Prosjekt Arbeidsglede - Helse Midt-Norge

innovasjon kan klassifiseres som en sosial innovasjon, i denne sammenheng inngår
den primært som en administrativ innovasjon, men den kan også delvis sees som en
tjenesteinnovasjon (jf ideen om interne markeder). Den metodiske og delvis den
faglige innfallsvinkel til studien av innovasjonen er inspirert av Pettigrew (1990), som
påpeker viktigheten av å studere innovasjon i fht ’content, context and process’, over
tid. Hva er hemmende og fremmende faktorer og delprosesser på ulike analysenivå?
Hvilke likheter og ulikheter kan observeres på tvers av foretakene mht kontekster og
prosesser, og hvordan har de betydning for innovasjonen underveis og for dens
resultat? Eksempler er forskjeller mht toppledelse, kultur, struktur, relasjoner, interne
endringsagenter, tidligere erfaringer, etc.
C) Arbeidsmiljø forskning: Pilotprosjektet bygger på tidligere forskning og studier om
sykefravær, arbeidslivskvalitet og friskfaktorer (Antonovsky, 1987; Allebeck &
Mastekaasa, 2004; Johnsson, Lugn, & Rexed 2006; Abrahamsson, (red.), 2003);
Roness & Matthiesen, 2002; Svenske tiltak, se Preven www.prevent.no og Dansk
forskning, eks PUMA,
http://www.arbejdsmiljoforskning.dk/Aktuel%20forskning/PUMA.aspx?lang=da , og
Engelbrecht , 2005), samt erfaringer gjort av Sollan i deres praksis. Pilotprosjektet
innebærer også nye grep og erfaringer som kan gi ny kunnskap om arbeidsmiljø,
sykefravær, verktøy og friskfaktorer. Spesielt interessant her er muligheten til å
studere hva som skaper positiv og negativ energi; og om sammenhenger mellom
energi, arbeidsmiljø, livssituasjon, sykefravær og livskvalitet. Er det forskjell på hvem
som klarer å nyttiggjøre seg den økte innsikten om energiskaping og -tapping? Andre
begrep som vil være sentrale i studien er: mening, mestring, identitet, omsorg,
emosjonelt arbeid, læring, involvering og støtte. I tillegg til fagfeltet arbeidsmiljø vil
studien bygge på og søke å bidra innen feltene emosjoner i organisasjon (eks Eide,
2005a og b, 2007), samt positiv organisasjonsatferd og ledelse (eks LØFT-metodikk,
Langslet, 2000; Dutton & Glynn, 2007; Dutton & Sonenshein, 2007).
Nærmere om det praktiske/pragmatiske formål:
toppledelse, m.m. Selv om pilotprosjektet har visse verktøy og overordnet formål antas det derfor at resultatet av
innovasjonen ikke kun avhenger av verktøyets egnethet.
118