matematikkprøve. 395 L97 04 Læreplan for grunnskolen og for den videregående skolen, generell del http://www.utdanningsdirektoratet.no/dav/3E8708931B.pdf 396 Se vedlegg 110
A n t a l l 700 600 500 400 300 200 100 0 760- 799 720- 759 680- 719 Poengsum, matematikk 640- 679 600- 639 560- 599 520- 559 480- 519 Poeng Figur 1: PISA 2003 – Poengsum, matematikk Gjennomsnittskår for Norge var 495, standardavvik 88. Elevene fordeler seg slik på de ulike poengsummene. De 5 % beste hadde 640 – 798 poeng, de neste 611 – 640 poeng og så videre: Tabell 5: PISA 2003 – Poengsum, matematikk 111 440- 479 400- 439 360- 399 320- 359 Elever Poeng Elever Poeng 95-100 % 640-798 45-50 % 484-495 90-95 % 611-640 40-45 % 471-484 85-90 % 591-611 35-40 % 460-471 80-85 % 574-591 30-35 % 448-460 75-80 % 559-574 25-30 % 435-448 70-75 % 545-559 20-25 % 420-435 65-70 % 531-545 15-20 % 402-420 60-65 % 520-531 10-15 % 381-402 55-60 % 507-520 5-10 % 352-381 50-55 % 495-507 0-5 % 210-352 Vi får fordelinga nedafor når vi ser på de 30 som vi skal studere spesielt. Snittet blant dem er 720 poeng med et standardavvik på 21. Det kan se ut som om noen få skiller seg spesielt ut: Da må vi understreke at poengsummene ikke må tas helt bokstavelig. Trass i en gjennomsnittberegning, har ulike elever fått ulike hefter av ulik vanskegrad, slik at det er litt komplisert å slå fast at de to beste er til de grader mye bedre enn de andre. 280- 319 240- 279 200- 239
Page 1 and 2:
Skoleelever, matematikk og den hell
Page 3 and 4:
Sammendrag Denne teksten var opprin
Page 5 and 6:
Kanskje vi må tilbake til bare tav
Page 7 and 8:
Hvordan jeg blev så flink Om kunns
Page 9 and 10:
Erasmus’ bror er den kloke odelsg
Page 11 and 12:
Norsk skoledebatt - en parodi? Om s
Page 13 and 14:
videregående skole fra 1994, den s
Page 15 and 16:
Testing… Presentasjon av TIMSS, p
Page 17 and 18:
I TIMSS 2003 ble bare de to første
Page 19 and 20:
Matematisk kompetanse: Evne til å
Page 21 and 22:
Forutsetninger og generelle resulta
Page 23 and 24:
fra en norsk elev 49 som nylig har
Page 25 and 26:
ønske om å ta konsekvensene av de
Page 27 and 28:
Holdninger 73 Det er naturligvis va
Page 29 and 30:
har ingen sammenheng med skoleprest
Page 31 and 32:
land fungerer metodene som gode og
Page 33 and 34:
Det blir generelt sett stilt lite k
Page 35 and 36:
ikke absolutte. Og relativt sett ka
Page 37 and 38:
Bakgrunnsmateriale Historier Gode,
Page 39 and 40:
Blaise Pascal 134 var født i 1623
Page 41 and 42:
eviste i ettertid at de fleste stem
Page 43 and 44:
David Kunszenti-Kovacs 157 (1984 -
Page 45 and 46:
Begavete studenter Om begavete stud
Page 47 and 48:
• Og undervisning som griper tak
Page 49 and 50:
En psykologisk undersøkelse 182 fr
Page 51 and 52:
arbeide videre med matematikk oppga
Page 53 and 54:
olympiadens ultimate slagord: Det v
Page 55 and 56:
metoder som ikke er så ulike: Fors
Page 57 and 58:
det operasjonelle. Vi kunne kalle d
Page 59 and 60: TIMSS og videostudier av undervisni
Page 61 and 62: En undervisningstime i Japan er næ
