Prognosemetoder – en oversikt - Telenor

More documents

Recommendations

Info

54 Diverse enkeltpersoner 16 Televerket 10 Produsenter og forhandlere Figur 3.1 Deltakernes sammensetning i Delphiundersøkelsen som gjensidig varierer og som kan påvirke hverandre. Det er en konstruktiv metode som kan benyttes til å avdekke og vurdere nærmere årsakssammenhenger og påvirkninger. Metoden går ut på å ta utgangspunkt i et spesielt år – eksempelvis 10 år frem i tid. Det skal så lages en forventet beskrivelse av situasjonen dette året. Hvis vi tar utgangspunkt i Televerket, vil det være naturlig å se på Televerkets konkurransesituasjon dette året. Her åpnes det selvsagt for ulike situasjonsbilder, og dette er en av fordelene med scenariometoden. Det er mulig å foreta ulike beskrivelser avhengig av de forutsetninger som legges til grunn. Deretter går metoden ut på å gi en beskrivelse av utviklingen av de tilhørende variable 10 år fremover i tid. Beskrivelsen av denne utviklingen for å komme frem til det gitte fremtidsbilde blir da scenariometodens prognoser. 2.6 Delphimetoden Delphimetoden er en raffinering av ekspertundersøkelse. Navnet Delphi kommer fra oldtidens Hellas der oraklet ble oppsøkt og hvor det gav prognoser som var mer eller mindre vel funderte. I Delphimetoden velges det ut et sett med eksperter. En del av ekspertene skal være spesialister innenfor det aktuelle fagområdet, men mange eksperter kan også være spesialister innen andre områder. Delphimetoden går ut på å gjøre et grundig forarbeid før undersøkelsen foretas. Deretter utformes det et spørreskjema til bruk i undersøkelsen. Aktuelle spørsmål i en Delphiundersøkelse er forventet introduksjonstidspunkt for en ny tjeneste, forventet utvikling av tjenesten og gjerne etterspørsel etter tjenesten som funksjon av pris. Diverse enkeltinstitusjoner 6 Departementer 3 Undervisning og mediaforskning 3 Forlagsvirksomhet 3 NRK 3 NTNF og tilknyttede institusjoner 3 Postverket 2 Presse og presseorg 5 Det sendes så ut spørreskjema til et sett med eksperter. Svarene returneres, hvoretter de behandles på statistisk form slik at enhver vil se hvorledes han har svart i forhold til de øvrige. Disse resultatene sendes så sammen med spørreskjemaet tilbake til hver enkelt ekspert som igjen skal svare på de samme spørsmålene. I tillegg skal det også sendes ut spesielle opplysninger som enkelte av deltakerne har angitt som begrunnelse for sine vurderinger. På denne måten skal ekspertene etter hvert nærme seg en felles oppfatning. Vanligvis vil det være tilstrekkelig å bruke to til tre runder i en Delphiundersøkelse. I det videre vil det bli sett mer detaljert på Delphiundersøkelser som Televerket har gjennomført. 3 Erfaringer fra tidligere Delphiundersøkelse 3.1 Målsetting og bakgrunn for undersøkelsen Fra august 1975 til september 1976 gjennomførte Televerkets Forskningsinstitutt i samarbeid med Industrikonsulent A/S en større Delphiundersøkelse. Resultatene er dokumentert i TF-rapport 19/76 “Behovsstudie for nye teletjenester i hjemmene” [1]. Målsettingen med undersøkelsen var å finne grove anslag for den langsiktige etterspørsel etter nye teletjenester for privatmarkedet. Resultatene