Prognosemetoder – en oversikt - Telenor

More documents

Recommendations

Info

10 De trafikkprognosene som lages, gir grunnlag for - dimensjonering av fjernsentralene - dimensjonering av kapasiten i nettet - planlegging av nettstrukturen. Dimensjonering av kapasiteten i nettet gir underlag for bestilling av transmisjonsutstyr og legging av kabler i nettet. Det lages prognoser for det transmisjonsutstyret som skal bestilles de nærmeste 5 årene. Dette kalles disponeringsplan. Nærnett Prinsippene for utbygging av nærnettet er i hovedtrekk de samme som for utbygging av fjernnettet. Det er imidlertid mulig å gå mer detaljert fram. Vi har tidligere vist at Televerket har en rekke forskjellige tjenestenett. Det som er svært viktig å være klar over, er at når Televerket bygger ut transmisjonsveier i nærnettet, så skal disse ha kapasitet til å dekke trafikken i de ulike tjenestenettene. For å tydeliggjøre dette, innføres nå et nytt begrep – transportnettet – istedenfor nærnettet. Som underlag for å dimensjonere dette nettet, må det lages prognoser for - trafikk i telefoninettet - trafikk i datapaknettet - trafikk i datexnettet - trafikk i mobiltelefonnettet (NMT 450 og NMT 900) - trafikk i det nye mobiltelefonnettet (GSM) for Tele-mobil og NetCom - trafikk i personsøkernettet - trafikk i ISDN - trafikk med bredbåndsoverføring - antall digitale abonnement - antall samband til NRK - diverse entrepriseetterspørsel, eksempelvis for kabel-TV-selskaper. De prognosene som lages her, er alle på enkelte strekninger i transportnettet. Anta at det er behov for bredbånds- eller høyhastighetsoverføring mellom to bedrifter A og B i Oslo-området for overføring mellom de lokale datanett i bedriftene. For å få overført denne informasjonen er det nødvendig å bygge ut en relativt høy kapasitet på et sett strekninger for å komme fra bedrift A til bedrift B. Det må altså lages prognoser for denne type trafikk på alle delstrekninger i transportnettet. På samme måte må det lages trafikkprognoser for de øvrige tjenestenettene. På grunnlag av disse trafikkprognosene, kan så kapasiteten på de enkelte strekninger i transportnettet beregnes. Dermed beregnes også strukturen på nettet. Strukturen vil i hovedsak være basert på strukturen i telenettet, da den dominerende delen av trafikken går i dette nettet. På grunnlag av trafikkprognosene bestemmes videre antall optiske fibrer som legges ned på de enkelte strekninger. Nedlegging av fibrer vil alltid være basert på svært langsiktige prognoser. Som for fjernnettet, planlegges så det transmisjonsutstyret som skal brukes de neste 5 år. Det er dette som kalles disponeringsplan. I strukturen i transportnettet er det også innebygd en sikkerhet. I kapittel 2.11 er det vist hvorledes nettstrukturen i Osloregionen er. Der framgår det at det er forbindelse mellom hver endesentral og hver gruppesentral. Dette skulle en tro betyr svært stor sikkerhet i nærnettet. Det er imidlertid en kjensgjerning at svært mange av disse overføringsveiene går i de samme fysiske kanalene. Dette betyr at dersom en kanal kuttes eksempelvis på grunn av graving, vil alle overføringsveier i denne kanalen lammes. Derfor er det laget en reserveveisplan i Oslo-regionen. Denne planen, som nå er gjennomført, ivaretar påliteligheten i nettet ut fra kravet om at enhver overføringsvei mellom to endesentraler i nærnettet alltid skal ha to uavhengige fysiske forbindelser(kanaler). Nettet er også dimensjonert slik at det har like stor kapasitet på reserveveiene som på de ordinær veiene. Aksessnettet Den nedre delen av nettet kalles aksessnettet eller