Prognosemetoder – en oversikt - Telenor
Prognosemetoder – en oversikt - Telenor
Prognosemetoder – en oversikt - Telenor
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
eller billige ISDN-apparater (terminaler)<br />
2 Behov hos abonn<strong>en</strong>t<strong>en</strong> som dekkes av<br />
tj<strong>en</strong>ester i ISDN (f eks hjemmebank,<br />
elektronisk postkasse, kjøp og salg<br />
gj<strong>en</strong>nom tel<strong>en</strong>ettet, alarm, billedoverføring,<br />
osv)<br />
3 Bedrift<strong>en</strong> betaler abonnem<strong>en</strong>t for at<br />
kund<strong>en</strong> kan ha hjemmekontor.<br />
4.2 Små og mellomstore<br />
bedrifter<br />
Små og mellomstore bedrifter er her<br />
definert som kunder med behov for<br />
n x 2B+D aksesser.<br />
G<strong>en</strong>erelt vil nok utnyttels<strong>en</strong> av ISDN<br />
blant annet være proporsjonalt med d<strong>en</strong><br />
bruk<strong>en</strong> bedrift<strong>en</strong> har av EDB og telekommunikasjon<br />
i vid forstand i dag.<br />
Blant disse små og mellomstore bedrift<strong>en</strong>e<br />
<strong>–</strong> i telekommunikasjonssamm<strong>en</strong>h<strong>en</strong>g<br />
<strong>–</strong> kan det være små lokalavdelinger av<br />
større bedrifter eller selvst<strong>en</strong>dige foretak<br />
fra kolonialbutikker med 1<strong>–</strong>2 ansatte til<br />
bedrifter med inntil ca 100 ansatte.<br />
I dag har disse mulig<strong>en</strong>s <strong>en</strong> eller flere av<br />
disse alternativer:<br />
- Apparatsystem/lit<strong>en</strong> huss<strong>en</strong>tral<br />
- Telefaks (mulig<strong>en</strong>s et eget abonnem<strong>en</strong>t<br />
til d<strong>en</strong>ne)<br />
- Teleks/teletex<br />
- PC (selvst<strong>en</strong>dig eller koplet samm<strong>en</strong> i<br />
LAN)<br />
- Datakommunikasjon mot et av Televerkets<br />
datanett<br />
- Leid linje inn mot ev<strong>en</strong>tuelt hovedkontor.<br />
Dette krever telefonabonnem<strong>en</strong>t (kanskje<br />
tilkoplet <strong>en</strong> lit<strong>en</strong> huss<strong>en</strong>tral/apparatsystem),<br />
pluss abonnem<strong>en</strong>t på teleks/teletex<br />
og no<strong>en</strong> datalinjer.<br />
I dag innebærer dette også ulike abonnem<strong>en</strong>tsforhold<br />
for hver tj<strong>en</strong>este (telefon,<br />
teleks, data), med hver sine særtj<strong>en</strong>ester,<br />
oppkoplingsfunksjoner, priser, regningsrutiner<br />
og gr<strong>en</strong>sesnitt mot Televerket.<br />
Med n x 2B+D aksesser vil ISDN kunne<br />
gi d<strong>en</strong>ne grupp<strong>en</strong>:<br />
- telefon, teleks, data- og bildetj<strong>en</strong>ester<br />
på samme “veggkontakt”<br />
- raskere overføring <strong>–</strong> f eks telefaks<br />
gruppe 4<br />
- alle teletj<strong>en</strong>ester tilgj<strong>en</strong>gelig fra start<strong>en</strong><br />
(terminalavh<strong>en</strong>gig)<br />
- samtrafikk med andre nett<br />
- muligheter for kombinasjon av telefon<br />
og data<br />
- ett abonnem<strong>en</strong>t med én regningsrutine<br />
- ett gr<strong>en</strong>sesnitt mot Televerket.<br />
4.3 Store bedrifter<br />
D<strong>en</strong>ne type bedrifter/organisasjoner er<br />
store nok til å ha sin eg<strong>en</strong> telekommunikasjonsavdeling<br />
eller telekommunikasjonsansvarlig<br />
(gjerne i kombinasjon<br />
med EDB-drift) for koordinering av<br />
(kommunikasjon) virksomhet<strong>en</strong> både<br />
internt og eksternt. Mange av disse<br />
bedrift<strong>en</strong>e har allerede bedriftsinterne<br />
data- og huss<strong>en</strong>tralnett og klarer på d<strong>en</strong><br />
måt<strong>en</strong> å levere sine ansatte kvasi-ISDN<br />
tj<strong>en</strong>ester. Ettersom teknologi<strong>en</strong> er kj<strong>en</strong>t<br />
for dem og satsing<strong>en</strong> på kommunikasjon<br />
er stor, vil antakeligvis d<strong>en</strong>ne type<br />
kunder være meget interessert i ISDN.<br />
Ikke bare av økonomiske årsaker, m<strong>en</strong><br />
også for å få et forsprang på andre konkurr<strong>en</strong>ter<br />
og for å øke sin eg<strong>en</strong>kompetanse<br />
inn<strong>en</strong> ISDN.<br />