Page 63 and 64: ulike problemtyper og formulere ell
Page 65 and 66: Hva er egentlig realfaglig kompetan
Page 67 and 68: studenter, til og med i realfaglige
Page 69 and 70: debatten er forholdet mellom viten
Page 71 and 72: metafysikk - og matematikk. Derved
Page 73 and 74: verket er aha-opplevelsen der det h
Page 75 and 76: utfyller bildet: Spørsmålet om an
Page 77 and 78: Bakgrunnsfaktorer Om bakgrunnsfakto
Page 79 and 80: Det fins et godt eksempel på matem
Page 81 and 82: substans” som den kvinnelige. Og
Page 83 and 84: lærertetthet og lærertyper og und
Page 85 and 86: elever foretrekker oppskriftsunderv
Page 87 and 88: matematikkoppgaver på et visst niv
Page 89 and 90: statikk. Fra Sveits kjenner vi Bern
Page 91 and 92: være, gjør at viktige synspunkter
Page 93 and 94: synspunktet. Men de som har villet
Page 95 and 96: ombastiske slutninger. Men det kan
Page 97 and 98: Et annet aspekt ved matematikkfaget
Page 99 and 100: av at motivasjon gjennom blant anne
Page 101 and 102: mye som tyder på at naturfagene re
Page 103 and 104: Suksess 381 Etter denne lange - og
Page 105 and 106: Tabell 3: TIMSS 2003 - Hjemmet Alle
Page 107 and 108: de bruker mer tid på å forklare s
Page 109: Tabell 4: TIMSS 2003 - Lekser Lekse
Page 113 and 114: mor og far har høgskole/universite
Page 115 and 116: arbeider med matematikk, kontroller
Page 117 and 118: standardavvik over snittet. De høg
Page 119 and 120: Vi ser dessuten at det er overvekt
Page 121 and 122: Blant utvalget var det påfallende
Page 123 and 124: Funnene er tilsvarende for far: P r
Page 125 and 126: P r o s e n t 35,0 30,0 25,0 20,0 1
Page 127 and 128: datamaskin til å gjøre skolearbei
Page 129 and 130: Ser vi igjen på snittet, ligger el
Page 131 and 132: Vi ser 423 - som vi har nevnt tidli
Page 133 and 134: Den spesielle grunnskolen velges ik
Page 135 and 136: Tendensene er ikke så klare i forb
Page 137 and 138: Igjen ser vi en grei sammenheng, og
Page 139 and 140: søvne (31,6 %). 90,0 % pugger en d
Page 141 and 142: Den sosiale sida, i alle fall i for
Page 143 and 144: sine meninger 433 , der svaralterna
Page 145 and 146: • Forandring og sammenheng: Matem
Page 147 and 148: Ei oppsummering 448 Vi skal nå for
Page 149 and 150: virksomhetsområder.” 453 Og det
Page 151 and 152: undersøkelsen. De har planer om la
Page 153 and 154: Vi ser at korrelasjonen mellom utda
Page 155 and 156: en klar egenverdi blant dem som lyk
Page 157 and 158: Det er vanskelig å se noe opprør
Page 159 and 160: Jeg skal ikke strekke resultatene f
Page 161 and 162:
• Undersøkelsene sier ikke noe o
Page 163 and 164:
Et felles løft for realfagene Løs
Page 165 and 166:
Epilog Likevel, ei optimistisk slut
Page 167 and 168:
[Brousseau 97] G. Brousseau: Theory
Page 169 and 170:
[Hoel 31] Sigurd Hoel: Veien til ve
Page 171 and 172:
[Morgenbladet 06] Pengene snakker (
Page 173:
[Turnbull Server: Galois] http://ww
show all

Jakten på den hellige gral - Matematikk på nett - Nordreisa ...

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?