Prognosemetoder – en oversikt - Telenor
Prognosemetoder – en oversikt - Telenor
Prognosemetoder – en oversikt - Telenor
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
Abonnem<strong>en</strong>t<br />
540<br />
520<br />
500<br />
480<br />
460<br />
88<br />
nasjonale eller internasjonale takstklasser<br />
<strong>en</strong>dres ved årsskiftet. Dersom ikke alle<br />
abonn<strong>en</strong>ter umiddelbart <strong>en</strong>drer på sin<br />
bruk proporsjonalt når tellerskrittl<strong>en</strong>gd<strong>en</strong><br />
økes, vil tellerskrittantallet reduseres.<br />
Hopp eller nivåskift i tidsrekk<strong>en</strong> gjør d<strong>en</strong><br />
også vanskelig å prognostisere. Det er<br />
derfor mer naturlig å se på trafikkvolumet<br />
som er upåvirket av <strong>en</strong>dring av teller-<br />
0 3 6 9 12 15 18<br />
tid<br />
Figur 2.4 Kvartalsvis utvikling av antall innkoblede abonnem<strong>en</strong>t<br />
fra 1989 til medio 1993<br />
skrittl<strong>en</strong>gd<strong>en</strong>. Dette gjøres her ved å ta<br />
utgangspunkt i tellerskrittl<strong>en</strong>gd<strong>en</strong> siste år<br />
og transformere tellerskrittvolumet i tidligere<br />
kvartaler ut fra forholdet mellom de<br />
respektive tellerskrittl<strong>en</strong>gder. Figur 2.2<br />
viser d<strong>en</strong> justerte tellerskrittutvikling<strong>en</strong>,<br />
volum tellerskritt.<br />
Det er d<strong>en</strong>ne tidsrekk<strong>en</strong> som er grunnlaget<br />
for prognosemodell<strong>en</strong>e<br />
Konsumprisindeks vi skal vise. Tidsrekk<strong>en</strong> har<br />
Realpris<br />
0.46<br />
Nominell pris<br />
300<br />
også det rette nivået som er<br />
korrekt tellerskrittl<strong>en</strong>gde for<br />
siste år og som da vil være<br />
utgangspunkt for prognostisering<strong>en</strong>.<br />
0.42<br />
250<br />
2.1 Forklaringsvariable<br />
200 2.1.1 Pris<br />
0.38<br />
G<strong>en</strong>erell økonomisk teori for<br />
150 konsum<strong>en</strong>t<strong>en</strong>es og bedrift<strong>en</strong>es<br />
tilpasning sier at etter-<br />
0.34<br />
spørsel<strong>en</strong> etter <strong>en</strong> vare/tj<strong>en</strong>-<br />
100 este kan forklares ved forholdet<br />
mellom pris<strong>en</strong> på<br />
0.3<br />
50<br />
var<strong>en</strong>/tj<strong>en</strong>est<strong>en</strong> og pris<strong>en</strong> på<br />
alle andre varer/tj<strong>en</strong>ester.<br />
I modellering av etterspør-<br />
0.26<br />
0 3 6 9 12 15<br />
tid<br />
18<br />
0<br />
selsrelasjoner vil som regel<br />
pris<strong>en</strong> på “alle andre” varer<br />
og tj<strong>en</strong>ester repres<strong>en</strong>teres ved<br />
hjelp av <strong>en</strong> prisindeks, ofte<br />
Konsumprisindeks<br />
Realpris gitt ved konsumprisindeks<strong>en</strong>.<br />
Nominell pris<br />
Figur 2.3 Kvartalsvis utvikling av pris på volum teller<br />
skritt: Realpris (v<strong>en</strong>stre akse), konsumprisindeks<br />
(høyre akse) og nominell pris (høyre akse). Indekser<br />
fra 1/88 til 2/93<br />
Vi har i vår analyse valgt å<br />
bruke gj<strong>en</strong>nomsnittet for<br />
Statistisk S<strong>en</strong>tralbyrås konsumprisindeks<br />
i hvert kvartal.<br />
1979 = 100.<br />
I innledning<strong>en</strong> sa vi at pris<strong>en</strong><br />
på tellerskritt kan <strong>en</strong>dres på<br />
to måter; ved <strong>en</strong>dringer i tellerskrittsl<strong>en</strong>gd<strong>en</strong><br />
eller ved<br />
<strong>en</strong>dring i kronepris<strong>en</strong>. Vi har<br />
derfor konstruert <strong>en</strong> prisindeks<br />
for volum tellerskritt<br />
som tar h<strong>en</strong>syn til begge<br />
disse faktor<strong>en</strong>e. 1989 = 100.<br />
Indeks<strong>en</strong> er basert på gj<strong>en</strong>nomsnittspris<strong>en</strong>e<br />
for kvartalet.<br />
Ved å dividere de to prisindeks<strong>en</strong>e<br />
på hverandre får vi<br />
frem det relative prisforholdet.<br />
Dette er da et uttrykk<br />
for realpris<strong>en</strong>e i de <strong>en</strong>kelte<br />
period<strong>en</strong>e: Vi vil undersøke<br />
om etterspørsel<strong>en</strong> etter volum<br />
