Jakten på den hellige gral - Matematikk på nett - Nordreisa ...

Hva er egentlig realfaglig kompetanse?
Om det spesifikke ved realfagkompetanse, om systemtenkning og loven for alt innen realfag
og samfunnsfag, om overførbar kunnskap, om to kulturer, konflikter mellom realister og
humanister, eksempler på realfaglige, matematiske og filologiske tilnærmingsmåter, om
forenklinger og om renessansemennesket.
239
Kunnskaper i realfag, realfaglig kompetanse, må være knytta til kunnskaper om naturen.
Opplysningstida var viktig for den historiske utvikling av kunnskapene, men også ”de gamle
grekere” hører historia til. Det spennende med verdens samla realfaglige kompetanse er at den
er et byggverk der byggesteinene passer inn i hverandre, og der vi alle er med på å bygge
videre på det samme byggverket når vi utvikler faga. Denne egenskapen er ikke så synlig i de
andre vitenskapene sjøl om vi naturligvis kan hevde at dagens menneskelige væren bygger på
all tilgjengelig kunnskap på alle fagfelt. Kunnskap som sådan er en viktig bestanddel av
dannelsen og utdannelsen. Men hva er egentlig det spesifikt realfaglige?
Mange ser på matematikk som et filosofisk fag uten egentlig tilknytning til den materielle
verden. Utviklinga av et resonnement er aksiomatisk, fra grunnsteiner som ikke bevises, men
der fortsettelsen følger strengt på aksiomene. Et avvikende syn – uttrykt av en
matematikkfilosof – er ganske motsatt: ”The method of mathematics is the analytic method, a
method which, unlike the axiomatic method, does not start from axioms which are given once
and for all and are used to prove any theorem, nor does it proceed forwards from axioms to
theorems, but proceeds backwards from problems to hypothesis.” 240
239 Watterson 91 – Bind 2, side 122
240 Cellucci 02, side 8
65