Prognosemetoder – en oversikt - Telenor

n r (t)
90
%
10
170
1,00
0,80
0,60
0,40
t 1
∆T
Figur 6.3 Illustrasjon av de størrelsene som inngår
i likning (6.3)
1,00
0,80
0,60
0,40
0,20
0
0
t 2
Normalisert pris
tid
0,20
0
0
2
4 6 8
10 2
20
år
8
14
∆T
Figur 6.4 Utvikling av normalisert komponentpris
i tid for nr (0) = 0,001 og K =
0,95
Normalisert pris
2
0.01000
4
6
n
år 8 0.00001 r (0)
10
Figur 6.5 Normalisert pris som funksjon
der tiden for forskjellige verdier av nr (0)
og med ∆T = 10 år, K = 0,95 som konstanter
er 90 % av maksimalverdien). Figur 6.3
demonstrerer denne relasjonen.
Vi vil nå vise at vi bare trenger den relative
prognosefunksjonen i prisfunksjonen.
La oss starte med den absolutte
verdien gitt i likning (5.1) for akkumulert
volum n(t). Prisen pr enhet kan da
skrives:
P(t) = α n(t) β (6.6)
hvor P(t) betyr Pn(t) . La oss nå sette inn t
= 0 og vi får prisen pr enhet i referanseåret:
P(0) = αn(0) β (6.7)
Ved å dele uttrykket (6.6) på (6.7) får vi
β
P(t ) ⎡ n(t ) ⎤
= ⎢ ⎥
P(0) ⎣n(0)
⎦
(6.8)
eller
P(t )= P(0)
(6.9)
der de absolutte funksjonsverdiene n(t)
erstattes av de relative verdiene nr (t)
siden
n β
⎡ r (t ) ⎤
⎢ ⎥
⎣n
r (0) ⎦
n(t )
n(0) (6.10)
Ved å sette inn likning (6.3) i (6.9) blir
det fullstendige uttrykket for pris pr
enhet som funksjon av tid.
= nr (t )
nr (0)
P(t )=
P(0) nr (0) −1 ln nr(0)
1 + e
−1 ⎛ ⎞
⎜ −1⎟
−
⎝ ⎠
2ln9
∆T t
log2K
⎛
−1⎞
⎡ ⎧
⎫ ⎤
⎜ ⎢ ⎨
⎬
⎩
⎭ ⎥ ⎟
⎜ ⎢
⎥ ⎟
⎜
⎢
⎥ ⎟
⎝ ⎣
⎦ ⎟
⎠
(6.11)
som inneholder de fire størrelsene P(0),
nr (0), ∆T og K. Det er egentlig bare nr (0)
og ∆T som må prognostiseres. Prisen i
referanseåret P(0) og lærekurvekoeffisientene
K er mer eller mindre kjent. For å
illustrere denne prisfunksjonen setter vi
P(0) = 1 (normalisert pris) og K = 0,95
konstant. Figur 6.4 viser hvorledes normalisert
pris varierer ved å holde nr (t) =
0,001 og la ∆T variere fra 2 til 20 år.
Figur 6.5 viser likeledes hvorledes normalisert
pris utvikler seg for forskjellige
nr (0) ved å holde ∆T og K = 0,95 konstant.
7 Anvendelse av den
utvidede prognosemodellen
i teknisk
økonomisk analyse
Det europeiske RACE-prosjektet
TITAN, som står for “Tool for Introduction
scenario & Techno-economic
evaluation of Access Network”, har valgt
å benytte den utvidede prognosemodellen
som grunnlag for sine beregninger [7],
[8], [9]. Dette prosjektet har som målsetting
å evaluere forskjellige introduksjonsscenarier
for fiber i aksessnettet.
Prosjektet har utviklet et PC-basert pro-
gram for beregning av lønnsomheten av
de forskjellige scenarier som man ønsker
å studere. Fokus er på en studieperiode
av 10 år (f eks 1995–2005) og tar for seg
privatmarkedet og de små bedriftskunder.
Det fokuseres på aksessnettet som er den
mest følsomme delen av hele nettet med
hensyn til kostnadene, og som dessuten
er den delen av nettet som er mest
avhengig av hvorledes behovet/ etterspørselen
etter tjenester blir i fremtiden.
Forskjellige systemalternativer studeres
og beregningen som gjøres legges til
grunn for planleggingen av fremtidig
utbygging, med utgangspunkt i den
teknologien som finnes i dag.
Prosjektet kan deles i tre deler:
1 Utviklingen av et fleksibelt regneprogram
med en (eller flere) geometriske
modeller som gir et mål på materiell,
installerings- og gravekostnader, kostnader
for utstyr og vedlikehold. Det tas
hensyn til avskrivninger og andre økonomiske
faktorer. Alle beregninger
relateres til nåverdier. Det legges inn
prognoser for tjenesteutvikling og inntjeningsmuligheter
og det gjøres følsomhetsanalyser
der effekten av mer
eller mindre ekstreme avvik fra
prognosene studeres.
2 Prosjektet studerer prognoser for de
tjenestene som man tror vil være de
viktigste drivkreftene i privatmarkedet.
Man deler tjenestene inn i båndbreddekategorier
og søker å prognostisere
potensielt behov avhengig av hva tjenestene
vil koste. Videre transformeres
disse prognosene til behov som funksjon
av tid ved hjelp av de pris-/kostnadsmodellene
som er utviklet.
Som en del av dataunderlaget for tjenestebehovsprognoser
blir det gjennomført
en “Delphi-studie” med ca
100 eksperter involvert. Resultatene
korreleres med andre metoder for
prognoser.
3 Den siste delen av TITAN består i å
beskrive de aktuelle arkitekturer som
skal studeres. Det er for eksempel
FTTH (fiber til hjemmene), FTTC
(fiber til grøftekanten) med kopper
eller radio drop. Disse løsningene
sammenliknes med tradisjonelle
kopperløsninger. Det er også av interesse
å studere forskjellige oppgraderinger
av bestående arkitekturer, både
koaksialkabelnett og parkabelløsninger.
TITAN-prosjektet tar utgangspunkt i at
alle kunder vil ha vanlig telefoni (POTS).