lokalnettet. Dette nettet har til nå blitt bygd ut som en trestruktur. I den senere tid har det blitt utbygd utskutte abonnenttrinn. Dette betyr populært sagt at en del av sentralen er plassert desentralt, slik at svitsjing og konsentrasjon av trafikken kan gjøres lengre ute i nettet. Med svitsjing menes mulighet for å sende trafikken eller samtalene ulike veier avhengig av adressen på trafikken (samtalen). Med konsentrasjon av trafikken menes et prinsipp som er gjeldende under dimensjoneringen av hele nettet: Nettet dimensjoneres ut fra forventet antall for samtaler som går der, med en minimal mulighet for sperr. Når de enkelte linjer fra abonnentene (abonnentlinjer) kommer opp til en konsentrator eller et utskutt abonnenttrinn, vil disse nettkomponentene videre oppover i nettet ha en lavere kapasitet enn summen av kapasiteten av abonnentlinjene, fordi det ikke kan regnes med at alle abonnentene ringer samtidig. Lengre ned i nettet vil vi ikke ha mer konsentrasjon eller svitsjing av trafikken. Det vil imidlertid fortsatt være en trestruktur. Det har vist seg naturlig å legge mange av abonnentkablene i samme grøfter eller kanaler på vei mot den enkelte abonnent. Istedenfor å bruke en stor mengde enkeltkabler brukes en koaksialkabel eller en parkabel som legges ned i grøften eller kanalen. På spesielle punkter der det er hensiktsmessig deles så kabelen opp ved bruk av en hovedfordeler til mindre kabler som går i ulike retninger. Det samme gjøres så lengre ned i nettet ved bruk av en endefordeler. Det er i ferd med å bli lagt en ny infrastruktur i aksessnettet i tettbygde områder. Istedenfor trestruktur fra endesentral og nedover i nettet, vil det i mange tettbygde områder bli lagt fiberkabler i ringstruktur med endesentral, utskutte abonnenttrinn og transmisjonsutstyr i enkelte punkter i ringen. Fra hvert av disse punktene, som er kalt tjenestetilknytningspunkt, går det så en trestruktur ut mot abonnentene. Fordelen med en fiberring er mange. For det første føres det større kapasitet lengre ned i nettet, med tilhørende muligheter for desentral svitsjing og trafikk-konsentrasjon. Dernest blir det større pålitelighet fordi trafikken kan føres to uavhengige veier til endesentralen. Ny teknikk benyttes lengre ned i nettet, noe som fører til at det er lettere å tilby overføring av bredbåndstrafikk til og fra større kunder. Vi har allerede omtalt trafikk-konsentrasjon. Uten å gå detaljert inn på dimensjoneringen, så dimensjoneres de enkelte strekninger etter statistiske prinsipper. Input til dimensjoneringen er hvor mange abonnenter som vil være lokalisert i de enkelte områdene og de behov de enkelte abonnentene har. Siden lokalnettet ikke utvides hver gang det skjer tilvekst av kunder, må det lages prognoser for både abonnenttilveksten og trafikktilveksten i løpet av en periode. Det er disse prognosene som brukes som underlag for aksessnettutbyggingen. For hvert enkelt sentralområde lages det prognoser for abonnenttilveksten. Her skilles det mellom privat abonnement og forretningsabonnement, som er abonne-
