Prognosemetoder – en oversikt - Telenor

12
vist en illustrasjon av fjernarbeid fra et
spørreskjema i en undersøkelse som
Televerket gjennomførte i 1976 [1]. I tillegg
er det gitt en verbal beskrivelse av
tjenesten samt eksempler på anvendelser
og tekniske forutsetninger. I figur 3.2 er
det vist en illustrasjon av nøyaktig den
samme tjenesten fra et spørreskjema i en
Delphiundersøkelse som nå (1993–1994)
gjennomføres i RACE-prosjektet TITAN
i 10 ulike europeiske land. Fjernarbeid er
kun en av en rekke tjenester som ble
kartlagt i disse undersøkelsene. I [54] er
det vist hvorledes spørreskjema er
utformet i de to undersøkelsene.
For hver tjeneste som er beskrevet, skal
ekspertene svare på de angitte spørsmål.
Dersom det er spesielle kommentarer
eller forutsetninger som eksperten har i
tilknytning til spørsmålene, skal vedkommende
angi dette i kommentarfelter.
Svarene fra undersøkelsen sendes så inn.
Dette er da avslutningen på første runde i
en Delphiundersøkelse, som vanligvis
gjennomføres i to eller tre runder. Etter
første runde behandles så de respektive
spørreskjemaene. Det lages tabeller over
svarene, og det beregnes medianer
(50 %-fraktilen) og intervaller rundt
denne for hvert enkelt spørsmål. Dette
materialet sendes så tilbake til hver enkelt
deltaker i Delphiundersøkelsen. I tillegg
sendes det et utvalg med kommentarer.
Dette er kommentarer fra ekspertene
som de som arrangerer Delphiundersøkelsen
mener er viktig informasjon og
forutsetninger som kan ha betydning for
synspunkter på tjenesten.
Runde nummer to i Delphiundersøkelsen
går ut på å gjennomgå resultatene fra
undersøkelsen så langt basert på det som
sendes tilbake til hver enkelt ekspert.
Deretter skal ekspertene svare på de
samme spørmålene på ny. Poenget med
andre runde i Delphiundersøkelsen er å
få ekspertene til å iterere seg fram til
samme synspunkt basert på kommentarer
og tidligere svar fra andre eksperter.
En Delphiundersøkelse gjennomføres
vanligvis i to eller tre runder. Dette
bestemmes av de som arrangerer undersøkelsen
ut fra en vurdering om hvor
store endringer som forventes fra en
runde til neste.
Etter at siste runde i Delphiundersøkelsen
er ferdig gjennomført, foretas nødvendige
tabellutkjøringer og analyser som vil
angi prognoser for de ulike tjenestene.
Prognosene angis vanligvis i en Delphiundersøkelse
ved medianen (50 % kvartilen)
som er midtpunktet i observasjon-
ene eller i svarene og ved et usikkerhetsintervall
som vanligvis utgjøres av 25 %
persentilen og 75 % persentilen. Dette
intervallet utgjør da 50 % av observasjonene
eller svarene. I undersøkelsen fra
1976 var medianen for introduksjon av
fjernarbeid 1990, mens usikkerhetsintervallet
her var 1985–1995.
3.4 Scenariometoden
Det kan diskuteres om scenariometoden
er en ren prognosemetode. Metoden går
ikke ut på å lage enkeltprognoser, men
det er en framstilling av flere variable
som gjensidig varierer og som kan
påvirke hverandre. Det er i og for seg en
konstruktiv metode som kan benyttes for
å se og vurdere nærmere årsakssammenhenger
og gjensidig utvikling.
Metoden går ut på å ta utgangspunkt i et
spesielt år, eksempelvis år 2005. Det skal
så lages en forventet beskrivelse av situasjonen
dette året. Hvis vi tar utgangspunkt
i Televerket, vil det være naturlig å
se på Televerket i en konkurransesituasjon
dette året. Her åpnes det selvsagt for
ulike situasjonsbilder, og dette er en av
fordelene med scenariometoden. Det er
mulig å foreta ulike beskrivelser
avhengig av de forutsetninger som legges
til grunn. Deretter går metoden ut på å gi
en beskrivelse av utviklingen til de tilhørende
variable i perioden fram til år 2005.
