Prosjekt Arbeidsglede - Helse Midt-Norge

’tilskuerens’ og fagpersonens ’blikk’, med innspill om ting som kanskje kan bidra til at
det praktiske prosjektet kan lære under veis. Men sees de to rollene endringsagent
og forsker/evaluator (Lindøe, 2002) opp mot hverandre, så er forsker rollen den
dominerende.
Et hovedformål i hermeneutisk design er å utvikle økt forståelse/kunnskap og nye
begreper basert på involverte aktørers erfaringer og meningsskapingsprosesser, der
en prøver å se og forstå mennesker som hele vesen situert i tid, kontekster og
relasjoner (med andre, ting og seg selv). Kontinuerlig tilblivelse (becoming),
erfaringer, brudd, erkjennelse, meningsskaping, del-helhets forståelser, og
handling/samhandling er viktige dimensjoner (Heidegger, 1927/1996; Eide &
Lindberg, 2006). Både pilotprosjektet og forskningen legger til grunn et holistisk syn
på menneske. I tillegg til den fysiske, psykiske og sosiale/relasjonelle forståelsen av
menneske, helse og arbeidsmiljø, inkluderes det eksistensielle – meningsaspektet
(Heidegger, 1927/1996; Fromm, 1992; Frankl, 1994; Nordenfeldt, 2001). Heidegger
gir viktige bidrag til forståelsen av det mer helhetlige, situerte eksistensielle
mennesket, bla kan han hjelpe oss å forstå sammenheng mellom emosjoner,
forståelse, erkjennelse og praksis. Hverdagens hermeneutikk bidrar vanligvis til at vi
blir absorbert inn i de praksiser og kontekster vi er en del av, noe som gjør at praksis
i stor grad blir kroppsliggjort, taus og tatt for gitt. I dette ligger både visse perspektiver
på hva vi ser, kan, gjør, føler, verdsetter versus ikke, i tillegg fører det gjerne til at vi
blir ’blinde’ for mye av det vi gjør og kan. Diskurs og brudd kan bidra til økt bevissthet
og praksisendring. Heidegger (1927) hevdet at vi utvikler bla identitet, mening og
kunnskap ut fra hva vi holder på med og bryr oss om. Hverdagen domineres gjerne
av mer absorbert tilsløret praksis, og i mindre grad refleksjon over handling. Han var
skeptisk til den mer isolerte kognitive refleksjon, som gjerne har hatt stor status i
andre tilnærminger. Dette betyr ikke at det aldri skjer eller kan være svært viktig å
sette ord på og reflektere over handling. Videre var han bekymret for hvordan
hverdagens prosjekter kan ta styringen på oss, slik at vi kan bli ’blindet’,
fremmedgjort eller på andre måter hindret i å nå våre potensialer (heri ligger en
frigjøring). I iveren etter å bry oss om andre, ting og handlinger, kan vi glemme å ta
vare på oss selv og utvikle oss selv i ønsket retning.
121