ment fra bedrifter. I tillegg er det viktig å skille ulike forretningsabonnement – spesielt der det er hussentraler med ulike antall linjer. Det er den senere tid blitt vanskeligere å lage abonnementsprognoser. Dette skyldes flere faktorer. Spesielt kan nevnes at det på grunn av den økonomiske situasjonen skjer svært mange oppsigelser av abonnement. Dette er oppsigelser både fra abonnenten selv og oppsigelser av Televerket fordi abonnenten ikke har betalt. Dette gjør det vanskeligere å lage prognoser. Det må derfor lages prognoser for brutto tilgang på abonnement og på avgang av abonnement for å finne fram til prognoser for netto abonnementstilgang. For mindre sentralområder vil bevegelsen i abonnement også ha betydning – ikke bare netto-tilveksten. Med andre ord er det viktig å kjenne til hvilke abonnement som sies opp og hvilke som kommer som tilvekst. Abonnentene har også ulikt trafikkmønster. Store hussentraler vil pr linje generere mer trafikk enn private abonnenter. Dette må det tas hensyn til i trafikkprognosene. I tillegg må det lages prognoser for spesiell høyhastighetstrafikk fra ulike forretningsabonnenter. Stort sett lages 2 Mbit/s prognoser for denne trafikken. Summen av prognosene for 2 Mbit/s og for den ordinære trafikken gir da underlag for dimensjonering av aksessnettet. I tillegg vil det bli tatt med spesielle bredbåndsbehov; dette gjelder spesielt i fiberringene. 2.13 EUs innkjøpsdirektiver Inngåelse av EØS-avtalen vil innebære endring i de offentlige innkjøpsregler. Dette vil føre til større konkurranse og lavere priser for Televerket på større anbud. EUs direktiver vil åpne proteksjonistiske markeder i Europa og gi norsk industri nye muligheter. På den annen side vil hjemmemarkedet åpnes for en mer omfattende konkurranse, hvilket kan være en ulempe. For telekommunikasjonsutstyr er det en terskelverdi på 600 000 ECU (ca 5 mill kr). For anleggssektoren er terskelverdien ca 40 mill kr. Alle offentlige innkjøp med pris over de gitte terskelverdier skal legges ut på anbud i databasen Tender Electronic Daily. Det stilles også krav til forhåndskunngjøring i Europa om kommende anskaffelser. Det skal lages 12 måneders prognoser på volumet av utstyr som skal anskaffes. Dette betinger et utvidet prog- noseopplegg fra fagenheter, regioner og divisjoner i Telegruppen. 3 Kvalitative og kvantitative prognosemodeller 3.1 Bruk av kvalitative og kvantitative prognosemodeller I denne artikkelen legges hovedvekten på de kvantitative prognosemodeller. Det er prognosemodeller som tar utgangspunkt i historiske data i form av observasjoner som er observert over et gitt tidsrom. Ut fra disse observasjonene kan det så ved matematiske/statistiske modeller (kvantitative modeller) lages framskrivninger for utviklingen. Dette blir da prognosene. Det finnes en rekke ulike kvantitative prognosemodeller som kan benyttes. Av de mest kjente modeller nevnes: - Regresjonsmodeller - Glattingsmodeller (Brown, Holt og Holt-Winters modeller) - Tidsrekkemodeller - Kalmanfiltermodeller - Metningsmodeller. I flere av modellene kan det tas med forklaringsvariable. Disse modeller er nærmere beskrevet senere i artikkelen. I en del tilfeller mangler en data eller observasjoner, noe som gjør at det ikke er mulig å bruke kvantitative prognosemodeller. Det kan eksempelvis være i de tilfeller at en ny tjeneste introduseres. Da vil det ikke være mulig å benytte kvantitative prognosemodeller, men isteden kan mer subjektive metoder benyttes. Prognosemodeller som hovedsakelig er basert på subjektive vurderinger kalles kvalitative prognosemodeller. Det finnes flere typer kvalitative prognosemodeller. Metodene har et analytisk utgangspunkt, selv om datagrunnlaget er spinkelt. De mest kjente kvalitative prognosemodeller er: - Ekspertundersøkelser - Delphimetoden - Scenariometoden - Analogimetoden - Markedsundersøkelser. Det vil i det følgende bli gitt en kort beskrivelse av disse metodene. 