Prognosemetoder – en oversikt - Telenor

More documents

Recommendations

Info

148 Tabell 5 Antall samtalesekunder 100 samtaler genererer, fordelt på takstklasser Takstklasser 100 samtaler samtaletid i sek Nasjonale takstklasser Lokal takst 14697 Nærtakst 18537 Fjerntakst 21550 Internasjonale takstklasser Internasjonal takst 1 17939 Internasjonal takst 2 17939 Internasjonal takst 3 17939 Internasjonal takst 4 17939 Internasjonal takst 5 17939 Internasjonal takst 6 17939 Internasjonal takst 7 17939 Internasjonal takst 8 17939 Internasjonal takst 9 17939 1 O. Karlsons puls Samtalestart 1. tellerskritt 1. Karlsons puls Undertrykkes Beregning av gjennomsnittlig samtaletid gjøres ved hjelp av simulering og ikke matematisk. Dette vil gi en feil, men denne er så liten at vi kan se bort fra den. Regresjonsberegningene er utført ved hjelp av et vanlig regneark, EXCEL, benyttet i Region Oslo. Dette gav resultater som vist i tabell 4. Et estimat for samtaletiden kan nå sies å være på plass. Når ovennevnte beregninger er utført er det en enkel sak å beregne hvor mange samtalesekund hvert tellerskritt utgjør i gjennomsnitt på hver enkelt takstklasse. Tabell 5 viser takstklassene med beregnet antall samtalesekunder 100 samtaler genererer, beregnet fra samtaletidsfordelingen, uavhengig av tellerskrittslengden. Videre må man finne ut hva de samme samtalene koster i antall tellerskritt avhengig av tellerskrittsintervallet. Vi velger her kun å presentere Fjerntakst, men prinsippet er likt for alle takstklassene. De forskjellige kolonnene viser antall tellerskritt som påløpte ved forskjellige priser/takstintervaller (som nevnt tidligere har det vært en del endringer). Det må her gjøres oppmerksom på at slik tell- 2. Karlsons puls 2. tellerskritt 3. Karlsons puls 3. tellerskritt erskrittssystemet fungerer teknisk blir 1. Karlsons takstpuls undertrykket, noe som medfører at første tellerskritt vil vare gjennomsnittlig 1,5 tellerskritt. Når en samtale blir gjennomkoplet blir det satt på ett tellerskritt. Denne samtalen kommer inn i et pulstog hvor hver puls har samme avstand i tid som takstintervallet. Når første puls kommer blir denne undertrykt, det vil si at den ikke blir talt. Samtalen har til nå kostet ett tellerskritt. Når neste takstpuls (2. Karlsons takstpuls) kommer blir denne talt, og samtalen har kostet to tellerskritt. Fra nå av teller hver takstpuls ett tellerskritt. Figur 4 viser skjematisk hvordan pulstog med takstmarkeringer blir omgjort til tellerskritt avhengig av lengden på en samtale. Ved å benytte ovennevnte tabell i kombinasjon med samtaletidsfordelingen er det mulig å beregne hva 100 samtaler på Fjerntakst koster (samme prosedyre utføres for hver takstklasse). Når disse beregningene er utført for alle takstklasser vil man kunne lage en “indeks” for hver takstklasse. Og ettersom våre tellerskrittsdata er splittet opp på takstklasser kan en takstklasses Samtalestart kommer tilfeldig uniformt fordelt mellom 0. og 1. Karlsons puls; Forventet verdi er i senter mellom pulsene. Ettersom 1. Karlsons puls undertrykkes varer 1. tellerskritt gjennomsnittlig 1,5 ganger tellerskrittintervallet Figur 4 4. Karlsons puls 4. tellerskritt Samtaleslutt
eregnede indeks benyttes til å si hvor mange tellerskritt som påløpte innen enhver tidsperiode. Det er nå laget en indeks på hva 100 samtaler koster i forhold til siste takstnivå (dagens) for hver takstklasse. Denne indeksen vil fra nå av bli kalt justeringsfaktor. Som en forenkling har vi nå jobbet med tellerskrittslengder for såkalt fulltakst periode. For å gjøre resultatet virkelig nøyaktig må dette også gjøres for reduserttakst periode og de to indeksene veies. Veiingen av de to indeksene må gjøres på bakgrunn av trafikkmålinger/tellerskrittsmålinger i fulltakst- og reduserttakst