skulle være et underlag for langtidsplanleggingsarbeidet i Televerket. Med den lange levetiden som nettkomponentene har og ut fra både teknologisk utvikling, økonomisk utvikling og samfunnsutviklingen var det viktig for Televerket å kunne kjenne til markedsutviklingen for nye teletjenester. Langsiktige planer for utbygging av Televerkets infrastruktur var avhengig av denne type prognoser. I sluttrapporten fra undersøkelsen heter det “Ambisjonsnivået ved de tallmessige og kvalitativt angitte uttrykk for tjenestebehov, har i lys av usikkerheten i problemstillingen ikke vært særlig høy. En har vært inneforstått med at de resultater som fremkom, neppe ville være direkte egnet for drastiske beslutninger om idriftsetting. Undersøkelsen må heller sees på som et første skritt i markedsanalysene og som en læreprosess om hvilke teleanvendelser som kan muliggjøres i fremtiden”. En må også være klar over at undersøkelsen ble gjennomført på en tid da de fleste tjenestene som ble beskrevet i undersøkelsen ikke var kjent eller definert i Televerket. Mange av tjenestene i undersøkelsen ble beskrevet ut fra litteratursøk og ut fra utenlandske – spesielt amerikanske – fagtidsskrifter. På den tiden var det heller ikke noen kjente markedsundersøkelser tilgjengelig internasjonalt for disse nye tjenestene. Delphiundersøkelsen ble gjennomført blant et sett eksperter – et sett subjektivt utvalgte personer – for å vurdere en rekke nye teletjenester som først var forventet innført i det norske telenettet frem mot århundreskiftet. I Norge hadde vi på den tiden praktisk talt ingen som arbeidet med markedsanalyser. Vi hadde bare de klassiske tjenestene telefon, teleks, datel og telegram og vi hadde svært lange ventelister på telefonabonnement. Det var ikke noe behov for verken markedsføring eller markedsanalyser for å få økt salget og dermed økt inntektene av tjenestene. 3.2 Gjennomføring av undersøkelsen Planleggingen av gjennomføringen av Delphiundersøkelsen tok tre måneder. En svært viktig aktivitet i denne perioden var arbeid med definisjon av de aktuelle tjenester og med utforming av selve spørreskjemaet. Det er også på dette punktet Delphiundersøkelsen skiller seg fra en del andre kvalitative undersøkelser. Selve underlaget skal være godt gjennomarbeidet og det som det spørres om, skal være godt definert og strukturert. Dette gjør det enklere for ekspertene å svare på spørsmålene selv om det er kompliserte problemstillinger.
Spørsmål i Delphiundersøkelsen Eksempler på anvendelser: Tekniske forutsetninger: Ønskelighet Bruksvolum Introduksj. Utbygging Markedsdekning Spørsmål Svar Kommentar 1 Hvordan ser De på ønskeligheten av en Sterkt Indifferent Sterkt slik tjeneste ut fra en samfunnsmessig uønsket (likegyldig) ønsket helhetsvurdering? -3 -2 -1 0 1 2 3 Ved besvarelse av spørsmål 2, 3, 4 og 5 må man forsøke å tenke seg at disponibel inntekt målt i 1976kroner er 50 % høyere enn i dag. Videre må spørsmålene ses i sammenheng med hverandre. 2 Hvor mange ganger pr uke tror De en norsk husstand som har anskaffet nødvendig utstyr for tjenesten, vil benytte den? 3 Hvor mange minutter pr gang tror De tjenesten gjennomsnittlig vil bli anvendt av dem som har anskaffet nødvendig utstyr? 