3.2 Ekspertundersøkelser Når det ikke eksisterer data, utviklingstrender eller annen kvantitativ informasjon som underlag for prognosene, vil en prognoseansvarlig selv ha ansvaret for å foreta en subjektiv vurdering for å få fram resultater. I en slik situasjon vil vedkommende i mange tilfeller ønske bistand fra andre eksperter for å få deres synspunkter. Dette kan gjøres mer eller mindre tilfeldig ved at det tas kontakt i de nærmeste omgivelser, eller det kan gjøres mer systematisk. Dersom en prognoseansvarlig plukker ut et sett med eksperter og han systematisk framlegger problemstillingen på samme måte, gjerne med et sett gjennomarbeidede spørreskjemaer, så kalles dette en ekspertundersøkelse. Ekspertenes svar vil dermed være selve prognosegrunnlaget. 3.3 Delphimetoden Delphimetoden er en raffinering av ekspertundersøkelse. Navnet Delphi kommer fra oraklet i Delphi som er kjent fra oldtidens Hellas, der oraklet ble oppsøkt og hvor det gav spådommer som var mer eller mindre vel funderte. I Delphimetoden velges det ut et større sett med eksperter. En del av ekspertene skal være spesialister innenfor det aktuelle fagområdet, men mange eksperter kan være spesialister innen fagområder som ikke representerer det området som skal analyseres. I undersøkelser som Televerket har gjennomført for å kartlegge etterspørselen etter nye teletjenester og nye applikasjoner, har en del av ekspertene blitt valgt fra Televerket, men ikke en ubetydelig del av ekspertene har kommet fra andre områder. Delphimetoden går ut på å gjøre et grundig forarbeid før kartleggingen foretas. Det må klargjøres hvilke forutsetninger som er til stede. Skal det lages prognoser om utviklingen av en spesiell teletjeneste, bør denne beskrives på best mulig måte, både med hensyn til teknisk kvalitet, med hensyn til utforming og design og med hensyn til mulige applikasjoner. Om mulig bør det også gjøres vurderinger med hensyn til prisintervall. Deretter kan det utformes et spørreskjema til bruk i Delphiundersøkelsen. Dette spørreskjemaet bør være godt gjennomarbeidet. Aktuelle spørsmål i en Delphiundersøkelse er forventet introduksjonstidspunkt for en ny tjeneste og forventet utvikling av etterspørselen etter tjenesten. I figur 3.1 er det som eksempel 11
Page 2 and 3: Innhold TEMA: Introduksjon, Kjell S
Page 5 and 6: 1 Utvikling av prognosearbeidet i T
Page 7 and 8: - Prognoser for vanlig telefonabonn
Page 9: De økonomiske beregninger som ligg
Page 13 and 14: Tele-hjemmearbeid Kommunikasjon mel
Page 15 and 16: observasjoner, fordi det er en ny t
Page 17 and 18: 1.nyttårsdag (x 10 000) 400 350 30
Page 19 and 20: 20 dere med antall abonnenter. niv
Page 21 and 22: Indeks 220 200 180 160 140 120 100
Page 23 and 24: menes at det statistisk ikke er tro
Page 25 and 26: klassiske prognosemetoden i den fø
Page 27 and 28: Tabell 6.3 Tidsrekker med forskjell
Page 29 and 30: 38 7.3 Enkel modellbygging Utgangsp
Page 31 and 32: Når vi bruker minste kvadraters me
Page 33 and 34: e t 0 99.9 Figur 7.13 Plott av resi
Page 35 and 36: 58 53 48 43 38 33 28 1 0.5 0 -0.5 -
Page 37 and 38: sjonene eller utviklingen til y. Va
Page 39 and 40: det kommunisere med. Dermed blir tj
Page 41 and 42: 1 og ved t med (1 - b) og summerer
Page 43 and 44: i etterspørselen i påfølgende m
Page 45 and 46: aggregerte prognosen er riktig. Ned
Page 47 and 48: prognosene vil med sikkerhet ikke v
Page 49 and 50: skyld, er lite, vil det også være
Page 51: Ed: O D Anderson. Amsterdam, North
Page 54 and 55: 54 Diverse enkeltpersoner 16 Televe
Page 56 and 57: Figur 3.3 Innhenting av informasjon
Page 58 and 59: 58 Selvbetjening over telenettet Tj
Page 60 and 61:
60 Det kan være vanskelig med noen
Page 62 and 63:
62 I TITAN-prosjektet ble det foret
Page 64 and 65:
64 Prosentandel av husstander 25 20
