Prosjekt Arbeidsglede - Helse Midt-Norge
Prosjekt Arbeidsglede - Helse Midt-Norge
Prosjekt Arbeidsglede - Helse Midt-Norge
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
Studien kan gi ny kunnskap om praktiske tiltak som arbeidsgivere og andre kan<br />
organisere ovenfor langtidssykemeldte medarbeidere. Erfaringene antas å ha<br />
relevans også for andre virksomheter og bransjer nasjonalt og internasjonalt.<br />
Verktøyene som inngår i det praktiske prosjekt antas også å ha relevans for andre<br />
målgrupper, som for eksempel ved forebygging av sykefravær, rekruttering,<br />
endringsprosesser og annet lederarbeid, dette må imidlertid studeres. På sikt så kan<br />
verktøypakken være aktuell som et Gul resepttiltak, noe som bla interesse fra leger<br />
og Arbeids- og inkluderingsdepartementet viser. Den nye velferdsmeldingen<br />
vektlegger tettere oppfølging av sykemeldte. Erfaringer fra dette prosjektet kan gi nye<br />
innspill til ’grep’ ovenfor sykemeldte, og spesielt mht innhold og fokus i<br />
arbeidslivsveiledning og betydningen av å få folk på ”riktig hylle”. I arbeidet med<br />
pragmatisk formål får forskeren en rolle som har likhetstrekk med aksjonsforsker, en<br />
medspiller som deltar med innspill underveis som kan påvirke pilotprosjektet noe.<br />
Det benyttes flere datainnsamlingsmetoder i studien, der ulike metoder og faser i<br />
studien har delvis ulike formål.<br />
4. Forskningsdesign<br />
Ved studier av endringsprosjekter og intervensjonsforsøk kan man velge mellom<br />
ulike forskningsstrategier, for eksempel eksperiment, tverrsnittsdesign (med en eller<br />
noen få målinger i form av survey og/eller kvalitative intervju),<br />
aksjonsforskningsdesign og hermeneutiske design. Alvesson og Sköldberg (1994)<br />
mener det er tre hovedtyper av ambisjoner og sannhetsforståelser som utgjør ett<br />
triangel og hvor et enkelt forskningsprosjekt kan jobbe innenfor en eller noen av de<br />
tre: #1 tradisjonell forklaringsforskning (sentralt i positivismen) med vekt på<br />
korrespondanse og tradisjonelle kvalitetskriterier; #2 praktisk bruk og endring<br />
(sentralt i pragmatiske tilnærminger, ikke minst aksjonsforskning); og #3 oppdage og<br />
konstruere mening og forståelse (sentralt i hermeneutiske tilnærminger). I senere tid<br />
har også sosial konstruksjonisme fått stor innflytelse i samfunnsvitenskapen, hvor<br />
også utvikling av nye begreper sees som viktig, og hvor virkeligheten sees som<br />
sosialt konstruert og hvor språk (diskurs) har en særlig stor betydning.<br />
Studien har valgt å hovedsakelig bruke et hermeneutisk design og formål (Alvesson<br />
& Sköldberg, 1994) hvor mening og forståelse gis første prioritet, sekundært har<br />
119