tellerskritt avh<strong>en</strong>ger av realprisnivået<br />
for tellerskritt<strong>en</strong>e.<br />
Nominelle <strong>en</strong>dringer i pris<strong>en</strong><br />
på tellerskritt gir dermed ikke<br />
utslag i form av <strong>en</strong>dringer i<br />
vår pris-variabel hvis konsumprisindeks<strong>en</strong><br />
<strong>en</strong>drer seg proporsjonalt med de<br />
nominelle pris<strong>en</strong>dring<strong>en</strong>e.<br />
Vi forv<strong>en</strong>ter at <strong>en</strong> økning i pris<strong>en</strong>e medfører<br />
<strong>en</strong> reduksjon i volum tellerskritt.<br />
I slike analyser er det også vanlig å modellere<br />
<strong>en</strong>dring<strong>en</strong> i pris<strong>en</strong>e, ut fra <strong>en</strong> teori<br />
om at det ikke er prisnivået som påvirker<br />
etterspørsel<strong>en</strong>, m<strong>en</strong> <strong>en</strong>dringer i prisnivået.<br />
Det ligger imidlertid ut<strong>en</strong>for<br />
ramm<strong>en</strong> for d<strong>en</strong>ne artikkel<strong>en</strong> å prøve alle<br />
t<strong>en</strong>kelige teori-varianter. Vi forfølger<br />
derfor ikke d<strong>en</strong>ne tank<strong>en</strong> videre.<br />
Spørsmålet blir så hvor raskt abonn<strong>en</strong>t<strong>en</strong>e<br />
reagerer på pris<strong>en</strong>dringer. Når det<br />
gjelder priselastisiteter, opereres det med<br />
kort- og langtids priselastisiteter. Dette<br />
skyldes erfaring som viser at ikke alle<br />
abonn<strong>en</strong>ter reagerer umiddelbart på pris<strong>en</strong>dringer.<br />
Det kan ta opptil flere kvartaler<br />
før <strong>en</strong> pris<strong>en</strong>dring får tilnærmet full<br />
effekt. Vi har derfor introdusert fem ulike<br />
prisforklaringsvariabler. D<strong>en</strong> første er<br />
som beskrevet ov<strong>en</strong>for: Realpris<strong>en</strong> forklarer<br />
etterspørsel<strong>en</strong> etter volum tellerskritt<br />
i det kvartalet pris<strong>en</strong> gjelder. D<strong>en</strong><br />
andre prisvariabel<strong>en</strong> har et “lag” på <strong>en</strong><br />
periode, dvs d<strong>en</strong> er forsinket med <strong>en</strong><br />
periode. Det betyr at volum tellerskritt i<br />
f eks 1. kvartal 1989 forklares med realpris<strong>en</strong><br />
i 4. kvartal 1988. D<strong>en</strong> tredje prisvariabel<strong>en</strong><br />
har et lag på to perioder, dvs<br />
at etterspørsel<strong>en</strong> etter volum tellerskritt<br />
1. kvartal 1989 forklares med realpris<strong>en</strong> i<br />
3. kvartal 1988. Tilsvar<strong>en</strong>de gjelder de to<br />
siste prisvariabl<strong>en</strong>e som har lag på hhv<br />
tre og fire perioder. Med vårt underlag<br />
har det ikke vært mulig å gå l<strong>en</strong>gre tilbake<br />
<strong>en</strong>n fire perioder.<br />
2.1.2 Antall abonnem<strong>en</strong>t<br />
Det er helt innlys<strong>en</strong>de at det må være <strong>en</strong><br />
samm<strong>en</strong>h<strong>en</strong>g mellom antall abonnem<strong>en</strong>t<br />
og antall forbrukte tellerskritt. Dersom<br />
det ikke er no<strong>en</strong> abonn<strong>en</strong>ter, vil det heller<br />
ikke bli produsert no<strong>en</strong> tellerskritt. Antall<br />
tellerskritt øker også med antall abonnem<strong>en</strong>t.<br />
Det er grunn til å tro at det er <strong>en</strong><br />
sterk avh<strong>en</strong>gighet mellom disse variabl<strong>en</strong>e.<br />
Figur 2.4 viser hvorledes d<strong>en</strong> gj<strong>en</strong>nomsnittlige<br />
abonnem<strong>en</strong>tsutvikling<strong>en</strong> for<br />
hver periode har vært i løpet av de siste<br />
år<strong>en</strong>e.<br />
Vi forv<strong>en</strong>ter at <strong>en</strong> økning i antall abonnem<strong>en</strong>t<br />
vi gi <strong>en</strong> økning i volum tellerskritt.<br />
2.1.3 Tid<strong>en</strong><br />
Det er <strong>en</strong> g<strong>en</strong>erell oppfatning av markedet<br />
for tellerskritt at nye abonnem<strong>en</strong>t i<br />
gj<strong>en</strong>nomsnitt ikke g<strong>en</strong>ererer like mange<br />
tellerskritt som de eksister<strong>en</strong>de: Når real-