Prognosemetoder – en oversikt - Telenor
Prognosemetoder – en oversikt - Telenor
Prognosemetoder – en oversikt - Telenor
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
Følger vi linje 5, ser vi imidlertid at vi<br />
også i 1989 fikk <strong>en</strong> markant nedgang i<br />
totaletterspørsel<strong>en</strong> for dette s<strong>en</strong>tralområdet:<br />
Fra 1988 til 1989 gikk totaletterspørsel<strong>en</strong><br />
ned fra 23855 til 17926.<br />
Dette skyldes at to nye s<strong>en</strong>tralområder<br />
ble opprettet i 1989 og at disse fikk tildelt<br />
hver sin abonnem<strong>en</strong>tsmasse fra C<strong>en</strong>trum<br />
6/7/m fl:<br />
Vaterland fikk vel 2000 abonnem<strong>en</strong>t fra<br />
C<strong>en</strong>trum 6/7/m fl i 1989. Disse abonnem<strong>en</strong>t<strong>en</strong>es<br />
utvikling er i period<strong>en</strong> 1982 til<br />
1988 antatt å ha vokst fra 1633 til 2177,<br />
og dette er satt opp i linje 6. D<strong>en</strong>ne<br />
utvikling<strong>en</strong> er også beregnet ut fra <strong>en</strong> forutsetning<br />
om at abonnem<strong>en</strong>t<strong>en</strong>e har hatt<br />
d<strong>en</strong> samme utvikling som det totale<br />
s<strong>en</strong>tralområdet for C<strong>en</strong>trum 6/7/m fl, ref<br />
linje 3. Resultatet, etter at abonnem<strong>en</strong>t<strong>en</strong>e<br />
i linje 6 er trukket ut av linje 5, finner<br />
vi i linje 7 (C6/7/m fl ny 1989, (A)).<br />
Tilsvar<strong>en</strong>de som i tilfellet for Vaterland<br />
s<strong>en</strong>tral, fikk Vika s<strong>en</strong>tral vel 4500<br />
abonnem<strong>en</strong>t i 1989. Utvikling<strong>en</strong> for<br />
d<strong>en</strong>ne abonnem<strong>en</strong>tsmass<strong>en</strong> er i period<strong>en</strong><br />
1982<strong>–</strong>1988 beregnet på tilsvar<strong>en</strong>de måte<br />
som i tilfellet for Vaterland s<strong>en</strong>tral, og<br />
d<strong>en</strong> er pres<strong>en</strong>tert i linje 8. Resultatet for<br />
C<strong>en</strong>trum 6/7/m fl, etter at d<strong>en</strong> beregnede<br />
abonnem<strong>en</strong>tsutvikling for period<strong>en</strong><br />
1982<strong>–</strong>1988 er trukket ut av linje 7, er vist<br />
i linje 9 (C6/7/m fl ny 1989, (B)).<br />
Beregning<strong>en</strong>e, slik som de er forklart<br />
ov<strong>en</strong>for, fortoner seg som det r<strong>en</strong>e puslespill.<br />
I praksis er det viktig å ta for seg<br />
“g<strong>en</strong>erasjon” for “g<strong>en</strong>erasjon” i datasett<strong>en</strong>e,<br />
ettersom de ulike gr<strong>en</strong>sejustering<strong>en</strong>e<br />
forekommer.<br />
Fordel<strong>en</strong> med d<strong>en</strong>ne kontinuerlige<br />
“rekonstruering” av data er at vi til<br />
<strong>en</strong>hver tid har data for alle s<strong>en</strong>tralområder<br />
i alle perioder. Hadde vi ikke gjort<br />
dette, ville vi hatt flere s<strong>en</strong>tralområder<br />
med så kort historikk at det ikke ville<br />
være mulig å trekke no<strong>en</strong> brukbare konklusjoner<br />
om historisk og framtidig<br />
utvikling.<br />
Ulemp<strong>en</strong> med d<strong>en</strong>ne form for rekonstruksjon<br />
er, som før nevnt, at vi ikke kan<br />
være sikre på at d<strong>en</strong> tidsrekk<strong>en</strong> vi<br />
kommer fram til virkelig reflekterer d<strong>en</strong><br />
sanne historiske utvikling for de nye og<br />
<strong>en</strong>drede s<strong>en</strong>tralområd<strong>en</strong>e. Mest sannsynlig<br />
gjør de ikke det. Likevel er dette<br />
mulig<strong>en</strong>s d<strong>en</strong> beste løsning vi kan finne,<br />
gitt fordel<strong>en</strong> som er nevnt i avsnittet<br />
ov<strong>en</strong>for.<br />
Steg 4: Endelig oppsett<br />
Når data er korrigert for nummerlån og<br />
justert for gr<strong>en</strong>sejusteringer, er vi klare til<br />
