Prognosemetoder – en oversikt - Telenor

Indeks
220
200
180
160
140
120
100
300
250
200
150
100
50
0
-50
100
79 80 81 82 83 84 85 86 87
År
88
Figur 5.2 Konsumprisindeks 1980–1988.
Årlig utvikling
2.kv/87 1.kv/88 1.kv/89 1.kv/90
Nybestillinger
Oppsagte Tilvekst
Figur 5.4 Etterspørsel etter datexabonnement – tilvekst, nybestillinger og
antall oppsagte
noe ut i 1982 –1984, mens den i 1987 og
1988 har steget kraftig.
Dersom vi skulle lage prognoser og
hadde både månedlige og årlige data,
ville det være gunstig å utnytte den
informasjon som ligger i de månedlige
dataene i prognosene.
I figur 5.3 er den årlige utviklingen av
etterspørsel etter teleksabonnement vist.
Vi ser av figuren at det er en jevn stigning
fram til 1986, deretter avtar tidsrekken.
Dette er en meget interessant tidsrekke.
Tidsrekken angir et “turning point”.
Dette vil alltid være en utfordring for de
som lager prognoser. I de fleste tilfeller
vil det ikke være nok å se på utviklingen
av selve tidsrekken for å kunne prog-
Antall teleksabonnement
nostisere slike markante endringer. Dette
kan ligge i årsakssammenhenger som må
modelleres inn i selve prognosemodellen.
I dette tilfellet vet vi hva som er årsaken
til denne utviklingen. Det skyldes en
konkurrerende tjeneste: telefaks. Denne
tjenesten har tatt en del av markedet til
teleks, og denne utviklingen har av de
som lager prognoser vært forutsett i lang
tid.
Vi ser av figuren at det ikke bare er
veksten i antall abonnement som avtar.
Siden figuren angir totalt antall abonnement,
ser vi at fra 1986 har vi nedgang i
det totale antall abonnement. Det betyr at
vi har en negativ etterspørsel, hvilket vil
si at vi har avgang av teleks-abonnenter.
70 72 74 76 78 80 82 84 86 88
År
Figur 5.3 Etterspørsel etter teleksabonnement.
Akkumulert antall abonnement, hele Norge
Når det skal lages prognoser videre her,
er vi i en vanskelig situasjon. Det må da
legges inn modellforutsetninger om hvorledes
telefaks, og på sikt andre tjenester
som EDI, vil ta over markedet og eventuelt
hvilke markedsandeler som ikke vil
gå over til de substituerende tjenestene.
Figur 5.4 viser etterspørselen etter datexabonnement
for Region Oslo fra 1987
til 3. kvartal 1990. Dette er et eksempel
på en tidsrekke som er sesongbetont med
kvartalsvise observasjoner.
Det ses at etterspørselen er avtagende –
og ikke nok med det – den er også negativ.
Det betyr, som vi ser, at Region Oslo
etter 1988 stort sett har hatt en avgang i
totalt antall abonnement.
I figuren er det også tegnet inn antall
nybestillinger hvert kvartal og antall oppsagte
abonnement hvert kvartal. Det er
interessant å legge merke til at antallet
nybestillinger holder seg på samme nivå
over hele perioden. Dette er ikke usedvanlig.
Det som imidlertid har skjedd
med oppsagte abonnement er mer uvanlig.
Fra å ligge på et forholdsvis lavt nivå
i 1987 og 1988, øker så antall oppsagte
abonnement kraftig i 1989 og 1990.
Det er dette som er årsaken til den
markante nedgangen i tilveksten som i
denne perioden faktisk er negativ. Dette
skyldes en rekke faktorer. Når det gjelder
datexabonnement, er det mange kunder
som bestiller høyere hastighet. I tillegg
har det vært økonomiske nedgangstider,
21