Altså gitt situasjonen i år 2005, hva slags
utvikling har vi hatt fra nå og fram til år
2005 for å få den beskrevne utvikling i år
2005. Beskrivelse av denne utviklingen
blir da prognoser for de angitte variable.
Metoden kan i første omgang høres noe
banal ut, men det er den ikke. Dette er en
måte mange tenker på. Med andre ord, ut
fra tanker og forutsetninger om framtiden
tenker vi oss hvorledes vi skal komme til
dette framtidsbildet. I scenariometoden er
dette satt mer i system. Det er ikke snakk
om tanker eller drømmebilder om en gitt
framtid, men en reell beskrivelse av dem.
Og deretter lages det også en realistisk
beskrivelse av utviklingen mot dette
framtidsbildet med de konsekvenser dette
måtte ha.
3.5 Analogimetoden
Denne metoden kan også brukes som
prognosemetode dersom en har
manglende data. Det er imidlertid en vanskelig
metode å bruke, og det bør nok
vurderes meget nøye om det er noe å
hente på å bruke metoden.
Analogimetoden går ut på å anta at
utvikling for ulike produkter er sammenliknbar
eller at utviklingen av like pro-
dukter i ulike områder, gjerne ulike land,
kan være lik, men i ulike tidsintervaller.
Dersom det skal lages prognoser for
utviklingen av en ny teletjeneste, kan det
være naturlig å se på hvorledes utviklingen
har vært i et land der denne tjenesten
allerede har blitt introdusert. ISDN
har eksempelvis nå blitt kommersielt tilbudt
i Frankrike en periode, mens det i
Norge ennå er en prøvetjeneste. Ved å se
på utviklingen i Frankrike kan en så anslå
en analog utvikling i Norge, alle forhold
tatt i betraktning. En slik analogi vil i
mange sammenhenger være svært farlig,
fordi forholdene i de to land som sammenliknes
kan være vidt forskjellig. Derfor
er det ikke udelt lett å benytte en slik
metode.
I utviklingsland har metoden blitt brukt
noe ved å se på korrelasjon mellom ulike
produkter. Eksempelvis kan det være
aktuelt å se på etterspørselen etter kjøleskap
for å vurdere etterspørselen etter
telefonabonnement. Etterspørselen etter
telefonabonnement vil være begrenset ut
fra dekningsgrad i teleinfrastruktur, mens
kjøleskap er avhengig av dekningsgrad i
elverksinfrastruktur, som er lettere å få
fram. Utviklingen i etterspørsel etter
kjøleskap kan derfor fortelle noe om forventet
potensial i etterspørsel etter telefonabonnement.
I hvilken grad dette kan
tilfredsstilles er selvsagt helt avhengig av
pris på abonnement og av utbygningsmidler.
3.6 Markedsundersøkelser
Markedsundersøkelser kan også brukes
som et underlag for prognoser. Markedsundersøkelser
kan brukes både i tilknytning
til kvantitative og kvalitative prognosemodeller.
En måte som markedsundersøkelser
kan benyttes på, er å kartlegge
potensialet for bruken av en tjeneste.
Ved å foreta en representativ kartlegging
av møtevirksomhet i norske bedrifter,
kan det eksempelvis gjøres anslag for totalt
antall møter i norske bedrifter.
Deretter kan møtene sorteres ut fra antall
personer på møtet, reisekostnader allokert
til møtet og hva som foregikk på
møtet, for å finne fram til et potensial for
bildeoverføring – det vil si volum for
bildetelefon og volum for konferansefjernsyn.
Ved å sammenlikne kostnadsutvikling
for disse tjenestene basert på fallende
pris på nettkomponenter og reisekostnadene
som ble beregnet til de respektive
møtene, er det mulig å lage prognoser for
utvikling av tjenestene. Her må det