Prosjekt Arbeidsglede - Helse Midt-Norge

prosess med: orden – brudd – rekonstruksjon av orden. Den rekonstruerte orden kan
være å gå tilbake til utgangspunktet, eller det kan være små eller store forskjeller
mellom den nye orden sett opp mot den gamle. Orden er ikke alltid kun at sykkelen
virker eller at vi har lappet på vårt selvbilde. Rekonstruksjon av orden kan være en
mer radikal og dyptgående endring i vår forståelse av oss selv og måte å praktisere
på. Slike radikale eksistensielle endringer skjer nok sjelden. Sterke brudd som
livskriser (som jo skillsmisser, brå død i nær familie, tap av jobb og yrkesanseelse,
kan være) kan være omstendige og føre til sykdom. Men det er mange små og
mellomstore brudd som kan rokke ved vår forståelse og praksis i det daglige eller av
og til. Samtidig vet vi at praksis kan være ’sticky’ (kompleks og vanskelig å endre),
tenk bare på all informasjon om global oppvarming, om hvor farlig det er å røyke,
spise for mye, trimme for lite, etc., vi vet det, men det berører oss ofte ikke nok til å
endre praksis (annet enn kanskje å flikke litt på overflaten).
Forsker kan studere spontane og/eller styrte brudd for eksempel i en organisasjon,
og forsker kan selv forsøke å skape styrte brudd i for eksempel intervjusamtaler. Å
påføre andre brudd kan ha etiske sider som bør tas alvorlig. I dette
forskningsprosjektet kan verktøyene med diverse tester og påfølgende planlagte
veiledninger skape små eller store brudd, som kan bidra til ny erkjennelse og
endring. Erfaringer så langt med prosjektet, er at for noen av de sykemeldte kan selv
det å bli spurt om å delta i prosjektet representere små brudd. For eksempel, ’hvorfor
spør dere meg om å delta i prosjektet?’; ’mener dere at jeg ikke har arbeidsglede’,
’tror dere ikke at jeg blir frisk og kommer tilbake på jobb?’. For noen kan dette skape
så stor usikkerhet at de avviser å bli med i pilotprosjektet. For andre kan det skape
en positiv nysgjerrighet eller mer informasjon kan gi trygghet nok til å våge å bli med.
Hvordan opplever de involverte informantene ulike brudd, og påfølgende prosesser?
Her er særlig prosjektdeltakernes (sykemeldtes) opplevelser og erfaringer viktige.
5. Forskningsmetode, utvalg og analyse
Hoved-informantene i studien er medarbeidere/sykemeldte (A) som deltar,
medarbeidernes nærmeste leder (B) og guidene (C). I tillegg er følgende informanter:
D) ledere med langtidssykemeldte som valgte å ikke melde inn deltakere, samt E)
ymse andre med interessant kobling til pilotprosjektet slik som prosjekteier,
personalsjefer, tillitsvalgte, Sollan konsulentene, NAV, og HMS/
123