Prognosemetoder – en oversikt - Telenor

More documents

Recommendations

Info

58 Selvbetjening over telenettet Tjenesten ble definert ved at en ut fra stillbildeinformasjon skal kunne foreta bestillinger. Vi har siden starten på 80tallet hatt elektronisk betalingsformidling. Dette har imidlertid ikke vært fra betalingsterminaler i hjemmet. Slike transaksjoner kan nå gjøres ved postdata. Her er det ikke inkludert levende bilde. I Delphiundersøkelsen antas introduksjonstidspunkt mellom 1990 og 2000. En mer avansert tjeneste basert på sekvenser av levende bilde er nå under utredning. Den krever imidlertid et mer avansert nett enn det vi har i dag. Teleundervisning mot lærer Tjenesten har vært i utprøving i lang tid og må kunne sies å være introdusert. Teleundervisning mot datamaskin Denne tjenesten krever kun PC og datatilknytning og har i lengre tid vært realiserbar på datanettene. Datex ble innført i 1980 og datapak i 1985. Prisen vil i 1994 gå kraftig ned ved introduksjon av ISDN. Teleavis på abonnement Forløpig ikke realisert. Teleavis på bestilling (spesialisert stoff fra flere aviser etter eget ønske) Foreløpig ikke realisert. Telepost Har i prinsippet hatt tjenesten i mange år. Nå begynner tjenesten å bli attraktiv for hjemmene fordi faksmaskinene har sunket i pris og fordi ISDN gir mulighet Sp. 1 Hvordan ser De på ønskeligheten av en slik tjeneste ut fra en samfunnsmessig helhetsvurdering? 1 Flere TV-kanaler - større programtilbud 2 TV-program mot særskllt betaling - massespredning 3 TV-program fra programbibliotek - på bestilling 4 Videospiller og -opptak 5 Teletekstoverføring på TV-skjerm 6 Innhenting av informasjon fra databank 7 Selvbetjening over telenettet 8 Teleundervisning med lærer 9 Teleundervisning mot datamaskin 10 Teleavis på abonnement 11 Teleavis på bestilling 12 Telepost 13 Bildetelefon 14 Tele-hjemmearbeid 16 Nye telefontjenester 17 Telealarm 18 Fjernkontroll 19 Radioprogram på bestilling 20 Stillbildetelefon Vanlig TV Vanlig telefon for flere tilknytninger på samme nummer. Bildetelefon Kommersielt tilgjengelig i 1994 ved innføring av ISDN. Telehjemmearbeid (Fjernarbeid) Har vært tilgjengelig etter innføring av datanettene på første halvdel av 80-tallet. Sterkt uønsket Gjennomsnittsverdier fra Delphi-runde 2 Indifferent Sterkt ønsket -3 -2 -1 0 1 2 3 Figur 3.5 Ønskelighet for teletjenestene Telealarm Tilgjengelig fra 1980. Fjernkontroll Tjenesten har ikke noe med telenettets funksjonalitet å gjøre. Ble forholdsvis tidlig mulig ved bruk av telenettet. Radioprogram på bestilling Ennå ikke realisert.