å lage prognoser: Vi har data på “riktig”<br />
etterspørselsform. Vi kan da sette opp de<br />
<strong>en</strong>delige <strong>oversikt</strong>er over d<strong>en</strong> historiske<br />
utvikling på s<strong>en</strong>tralområde, teleområde,<br />
kommune og region.<br />
Selve prognostisering<strong>en</strong> kan <strong>en</strong>t<strong>en</strong> skje<br />
ved at tidsrekk<strong>en</strong> først analyseres med<br />
tanke på å bygge <strong>en</strong> prognosemodell,<br />
eller ved at <strong>en</strong> allerede innarbeidet prognosemodell<br />
b<strong>en</strong>yttes.<br />
4.2 Behandling av månedsdata<br />
Steg 1 <strong>–</strong> Steg 4 ov<strong>en</strong>for viser hvordan vi<br />
ved hjelp av ulike statistikkrapporter<br />
kommer fram til status for total etterspørsel<br />
ved utgang<strong>en</strong> av 1990.<br />
Når det gjelder månedsdata, har det før<br />
1991 ikke vært mulig å gj<strong>en</strong>nomføre <strong>en</strong><br />
slik oppfølging: Månedsstatistikk<strong>en</strong>e har<br />
kun vært samm<strong>en</strong>satt av R35 og R34, dvs<br />
månedsdata har ikke vært korrigert for<br />
nummerlån. Fra og med januar 1991 har<br />
det vært mulig å h<strong>en</strong>te ut nummerlånstatistikk<strong>en</strong>e<br />
for hver måned.<br />
Resultatet av d<strong>en</strong>ne mangel på månedlig<br />
oppfølging av nummerlån-statistikk har<br />
vært at Region Oslo tidligere fikk spesialkjøringer<br />
to ganger i løpet av året, for å<br />
“logge” situasjon<strong>en</strong> i forhold til s<strong>en</strong>tralområdeprognos<strong>en</strong>e<br />
og ev<strong>en</strong>tuelt revidere<br />
disse.<br />
Når vi kommer opp på teledistrikt- og<br />
kommun<strong>en</strong>ivå spiller nummerlån i de<br />
fleste tilfeller <strong>en</strong> mindre rolle, slik at vi i<br />
disse tilfell<strong>en</strong>e (med forbehold om de tilfeller<br />
der vi vet det er spesielt mange) har<br />
valgt å se bort fra disse i d<strong>en</strong> månedlige<br />
oppfølging.<br />
På regionsnivå blir problemet med<br />
nummerlån <strong>en</strong>da mindre <strong>en</strong>n på teledistrikts-<br />
og kommun<strong>en</strong>ivå.<br />
5 Segm<strong>en</strong>tering av<br />
markedet<br />
Ett av de viktigste mål<strong>en</strong>e med etterspørselsstudier<br />
er forklaring av etterspørsel<strong>en</strong>s<br />
historiske utvikling. Som regel<br />
starter slikt arbeid med teorier for<br />
beskrivelse av hvordan markedet fungerer.<br />
Her spiller økonomisk teori <strong>en</strong><br />
s<strong>en</strong>tral rolle og kan langt på vei hjelpe<br />
oss fram til modeller som beskriver<br />
samm<strong>en</strong>h<strong>en</strong>ger mellom årsak og virkning.<br />
I økonometriske analyser, som<br />
Tabell 4 Steg 3: Eksempel på beregning av ny historikk etterspørsel etter TAT for no<strong>en</strong> s<strong>en</strong>traler som har hatt gr<strong>en</strong>sejusteringer<br />
i period<strong>en</strong> 1982<strong>–</strong>1990<br />
S<strong>en</strong>tralområde 1982 1983 1984 1985 1986 1987 1988 1989 1990<br />
1 C<strong>en</strong>trum 4/5/9 28427 29107 30593 12211 12856 12704 13363 13258 13897<br />
2 C4/5/9<strong>–</strong>C6/7 m fl 1985 17891 18319 19254<br />
3 C4/5/9 ny 1985 10536 10788 11339 12211 12856 12704 13363 13258 13897<br />
4 C<strong>en</strong>trum 6/7/m fl 0 0 0 20160 21225 23625 23855 17926 18007<br />
5 C6/7/m fl ny 1985 17891 18319 19254 20160 21225 23625 23855 17926 18007<br />
6 C6/7 m fl<strong>–</strong>VAC 1989 1633 1672 1757 1840 1937 2156 2177<br />
7 C6/7 m fl ny 1989 (A) 16258 16647 17497 18320 19288 21469 21678 17926 18007<br />
8 C6/7 m fl<strong>–</strong>VIC 1989 3406 3487 3665 3838 4040 4497 4541<br />
9 C6/7 m fl ny 1989 (B) 12853 13160 13832 14483 15248 16972 17137 17926 18007<br />
73
Change language