perioden. Målinger utført på sentraler i Region Oslo viser at ca 20 – 25 % av inntektene kommer i redusert tid. Det må også utføres en veiing av takstklassenes justeringsfaktorer slik at det framkommer en total justeringsfaktor for summen av alle takstklasser. Dette gjøres for å forenkle beregningene videre. Regneøvelsen som er beskrevet over bør utføres både for full og redusert takst og veies sammen med 0,25 for redusert takst og 0,75 for full takst. Vektene er framkommet fra målinger utført på timebasis. Vi har nå klargjort den informasjon som er nødvendig for å kunne justere de avleste tellerskrittene slik at alle avlesningene er sammenliknbare og enheten er etter beregningene volum tellerskritt. 4 Justering for variasjon i antall abonnement Et problem med dataene er antall abonnement som genererer disse tellerskrittene. Det har vært variasjoner i abonnementsmassen, som igjen medfører variasjon i avleste tellerskritt. Ved å konstruere et nytt datasett hvor enheten er volum tellerskritt pr abonnement pr måned, er variasjonen abonnementsmassen ivaretatt. Dataene har etter justering med hensyn på antall abonnement fått enhet volum tellerskritt pr abonnement. 4.1 Justering for variasjon i antall virkedager Det må også justeres for alle variable helligdager, lørdager og søndager samt “inneklemte” dager. Når dette er gjort er periodene sammenliknbare fra år til år, vi har altså konstruert en tidsserie med sammenfallende sesong på 12 perioder. Denne tidsserien har enheten volum tellerskritt pr abonnement pr virkedag. Tabell 6 Hvor mye en samtale med “gjennomsnitts-fjerntakst” full takst koster avhengig av lengden på samtalen, lengden på tellerskrittet og hvilke tidsrom det er fra til 22,5 22,5 27,7 36 36 40 40 01.01.89 – 01.09.89 – 01.01.90 – 01.07.90 – 01.01.91 – 01.01.92– 01.01.93 – 31.08.89 31.12.89 30.06.90 31.12.90 31.12.91 31.12.92 30.06.93 0 5 1 1 1 1 1 1 1 5 10 1 1 1 1 1 1 1 10 15 1 1 1 1 1 1 1 15 20 1 1 1 1 1 1 1 20 25 1 1 1 1 1 1 1 25 30 1 1 1 1 1 1 1 30 35 2 2 1 1 1 1 1 35 40 2 2 1 1 1 1 1 40 45 2 2 2 1 1 1 1 45 50 2 2 2 1 1 1 1 50 55 2 2 2 2 2 1 1 55 60 3 3 2 2 2 2 2 60 65 3 3 2 2 2 2 2 65 75 3 3 3 2 2 2 2 75 85 4 4 3 2 2 2 2 85 95 4 4 3 3 3 2 2 95 105 5 5 4 3 3 3 3 105 115 5 5 4 3 3 3 3 115 125 6 6 5 3 3 3 3 125 135 6 6 5 4 4 3 3 135 145 6 6 5 4 4 4 4 145 155 7 7 6 4 4 4 4 155 165 7 7 6 5 5 4 4 165 175 8 8 6 5 5 4 4 175 185 8 8 7 5 5 5 5 185 195 9 9 7 5 5 5 5 195 205 9 9 7 6 6 5 5 205 215 10 10 8 6 6 5 5 215 225 10 10 8 6 6 6 6 225 235 10 10 8 7 7 6 6 149
Page 2 and 3:
Innhold TEMA: Introduksjon, Kjell S
Page 5 and 6:
1 Utvikling av prognosearbeidet i T
Page 7 and 8:
- Prognoser for vanlig telefonabonn
Page 9 and 10:
De økonomiske beregninger som ligg
Page 11 and 12:
ment fra bedrifter. I tillegg er de
Page 13 and 14:
Tele-hjemmearbeid Kommunikasjon mel
Page 15 and 16:
observasjoner, fordi det er en ny t
Page 17 and 18:
1.nyttårsdag (x 10 000) 400 350 30
Page 19 and 20:
20 dere med antall abonnenter. niv
Page 21 and 22:
Indeks 220 200 180 160 140 120 100
Page 23 and 24:
menes at det statistisk ikke er tro
Page 25 and 26:
klassiske prognosemetoden i den fø
Page 27 and 28:
Tabell 6.3 Tidsrekker med forskjell
Page 29 and 30:
38 7.3 Enkel modellbygging Utgangsp
Page 31 and 32:
Når vi bruker minste kvadraters me
Page 33 and 34:
e t 0 99.9 Figur 7.13 Plott av resi
Page 35 and 36:
58 53 48 43 38 33 28 1 0.5 0 -0.5 -
Page 37 and 38:
sjonene eller utviklingen til y. Va
Page 39 and 40:
det kommunisere med. Dermed blir tj
Page 41 and 42:
1 og ved t med (1 - b) og summerer
Page 43 and 44:
i etterspørselen i påfølgende m
Page 45 and 46:
aggregerte prognosen er riktig. Ned
Page 47 and 48:
prognosene vil med sikkerhet ikke v
Page 49 and 50:
skyld, er lite, vil det også være
Page 51:
Ed: O D Anderson. Amsterdam, North