5 Beskrivelse av valgt<br />
metode og etterspørselsfunksjon<br />
Man kan si at det er et begr<strong>en</strong>set antall<br />
abonn<strong>en</strong>ter med et bestemt behov for<br />
ISDN-aksesser i dag. Det vil igj<strong>en</strong> si at<br />
dag<strong>en</strong>s totale marked har et begr<strong>en</strong>set<br />
behov for antall ISDN-aksesser, avh<strong>en</strong>gig<br />
av antall abonn<strong>en</strong>ter og abonn<strong>en</strong>t<strong>en</strong>es<br />
telekommunikasjonsbehov. Samtidig tilsier<br />
erfaring<strong>en</strong> at antall abonn<strong>en</strong>ter og<br />
deres behov <strong>en</strong>drer seg relativt langsomt<br />
sett over tid.<br />
Sid<strong>en</strong> vi ikke kan gjøre analyser på bakgrunn<br />
av historisk utvikling, må vi trekke<br />
slutninger på bakgrunn av erfaringer fra<br />
andre tj<strong>en</strong>ester og innsikt i d<strong>en</strong> nye tj<strong>en</strong>est<strong>en</strong>,<br />
her ISDN. Vi må derfor velge <strong>en</strong><br />
etterspørselsmodell som hjelper oss i<br />
beskrivelse av framtid<strong>en</strong>. Etterspørselsmodell<strong>en</strong><br />
som er valgt er <strong>en</strong> såkalt<br />
S-kurve (også kalt metningsfunksjon,<br />
pot<strong>en</strong>sial funksjon<strong>en</strong> eller diffusjonsmodell).<br />
Detaljert informasjon om modell<strong>en</strong>e<br />
er gitt i spesialartikkel i d<strong>en</strong>ne utgav<strong>en</strong> av<br />
Telektronikk. Dette er <strong>en</strong> modell som tidligere<br />
har vist seg å passe godt til prognoser<br />
for nye produkter og tj<strong>en</strong>ester (teledata,<br />
mobiltelefon, ...). Modell<strong>en</strong> har <strong>en</strong><br />
kurveform som likner <strong>en</strong> S, og det antas<br />
at etterspørsel<strong>en</strong> følger d<strong>en</strong>ne. (Se figur 4<br />
og 5.) Modell<strong>en</strong> beskriver i første del av<br />
period<strong>en</strong> <strong>en</strong> øk<strong>en</strong>de årlig vekst inntil<br />
modell<strong>en</strong> når et v<strong>en</strong>depunkt, d<strong>en</strong> årlige<br />
vekst<strong>en</strong> når et maksimum, og fra det tidspunkt<br />
vil modell<strong>en</strong> avta år for år og til<br />
slutt nærmer seg metning. Endring<strong>en</strong> i<br />
etterspørsel<strong>en</strong> vil aldri være negativ. Det<br />
vil derfor med d<strong>en</strong>ne modell<strong>en</strong> ikke være<br />
mulig å beskrive <strong>en</strong> negativ etterspørsel.<br />
Kort beskrevet er dette <strong>en</strong> modell som<br />
sier at jo flere som har tj<strong>en</strong>est<strong>en</strong>, desto<br />
flere ønsker å ta tj<strong>en</strong>est<strong>en</strong> i bruk inntil<br />
man når et v<strong>en</strong>depunkt og d<strong>en</strong> totale<br />
etterspørsel<strong>en</strong> går mot <strong>en</strong> metning.<br />
Figur 4 viser hvordan markedet mettes.<br />
En t<strong>en</strong>ker seg at markedspot<strong>en</strong>sialet er<br />
det totale marked. Dette markedet (markedspot<strong>en</strong>sialet)<br />
er bestemt ut fra dag<strong>en</strong>s<br />
abonn<strong>en</strong>ter og deres antatte behov for<br />
ISDN-aksesser.<br />
Figur 5 viser hvordan årlig vekst <strong>en</strong>drer<br />
seg med tid<strong>en</strong>. I første periode øker<br />
vekst<strong>en</strong> i etterspørsel<strong>en</strong> hvert år, og etter<br />
<strong>en</strong> viss tid når d<strong>en</strong> årlige vekst<strong>en</strong> et maksimum<br />
ved “v<strong>en</strong>depunktet”, og deretter<br />
avtar etterspørsel<strong>en</strong> for hvert år. D<strong>en</strong> totale<br />
etterspørsel<strong>en</strong> nærmer seg til slutt<br />
totalmarkedet/ metningspunktet.<br />
En utvidet variant av funksjon<strong>en</strong> kan<br />
også med fordel b<strong>en</strong>yttes for langsiktige<br />
prognoser for vanlig telefon abonnem<strong>en</strong>t.<br />
I Region Oslo har det vist seg at d<strong>en</strong><br />
Metningsverdi: Pot<strong>en</strong>siale<br />
Figur 4<br />
Introduksjon<br />
Vekstfase<br />
Metning<br />
Introduksjon Vekstfase Metning<br />
Figur 5<br />
159
Change language