1 Flere TV-kanaler - større programtilbud 2 TV-program mot særskllt betaling - massespredning 3 TV-program fra programbibliotek - på bestilling 4 Videospiller og -opptak 5 Teletekstoverføring på TV-skjerm 6 Innhenting av informasjon fra databank 7 Selvbetjening over telenettet 8 Teleundervisning med lærer 9 Teleundervisning mot datamaskin 11 Teleavis på bestilling 13 Bildetelefon 14 Tele-hjemmearbeid 19 Radioprogram på bestilling 20 Stillbildetelefon Figur 3.6 Tidsforbruk for ulike tjenester Stillbildetelefon Dette navnet brukes ikke. Men funksjonen er fullt realiserbar eksempelvis i ISDN, som har vært i prøvedrift i flere år og som kommersielt innføres i 1994. Resultatene fra Delphiundersøkelsen når det gjelder introduksjonsår, må sies å være overraskende bra, når det tas hensyn til at denne undersøkelsen ble utført i 1976 med det utgangspunktet en hadde på den tiden. 3.7 Utbyggingsgrad og etterspørsel Vanligvis vil vi ha en prøveperiode i tilknytning til innføring av en ny tjeneste. Deretter settes den i kommersiell drift. Et godt eksempel på dette er ISDN som er et nett som muliggjør nye tjenester. Det har nå i lengre tid vært i prøvedrift. Et utsagn om når en tjeneste introduseres kan derfor tolkes på flere måter. På figur 3.8 til 3.15 er det vist hvorledes ekspertene for et utvalg av tjenestene i Delphiundersøkelsen vurderte utviklingen av etterspørselen (markedsdekning) og utbyggingsgraden etter introduksjon av respektive tjenester. Flere TV-kanaler – større programtilbud ble i Delphiundersøkelsen definert som mulighet til å få tilgang til utenlandske sendinger samt et eventuelt norsk TV2. Det med å ta inn utenlandske sendinger dekkes nå opp av kabelfjernsynsnettene samt med de som har egne parabolantenner. For øvrig vil vi nå om kort tid ha praktisk talt full dekning for et norsk TV2. Figur 3.8 gir en god beskrivelse av denne utviklingen. Så langt har vi ikke noe tilbud på TVprogram fra programbibliotek eller video on demand, som tjenesten også kalles. Det finnes imidlertid tekniske løsninger ved bruk av IN-noden som muliggjør tjenesten. I USA er tjenesten på forsøksstadiet. Anslagene i figur 3.9 er derfor noe optimistiske. Innhenting av informasjon fra databank kom relativt tidlig til Norge. Ideen ble hentet fra Prestel-tjenesten i England. Tjenesten fikk navnet Teledata og forsøk ble startet tidlig på 80-tallet. Tjenesten var basert på en kombinasjon av bruk av telefon og fjernsynsskjerm. Denne tjenesten tok imidlertid aldri skikkelig av. Vi har imidlertid i dag teletorgtjenester som gir ekspertinformasjon muntlig og vi har Bruk i timer pr uke datatorget som blant annet tilbyrnæringslivsinformasjon, offentlig registre, elektronisktelefonkatalog, databaser, etc. Televerket drev de siste år på 80-tallet forsøksvirksomhet med teleundervisning med lærer. Utprøving av tjenesten fortsetter også i samarbeid med andre institusjoner. Det ses også på undervisningsformer i desentrale “studioer”. Ved kommersiell introduksjon av ISDN i 1994 vil tekniske muligheter for å få lyd-, dataogbildeforbindelse til en lærer være mulig. Dette krever en ISDN grunntilknytning samt et opplegg med lærer. Figur 3.11 gir en god beskrivelse av utviklingen. Vi vil imidlertid raskere komme opp i 100 % utbyggingsgrad. Alle er kjent med den svært raske utviklingen i etterspørsel etter og bruk av faks i næringslivet. Det vil etter hvert skje en parallell utvikling i privatmarkedet som så vidt har startet opp. Muligheten til å bruke faksmaskin hjemme kom tidligere enn det som er