epistolarum tam ab 10. cal vino quam ad eum - Archive ouverte UNIGE
epistolarum tam ab 10. cal vino quam ad eum - Archive ouverte UNIGE
epistolarum tam ab 10. cal vino quam ad eum - Archive ouverte UNIGE
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
319 EPJSTOLAE 2548—2550 320<br />
3548.<br />
quem reliquis doctiorem existimant, Matthias<br />
CALVINUS MUSCULO.<br />
Narrât quid Francofordiae egerit tarn in ecclesia<br />
Gaïlicana de Valerando Pöttano, <strong>quam</strong> cum Velsio et<br />
ministris Lutheranis. Item quid Argentorati gesserit.<br />
(Ex antographo Ood. Bern. A. 30, fol. 4.)<br />
Ornatissimo viro et Bernensis ecclesiae doctori<br />
fidelissimo D. Wolpgango Musculo fratri et symmystae<br />
observando.<br />
Bern.<br />
5 )<br />
semel pränsus est mecum. Eram titulo reverendus<br />
praeceptor: ille re ipsa discipulus nimium pervioax.<br />
Quum iussisset senatus mecum saltern ante discessum<br />
colloqui, dixerunt sibi non esse tutum, quia<br />
suspicio erat me oaptare disputätionis occasionem, '<br />
se vero homines esse indoctos neque pares <strong>ad</strong> respondendum.<br />
Âccidit paulo post ut in me simul<br />
omnes inciderent. Aggressus sum : dixi mirum esse<br />
quod in re nön dubia tantopere essent perplexjU<br />
fuisse quidem mihi propositum ali<strong>quam</strong> rationem<br />
consensus tentare, verum si non <strong>ad</strong>mitterent me<br />
non esse tarn importunum ut invites capillis traherem.<br />
Exposui quae dicturus fueram, attonitos reddidi,<br />
nisi quod unus in ridiculam vocem erupit: me<br />
illis futurum fuisse numinis divini instar (sic enim<br />
loquutus est) nisi errarem pertinaciter: itaque iam<br />
non licere me pia mente excipere. Tractavi hominem<br />
ut dignus erat, et a suis etiam stomachose explosus<br />
fuit. Asenatu omnia benevolentiae et humanitatis<br />
signa mihi exhibita fuerunt, ut non potuerit<br />
magis honorifice mecum agi.<br />
Argentorati Theobaldum nigrum 6 ) et paucos<br />
alios ex pastoribus vidi. Nam Merbachius, ut facets<br />
S. De profectionis meae successu coram tibi<br />
in reditu narrassem plus <strong>quam</strong> literae ferant, nisi<br />
visum esset eorum ooulis parcere, quibus nomen<br />
m<strong>eum</strong> magis odiosum esse nosti <strong>quam</strong> ut praesentia<br />
sit toler<strong>ab</strong>ilis. In sedandis ecclesiae Gallicanae discordiis<br />
molestissimus l<strong>ab</strong>or, qui nos totis quatuordecim<br />
diebus velut constrictos tenuit. Quum omni<br />
génère supplicii dignus esset Valerandus, l ) clementer<br />
ob certas causas pepercimus eius vitiis. Quod<br />
tarnen unicum pacandae ecclesiae remedium erat,<br />
ministerio se <strong>ab</strong>dicavit, et simul ingenue apud ecclesiam,<br />
licet verbis paulo mitioribus, sumus professi,<br />
<strong>eum</strong> probi pastoris officio non ubique functum<br />
esse. Tr<strong>ad</strong>ucta enim palam vitia fuerant, quibus<br />
si notarer <strong>ab</strong>derem me in aeternas latebras. Coactus<br />
sententiam amplecti non destitit tarnen qua<br />
solet improbitate iactare, se fuisse <strong>ab</strong>solutum.<br />
Interea Velsius, cuius tibi opinor non igno<strong>tam</strong><br />
esse ve8aniam, bidui disputatipne nos exercuit.<br />
Tuebatur liberum arbitrium efc praedestinationem<br />
oppugn<strong>ab</strong>at. 8 ) Quanto cum dedecore atque etiam<br />
totius auditorii ludibrio discesserit homo mira arrogantia<br />
turgidus, ex aliis te scire malo. Quasdam<br />