4 Hvor meget vil de som har anskaffet nødvendig utstyr for tjenesten, akseptere som månedlig utgift for det bruksvolum De har angitt ovenfor (målt i 1976-kroner og anskaffelsesutgiftene holdt utenfor)? 5 Hvor stor prosentdel av norske husholdninger vil ønske å anskaffe og bruke utstyr for denne tjenesten dersom de må betale det beløp som De har angitt under spørsmål 4? Ved besvarelse av spørsmål 6, 7 og 8 må man forsøke å trekke både markedssiden og tilbudssiden inn i vurderingen. De må derfor basere svarene på egne forutsetninger om kostnader, teknologi, priser, markedsforhold, utbyggingstakt, politiske beslutninger, etc. 6 Når omtrent tror De tjenesten vil bli introdusert for norske husstander? Årstall: 7 Hvor stor andel av de norske husstandene Prosentvis an- Prosentvis antror De vil være tilbudt tjenesten henholds- del etter 5 år del etter 15 år vis 5 år og 15 år etter introduksjonen? 8 Hvor stor andel av de husstandene som er Prosentvis an- Prosentvis antilbudt tjenesten, vil ha anskaffet den hen- del etter 5 år del etter 15 år holdsvis 5 år og 15 år etter introduksjonen? Figur 3.2 Spørreskjema i Delphiundersøkelsen ganger pr uke minutter pr gang kroner pr måned % av husholdningen 55
Page 2 and 3:
Innhold TEMA: Introduksjon, Kjell S
Page 5 and 6: 1 Utvikling av prognosearbeidet i T
Page 7 and 8: - Prognoser for vanlig telefonabonn
Page 9 and 10: De økonomiske beregninger som ligg
Page 11 and 12: ment fra bedrifter. I tillegg er de
Page 13 and 14: Tele-hjemmearbeid Kommunikasjon mel
Page 15 and 16: observasjoner, fordi det er en ny t
Page 17 and 18: 1.nyttårsdag (x 10 000) 400 350 30
Page 19 and 20: 20 dere med antall abonnenter. niv
Page 21 and 22: Indeks 220 200 180 160 140 120 100
Page 23 and 24: menes at det statistisk ikke er tro
Page 25 and 26: klassiske prognosemetoden i den fø
Page 27 and 28: Tabell 6.3 Tidsrekker med forskjell
Page 29 and 30: 38 7.3 Enkel modellbygging Utgangsp
Page 31 and 32: Når vi bruker minste kvadraters me
Page 33 and 34: e t 0 99.9 Figur 7.13 Plott av resi
Page 35 and 36: 58 53 48 43 38 33 28 1 0.5 0 -0.5 -
Page 37 and 38: sjonene eller utviklingen til y. Va
Page 39 and 40: det kommunisere med. Dermed blir tj
Page 41 and 42: 1 og ved t med (1 - b) og summerer
Page 43 and 44: i etterspørselen i påfølgende m
Page 45 and 46: aggregerte prognosen er riktig. Ned
Page 47 and 48: prognosene vil med sikkerhet ikke v
Page 49 and 50: skyld, er lite, vil det også være
Page 51: Ed: O D Anderson. Amsterdam, North
Page 56 and 57: Figur 3.3 Innhenting av informasjon
Page 58 and 59: 58 Selvbetjening over telenettet Tj
Page 60 and 61: 60 Det kan være vanskelig med noen
Page 62 and 63: 62 I TITAN-prosjektet ble det foret
Page 64 and 65: 64 Prosentandel av husstander 25 20
Page 66 and 67: 66 I N E T T E T Annullerte bestill
Page 68 and 69: (x 100) 22 17 12 68 7 2 -3 01/87 +
Page 70 and 71: periodene, skyldes at dette skjules
Page 72 and 73: 72 “givende” sentralen til den
Page 74 and 75: 74 spesielt er opptatt av forklarin
Page 76 and 77: 001.18:621.39 76 Glattingsmodeller
Page 78 and 79: 78 Tabell 2 De opprinnelige sesongo
Page 80 and 81: 80 0.025 0.02 0.015 0.01 0.005 y' t