Page 66 and 67:
66 I N E T T E T Annullerte bestill
Page 68 and 69:
(x 100) 22 17 12 68 7 2 -3 01/87 +
Page 70 and 71:
periodene, skyldes at dette skjules
Page 72 and 73:
72 “givende” sentralen til den
Page 74 and 75:
74 spesielt er opptatt av forklarin
Page 76 and 77:
001.18:621.39 76 Glattingsmodeller
Page 78 and 79:
78 Tabell 2 De opprinnelige sesongo
Page 80 and 81:
80 0.025 0.02 0.015 0.01 0.005 y' t
Page 82 and 83:
Tabell 3 Holts metode 82 År t Anta
Page 84 and 85:
Tabell 5 Hvordan Holt-Winters addit
Page 86 and 87:
(x 100) 20 15 10 86 5 0 antall abon
Page 88 and 89:
Abonnement 540 520 500 480 460 88 n
Page 90 and 91:
90 ingsprosedyre som skal iterere s
Page 92 and 93:
92 forbedringer av modellen. Plott
Page 94 and 95:
94 Vi ser av (5.12) at variansen ti
Page 96 and 97:
96 Figur 7.2 Residualer fra lineær
Page 98 and 99:
98 Tabellen viser at alle parameter
Page 100 and 101:
disse til å lage prognoser med. So
Page 102 and 103:
102 16 Bøe, J, Stordahl, K. Teller
Page 104 and 105:
200 180 160 140 120 100 80 60 40 Fi
Page 106 and 107:
106 1 0.8 0.6 0.4 0.2 0 1 0.8 0.6 0
Page 108 and 109:
108 Tabell 2 viser de historiske da
Page 110 and 111:
001.18:621.39 110 Box-Jenkins metod
Page 112 and 113:
Standardavvik 600 550 500 450 400 S
Page 114 and 115:
114 AR-parametre og q MA-parametre
Page 116 and 117:
116 Figur 13 Autokorrelasjonsfunksj
Page 118 and 119:
118 Korrelasjonsverdi Vi ser av fig
Page 120 and 121:
120 Aksepter hypotesen om at parame
Page 122 and 123:
Residualer 0.4 0.3 0.2 0.1 122 0 -0
Page 124 and 125:
124 Referanser 1 Stordahl, K, Hjelk
Page 126 and 127:
Tabell 1 Volum tellerskritt, abonne
Page 128 and 129:
128 Tabell 3a Prognose fra modell b
Page 130 and 131:
Page 132 and 133:
Page 134 and 135:
001.18:621.39 134 Prognoser for abo
Page 136 and 137:
136 Tabell 3 Analyse av støyledden
Page 138 and 139:
138 Tabell 5 Utskrift av prognosepr
Page 140 and 141:
vi ikke diskutere her. Poenget er
Page 142 and 143:
142 prognosen. Da “beskjæres”
Page 144 and 145:
144 7 Stordahl, K. Prognosemetoder:
Page 146 and 147:
Tabell 1 Oversikt over takstklassen
Page 148 and 149:
148 Tabell 5 Antall samtalesekunder
Page 150 and 151:
150 a) (x1000) 45 35 25 15 5 (x1000
Page 152 and 153:
152 Tabell 8 viser de avleste telle
Page 154 and 155:
154 Tabell 11 Komplett datasett med
Page 156 and 157:
001.18:621.39 156 Prognoser for nye
Page 158 and 159:
158 3.1 Vurderinger av foreliggende
Page 160 and 161:
160 passer utmerket, med relativt l
Page 162 and 163:
2B+D aksesser (x1000) 7 6 5 4 3 2 1
Page 164 and 165:
164 (x1000) 10 8 6 4 2 0 Tabell 6 I
Page 166 and 167:
001.18:621.39 166 Prognoser for pri
Page 168 and 169:
168 der ˆσ β* = ˆσ = ˆy t =
Page 170 and 171:
n r (t) 90 % 10 170 1,00 0,80 0,60
Page 172 and 173:
ønsker å benytte disse metodene f
Page 174 and 175:
174 Remote router/ Bridge hand, the
Page 176 and 177:
176 Figure 5 ATM cell Bridge 48 byt
Page 178 and 179:
178 DTE less than 2 Mbit/s, Frame R
Page 180 and 181:
180 References 1 Mannsåker, B et a
Page 182 and 183:
182 Table of contents page Introduc
Page 184 and 185:
006 621.391 184 Signal processing B
Page 186 and 187:
006:681.324 006:681.327.8 186 Data
Page 188 and 189:
006 621.39 188 Teletraffic and dime
Page 190 and 191:
190 contractor. The project had a b
Page 192 and 193:
Table 2 ITU Recommendations for con
Page 194 and 195:
006 654.01:65 194 Telecommunication
Page 196 and 197:
006 196 Introduction EURESCOM is an
Page 198:
198 Intelligent networks 26 % Infra
show all

Prognosemetoder – en oversikt - Telenor

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?