etiam turbas in ecclesia anglicana composui. 8 ) Denique<br />
uberem quantumvis l<strong>ab</strong>oriosae operae fructum<br />
ex ilia urbe mihi retulisse videor. Ministri germanicae<br />
linguae colloquium m<strong>eum</strong> fugerunt. 4 ) Unus,<br />
2648.1) Heus, quid hie audimus post perlectum indicium N.<br />
2538. Haec certissimime non de electionmn dissidiis dicta<br />
sunt, sed de peculaius fraudibus Pollano escprobratis,<br />
2) In margine lacera: Est qui ante annos Bueerum<br />
in eodem [grenjere disoeptationis cavit.<br />
3) De his nihü in libetto: Brief discourse of the troubles<br />
atFr., übt de anno 1556 tacet (tutor. — In margine Godicis:<br />
ntem Celebris .... ntus.<br />
4) Fresenius (KG. der Bef. in F. p. Ill) autor est,<br />
peregrihos Galvini <strong>ad</strong>ventum celasse usquedum in eo fuerit<br />
ut <strong>ab</strong>iret et testent <strong>ad</strong>ducit den Gegenbericht der Predicanten<br />
§. 64. Ibi vero haec tantum legimus: dass die fremden jmer<br />
der Geschicklichkeit gewesen das sie was sich yngeschickts<br />
unter jnen zugetragen so jnen zur sohand vnd vnglimpff für<br />
vnser Oberkeit vnd Gemein mögen gereichen allzeit in grbs-<br />
ser geheim gehalten. Tum vero. pergunt: Als Calvin den 24.<br />
Sept. widerumb heim zu reisen gesinnet sind den nechsten tag<br />
davor 4 Herren die zum theil der Fremden Patronen waren<br />
in die Gastenstube zusamen komen, nach vns geschickt vnd<br />
erstlich vns ein geschrieben Buch so H. loh. v. Laski gestellet<br />
genant purgatio ministrorum in ecclesiis peregrinis Francofurti<br />
etc. zugestelt mit befehl das zu ersehen vnd zu widerlegen.<br />
Demnach h<strong>ab</strong>en sie weiter angezeigt das H. Joh. Calvin<br />
fürhette den folgenden tag wider heim zu reisen. Nu<br />
wolte er dooh so grob vnd vnfreundlioh nicht sein das er vns<br />
nicht zuvor anspreche vnd gesegnete: da wirs denn leiden<br />
möchten wer er willig daselbst hin zu vns zu komen vnd<br />
were im Eömer, da wartet er auf vnser antwort. Das nu H.<br />
Calvin ein solche saoh durch Personen des Eahts an vns werben<br />
lies vnd in derselben gegenwertigkeit ausrichten wolt,<br />
das must vns wunder ne men vnd machten vns gleich gedanken<br />
es würde ein angelegte sach seyn, g<strong>ab</strong>en derhalben ohn<br />
weiter bedenken diese antwort: 0. were nicht vmb vnsert<br />
willen herkomen vnd wiewol er für einem halben Jar an vns<br />
geschrieben v. sich solches erbotten, hetten wir doch geantwortet<br />
das wir vns nicht versehen das er vmb vnsert willen<br />
herkomen solte. Auch hette er vns nachdem er ankörnen<br />
nicht begrüsset. Derhalben wir jm nicht könnten für ttbel<br />
nemen ob er auch vns vnbesprochen wider heim zöge, als der<br />
vns noch vnbekannt vnd sein eigen geschefft, davon wir kein<br />
Wissens hetten hie auszurichten geh<strong>ab</strong>t hette. Da er <strong>ab</strong>er aus<br />
freundschafft mit vns zu reden begerte möchte er dasselbig<br />
anders als auf diese weise fürgenomen h<strong>ab</strong>en. Mit solcher<br />
antwort h<strong>ab</strong>en wir zwar nicht grossen dank verdient, doch<br />
sind wir darauf beharret, vnd endlich also v. einander geschieden..<br />
Da hat sichs doch begeben das-H. C. mit einem oder zweien<br />
seiner Mitgesellen eben daselbst fürüber gegangen, da wir bei<br />
einander an der thür gestanden vnd vns also angesprochen<br />
vnd freundlich gesegnet hat., .<br />
5) Bitter.<br />
6) Nigri (Schwarte), qui eo tempore senior ministerii<br />
erat.