Page 54 and 55:
54 Diverse enkeltpersoner 16 Televe
Page 56 and 57:
Figur 3.3 Innhenting av informasjon
Page 58 and 59:
58 Selvbetjening over telenettet Tj
Page 60 and 61:
60 Det kan være vanskelig med noen
Page 62 and 63:
62 I TITAN-prosjektet ble det foret
Page 64 and 65:
64 Prosentandel av husstander 25 20
Page 66 and 67:
66 I N E T T E T Annullerte bestill
Page 68 and 69:
(x 100) 22 17 12 68 7 2 -3 01/87 +
Page 70 and 71:
periodene, skyldes at dette skjules
Page 72 and 73:
72 “givende” sentralen til den
Page 74 and 75:
74 spesielt er opptatt av forklarin
Page 76 and 77:
001.18:621.39 76 Glattingsmodeller
Page 78 and 79:
78 Tabell 2 De opprinnelige sesongo
Page 80 and 81:
80 0.025 0.02 0.015 0.01 0.005 y' t
Page 82 and 83:
Tabell 3 Holts metode 82 År t Anta
Page 84 and 85:
Tabell 5 Hvordan Holt-Winters addit
Page 86 and 87:
(x 100) 20 15 10 86 5 0 antall abon
Page 88 and 89:
Abonnement 540 520 500 480 460 88 n
Page 90 and 91:
90 ingsprosedyre som skal iterere s
Page 92 and 93:
92 forbedringer av modellen. Plott
Page 94 and 95:
94 Vi ser av (5.12) at variansen ti
Page 96 and 97:
96 Figur 7.2 Residualer fra lineær
Page 98 and 99: 98 Tabellen viser at alle parameter
Page 100 and 101: disse til å lage prognoser med. So
Page 102 and 103: 102 16 Bøe, J, Stordahl, K. Teller
Page 104 and 105: 200 180 160 140 120 100 80 60 40 Fi
Page 106 and 107: 106 1 0.8 0.6 0.4 0.2 0 1 0.8 0.6 0
Page 108 and 109: 108 Tabell 2 viser de historiske da
Page 110 and 111: 001.18:621.39 110 Box-Jenkins metod
Page 112 and 113: Standardavvik 600 550 500 450 400 S
Page 114 and 115: 114 AR-parametre og q MA-parametre
Page 116 and 117: 116 Figur 13 Autokorrelasjonsfunksj
Page 118 and 119: 118 Korrelasjonsverdi Vi ser av fig
Page 120 and 121: 120 Aksepter hypotesen om at parame
Page 122 and 123: Residualer 0.4 0.3 0.2 0.1 122 0 -0
Page 124 and 125: 124 Referanser 1 Stordahl, K, Hjelk
Page 126 and 127: Tabell 1 Volum tellerskritt, abonne
Page 128 and 129: 128 Tabell 3a Prognose fra modell b
Page 134 and 135: 001.18:621.39 134 Prognoser for abo
Page 136 and 137: 136 Tabell 3 Analyse av støyledden
Page 138 and 139: 138 Tabell 5 Utskrift av prognosepr
Page 140 and 141: vi ikke diskutere her. Poenget er
Page 142 and 143: 142 prognosen. Da “beskjæres”
Page 144 and 145: 144 7 Stordahl, K. Prognosemetoder:
Page 146 and 147: Tabell 1 Oversikt over takstklassen
Page 150 and 151: 150 a) (x1000) 45 35 25 15 5 (x1000
Page 152 and 153: 152 Tabell 8 viser de avleste telle
Page 154 and 155: 154 Tabell 11 Komplett datasett med
Page 156 and 157: 001.18:621.39 156 Prognoser for nye
Page 158 and 159: 158 3.1 Vurderinger av foreliggende
Page 160 and 161: 160 passer utmerket, med relativt l
Page 162 and 163: 2B+D aksesser (x1000) 7 6 5 4 3 2 1
Page 164 and 165: 164 (x1000) 10 8 6 4 2 0 Tabell 6 I
Page 166 and 167: 001.18:621.39 166 Prognoser for pri
Page 168 and 169: 168 der ˆσ β* = ˆσ = ˆy t =
Page 170 and 171: n r (t) 90 % 10 170 1,00 0,80 0,60
Page 172 and 173: ønsker å benytte disse metodene f
Page 174 and 175: 174 Remote router/ Bridge hand, the
Page 176 and 177: 176 Figure 5 ATM cell Bridge 48 byt
Page 178 and 179: 178 DTE less than 2 Mbit/s, Frame R
Page 180 and 181: 180 References 1 Mannsåker, B et a
Page 182 and 183: 182 Table of contents page Introduc
Page 184 and 185: 006 621.391 184 Signal processing B
Page 186 and 187: 006:681.324 006:681.327.8 186 Data
Page 188 and 189: 006 621.39 188 Teletraffic and dime
Page 190 and 191: 190 contractor. The project had a b
Page 192 and 193: Table 2 ITU Recommendations for con
Page 194 and 195: 006 654.01:65 194 Telecommunication
Page 196 and 197: 006 196 Introduction EURESCOM is an
Page 198:
198 Intelligent networks 26 % Infra
show all

Prognosemetoder – en oversikt - Telenor

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?