Jakten på den hellige gral - Matematikk på nett - Nordreisa ...

En psykologisk undersøkelse 182 fra USA har tatt for seg 320 ungdommer over en tiårsperiode.
Alle hadde en IQ på over 180. Undersøkelsen hadde som mål å finne ut hva slags potensiale
disse 13-åringene hadde og hvorvidt de klarte å omsette evnene sine i noe fruktbart. Videre
var det et mål å finne ut om det var mulig for for eksempel skolevesenet å hjelpe dem med å
utnytte sine muligheter. Utfra tester blei gruppa delt i tre: De med de klart sterkeste evnene i
matematikk, de med de klart beste verbale evnene og de som ikke utmerka seg mer på det ene
enn på det andre feltet. 183 Disse elevene fikk i stor grad spesielle tilbud i skolen. Et poeng var
å la dem komme raskere gjennom skolegangen enn sine jamnaldrende. Mange tok avanserte
fag, kurs og eksamener (82 %), noen hoppa over klasser (49 %), noen tok kurs på høgere
skoleslag (37 %), noen tok spesielle kurs (44 %), hadde egne lærere (25 %) eller starta på
college tidligere (19 %) enn de egentlig skulle. Og det var en tendens til at gutter hadde mer
hastverk enn jentene. I ettertid er de fleste tilfreds (71 %) med dette økte tempoet, og de
misfornøyde er egentlig misfornøyd med at de ikke fulgte et høgere tempo enn de gjorde. Fra
et norsk ståsted har vi en naturlig skepsis til de sosiale forhold slik akselerert utdanning
påfører elevene. Og spesielt vil vi være skeptisk til at unge gutter – som gjennomsnittlig har
en lavere sosial alder enn jentene – skal gå i klasse med eldre. Men denne undersøkelsen viser
at disse elevene var fornøyd med sin egen sosiale og emosjonelle utvikling. Et annet poeng
vår norske bakgrunn vil holde fram, er at realfaga får en unaturlig stor prosent av ungdom
som gjennomgår denne type utdanning, særlig fordi de humanistiske faga trenger mer
modning og mer tid. Men undersøkelsen fra USA viser at den delen som var relativt sett best i
matematikk, foretrakk matematikk-relaterte studier mens de verbalt sterkeste faktisk foretrakk
humanistiske fag: Enkelteksemplene romma både forfattere og musikere og
musikkprodusenter. Undersøkelsen konkluderte med at disse ungdommene i eksepsjonell grad
tok seg lang utdanning. Da de blei undersøkt som 23-åringer, hadde 12 % allerede doktorgrad
mens over halvparten hadde planlagt det. Og studentene med denne bakgrunnen søkte nesten
uten unntak til de universitetene i USA som har størst prestisje – og kanskje de beste
lærerkreftene. 184 Ellers har disse eleven ”normale” ønsker for livet, bortsett fra at yrket har en
viktig plass, kanskje en viktigere enn for gjennomsnittet av befolkningen. De mannlige og de
med matematisk interesserte var dem som var mest opptatt av et innbringende yrke, av
penger.
182
Lubinski 01
183
Men alle de 320 er naturligvis svært dyktige på begge områdene.
184
Harvard, Stanford, Berkeley og M.I.T. fikk halvparten av de som var registrert som studenter på
doktorgradsnivå.
49