Prosjekt Arbeidsglede - Helse Midt-Norge

Det som tas for gitt skaper utfordringer ikke bare for mennesket selv, men også for
forsker. Heidegger (i Dreyfus, 19919) foreslår at det er to hovedtyper av tilslørethet
som krever ulike metoder: 1) når det gjelder det mer naturlige tatt for gitte, så
anbefaler han hverdagens hermeneutikk, der formålet er å forstå praksiser, diskurser
og aspekt i hverdagen som praktikeren har blitt blind for og dveler i. Man antar at
mennesker er hermeneutiske selvfortolkende individer som deltar i meningsfulle
praksiser og i meningskonstruksjon. Ved å bevege seg i den hermeneutiske sirkel
(spiral), mellom del-helhet, kan man oppnå økt bevissthet og erkjennelse også om
det som man vanligvis tar for gitt, dveler i og ikke legger merke til. 2)
Mistenksomhetens hermeneutikk, er særlig aktuell når ’sannheten’ om en selv
skjules, eller når det er sider som ønskes holdt skjult av en selv eller andre. Da
starter man som i metode 1, men går videre ved å fremkalle brudd. En kan si det er
en mer voldelig tilnærming, der en stiller kritiske spørsmål ved personens eksistens,
antagelser, praksis, forståelser, etc.
I tillegg finnes en tredje hermeneutisk metode som ansees som nyttig i dette
prosjektet, dvs. narrativ hermeneutikk, hvor språk og menneskenes egne fortellinger
er viktige verktøy (Polkinghorne, 1988; Flyvbjerg, 1991).
Bruddene kan være mulige ’døråpnere’: Brudd kan være spontane eller styrte, de
kan være fysiske brudd eller brudd på antagelser, verdier, identiteter, mening,
samhandling, etc., og brudd kan være svake eller sterke (Eide, 2007). Brudd er ikke
kun at noe slutter å fungere, det avhenger også av en etablert familiaritet (Nicolini,
Gherardi og Yanow, 2003). Brudd skaper gjerne uorden, sterke emosjoner, og
kognitiv dissonans, og handlingene stopper opp, eller endres. For eksempel, når
sykkelen bryter sammen da kan man verken fortsette å sykle (aktivitet) eller være en
syklist (identitet), en må kanskje begynne å gå eller reparere isteden. Dette skiftet
påkaller en annen væren i verden, annen identitet, annen kunnskap,
handling/samhandling, etc. Når bruddene er eksistensielle (identitet, mening i arbeid
og tilværelsen), er de gjerne sterke. Vell så viktig som selve bruddet er hva som skjer
etter brudd. Hvordan blir brudd satt ord på og bearbeidet? Hva fører bruddet til?
Bruddet er i seg selv ikke nok for å sikre reel læring eller positiv læring (Eide, 2007).
Brudd kan føre til negativ læring eller skape mye ubehag for de som berøres uten at
det kommer noe konstruktivt ut av dem. Når brudd er involvert, kan en tenke seg en
122