Prosjekt Arbeidsglede - Helse Midt-Norge

apportskriving til deltakere 13
og annet, som telefoner og samtaler med ledere og sykemeldte i forkant, underveis og
etterkant av veiledning, koordinering av veiledningene, møter med NAV og lignende.
I etterkant av prosjektet har vi utvidet den kvantitative dokumentasjonen til å omfatte
et ”øyeblikksbilde” fra september 2008 av den enkelte medarbeiders situasjon. Se
kapittel 4.6.
3.4.2 Kvalitativ dokumentasjon
Forsker og førsteamanuensis i organisasjon og ledelse ved Handelshøgskolen i Bodø, Dorthe
Eide, har ansvaret for den kvalitative dokumentasjonen. Nærmere informasjon om kvalitativ
dokumentasjon står under avsnittet om følgeforskning i kapittel 4.5.
3.5 Kvalitetssikring
For å sikre kvaliteten i prosjektet så vi på hele arbeidsprosessen for å identifisere mulige
svakheter. Flere av elementene vi beskriver under dette avsnittet er også omtalt i vedlegg 3
risiko-/ konsekvensanalyse til prosjektets prosjektskisse (vedlegg 1).
3.5.1 Arbeidslivsguidene
Aller først var det avgjørende at arbeidslivsguidene skulle få god opplæring og dermed at
veiledningen av sykemeldte medarbeidere skulle være kvalitetssikret på en god måte. For å
bruke kartleggingsverktøyet måtte arbeidslivsguidene være sertifisert i PED6030. I tillegg
gjennomførte Sollan opplæring i sin veiledningsmetodikk med Profråd-verktøyet i bunnen.
Som ledd i NTNU-opplæringen må en ha trent seg på veiledning av tre kandidater før en får
ta eksamen. Vi satte som et minimumskrav at våre arbeidslivsguider skulle trene på minimum
5 kandidater. Våre arbeidslivsguider valgte å trene på 5-20 kandidater hver. Det var
avgjørende at arbeidslivsguidene følte seg trygg og ”fri” i bruk av verktøyet/ metoden. Alle
arbeidslivsguidene hadde erfaring fra tidligere, enten som veileder, rådgiver, coach eller
leder, og hadde derfor en solid plattform å starte på.
13
Rapporten var en oppsummering av veiledningen som den sykemeldte fikk i etterkant. Denne ble kun gitt til
den som ble veiledet.
39