Page 82 and 83: Tabell 3 Holts metode 82 År t Anta
Page 84 and 85: Tabell 5 Hvordan Holt-Winters addit
Page 86 and 87: (x 100) 20 15 10 86 5 0 antall abon
Page 88 and 89: Abonnement 540 520 500 480 460 88 n
Page 90 and 91: 90 ingsprosedyre som skal iterere s
Page 92 and 93: 92 forbedringer av modellen. Plott
Page 94 and 95: 94 Vi ser av (5.12) at variansen ti
Page 96 and 97: 96 Figur 7.2 Residualer fra lineær
Page 98 and 99: 98 Tabellen viser at alle parameter
Page 100 and 101: disse til å lage prognoser med. So
Page 102 and 103: 102 16 Bøe, J, Stordahl, K. Teller
Page 104 and 105:
200 180 160 140 120 100 80 60 40 Fi
Page 106 and 107:
106 1 0.8 0.6 0.4 0.2 0 1 0.8 0.6 0
Page 108 and 109:
108 Tabell 2 viser de historiske da
Page 110 and 111:
001.18:621.39 110 Box-Jenkins metod
Page 112 and 113:
Standardavvik 600 550 500 450 400 S
Page 114 and 115:
114 AR-parametre og q MA-parametre
Page 116 and 117:
116 Figur 13 Autokorrelasjonsfunksj
Page 118 and 119:
118 Korrelasjonsverdi Vi ser av fig
Page 120 and 121:
120 Aksepter hypotesen om at parame
Page 122 and 123:
Residualer 0.4 0.3 0.2 0.1 122 0 -0
Page 124 and 125:
124 Referanser 1 Stordahl, K, Hjelk
Page 126 and 127:
Tabell 1 Volum tellerskritt, abonne
Page 128 and 129:
128 Tabell 3a Prognose fra modell b
Page 130 and 131:
Page 132 and 133:
Page 134 and 135:
001.18:621.39 134 Prognoser for abo
Page 136 and 137:
136 Tabell 3 Analyse av støyledden
Page 138 and 139:
138 Tabell 5 Utskrift av prognosepr
Page 140 and 141:
vi ikke diskutere her. Poenget er
Page 142 and 143:
142 prognosen. Da “beskjæres”
Page 144 and 145:
144 7 Stordahl, K. Prognosemetoder:
Page 146 and 147:
Tabell 1 Oversikt over takstklassen
Page 148 and 149:
148 Tabell 5 Antall samtalesekunder
Page 150 and 151:
150 a) (x1000) 45 35 25 15 5 (x1000
Page 152 and 153:
152 Tabell 8 viser de avleste telle
Page 154 and 155:
154 Tabell 11 Komplett datasett med
Page 156 and 157:
001.18:621.39 156 Prognoser for nye
Page 158 and 159:
158 3.1 Vurderinger av foreliggende
Page 160 and 161:
160 passer utmerket, med relativt l
Page 162 and 163:
2B+D aksesser (x1000) 7 6 5 4 3 2 1
Page 164 and 165:
164 (x1000) 10 8 6 4 2 0 Tabell 6 I
Page 166 and 167:
001.18:621.39 166 Prognoser for pri
Page 168 and 169:
168 der ˆσ β* = ˆσ = ˆy t =
Page 170 and 171:
n r (t) 90 % 10 170 1,00 0,80 0,60
Page 172 and 173:
ønsker å benytte disse metodene f
Page 174 and 175:
174 Remote router/ Bridge hand, the
Page 176 and 177:
176 Figure 5 ATM cell Bridge 48 byt
Page 178 and 179:
178 DTE less than 2 Mbit/s, Frame R
Page 180 and 181:
180 References 1 Mannsåker, B et a
Page 182 and 183:
182 Table of contents page Introduc
Page 184 and 185:
006 621.391 184 Signal processing B
Page 186 and 187:
006:681.324 006:681.327.8 186 Data
Page 188 and 189:
006 621.39 188 Teletraffic and dime
Page 190 and 191:
190 contractor. The project had a b
Page 192 and 193:
Table 2 ITU Recommendations for con
Page 194 and 195:
006 654.01:65 194 Telecommunication
Page 196 and 197:
006 196 Introduction EURESCOM is an
Page 198:
198 Intelligent networks 26 % Infra
show all

Prognosemetoder – en oversikt - Telenor

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?