angitt på figur 3.12, men start av en signifikant etterspørsel har det ikke vært tidligere. Nettet har imidlertid generelt vært utbygd slik at vi i lengre tid har hatt 100 % utbyggingsgrad. Som nevnt blir ISDN etter en pilotfase på noen år kommersielt tilgjengelig i 1994. På forholdsvis kort tid vil infrastrukturen bli bygget ut slik at alle som ønsker ISDN skal kunne få abonnement. Det betyr at også bildetelefon blir tilgjengelig. Figur 3.13 treffer rimelig godt på denne utviklingen. Utbyggingsgraden vil raskt gå opp i 100 %, men det er grunn til å tro at etterspørselen de første årene før masseproduksjon av bildetelefon vil være noe lavere. 1 2 3 4 5 6 7 8 59
Page 2 and 3:
Innhold TEMA: Introduksjon, Kjell S
Page 5 and 6:
1 Utvikling av prognosearbeidet i T
Page 7 and 8: - Prognoser for vanlig telefonabonn
Page 9 and 10: De økonomiske beregninger som ligg
Page 11 and 12: ment fra bedrifter. I tillegg er de
Page 13 and 14: Tele-hjemmearbeid Kommunikasjon mel
Page 15 and 16: observasjoner, fordi det er en ny t
Page 17 and 18: 1.nyttårsdag (x 10 000) 400 350 30
Page 19 and 20: 20 dere med antall abonnenter. niv
Page 21 and 22: Indeks 220 200 180 160 140 120 100
Page 23 and 24: menes at det statistisk ikke er tro
Page 25 and 26: klassiske prognosemetoden i den fø
Page 27 and 28: Tabell 6.3 Tidsrekker med forskjell
Page 29 and 30: 38 7.3 Enkel modellbygging Utgangsp
Page 31 and 32: Når vi bruker minste kvadraters me
Page 33 and 34: e t 0 99.9 Figur 7.13 Plott av resi
Page 35 and 36: 58 53 48 43 38 33 28 1 0.5 0 -0.5 -
Page 37 and 38: sjonene eller utviklingen til y. Va
Page 39 and 40: det kommunisere med. Dermed blir tj
Page 41 and 42: 1 og ved t med (1 - b) og summerer
Page 43 and 44: i etterspørselen i påfølgende m
Page 45 and 46: aggregerte prognosen er riktig. Ned
Page 47 and 48: prognosene vil med sikkerhet ikke v
Page 49 and 50: skyld, er lite, vil det også være
Page 51: Ed: O D Anderson. Amsterdam, North
Page 54 and 55: 54 Diverse enkeltpersoner 16 Televe
Page 56 and 57: Figur 3.3 Innhenting av informasjon
Page 60 and 61: 60 Det kan være vanskelig med noen
Page 62 and 63: 62 I TITAN-prosjektet ble det foret
Page 64 and 65: 64 Prosentandel av husstander 25 20
Page 66 and 67: 66 I N E T T E T Annullerte bestill
Page 68 and 69: (x 100) 22 17 12 68 7 2 -3 01/87 +
Page 70 and 71: periodene, skyldes at dette skjules
Page 72 and 73: 72 “givende” sentralen til den
Page 74 and 75: 74 spesielt er opptatt av forklarin
Page 76 and 77: 001.18:621.39 76 Glattingsmodeller
Page 78 and 79: 78 Tabell 2 De opprinnelige sesongo
Page 80 and 81: 80 0.025 0.02 0.015 0.01 0.005 y' t
Page 82 and 83: Tabell 3 Holts metode 82 År t Anta
Page 84 and 85: Tabell 5 Hvordan Holt-Winters addit
Page 86 and 87: (x 100) 20 15 10 86 5 0 antall abon
Page 88 and 89: Abonnement 540 520 500 480 460 88 n
Page 90 and 91: 90 ingsprosedyre som skal iterere s
Page 92 and 93: 92 forbedringer av modellen. Plott
Page 94 and 95: 94 Vi ser av (5.12) at variansen ti
Page 96 and 97: 96 Figur 7.2 Residualer fra lineær
Page 98 and 99: 98 Tabellen viser at alle parameter
Page 100 and 101: disse til å lage prognoser med. So
Page 102 and 103: 102 16 Bøe, J, Stordahl, K. Teller
Page 104 and 105: 200 180 160 140 120 100 80 60 40 Fi
Page 106 and 107: 106 1 0.8 0.6 0.4 0.2 0 1 0.8 0.6 0
Page 108 and 109:
108 Tabell 2 viser de historiske da
Page 110 and 111:
001.18:621.39 110 Box-Jenkins metod
Page 112 and 113:
Standardavvik 600 550 500 450 400 S
Page 114 and 115:
114 AR-parametre og q MA-parametre
Page 116 and 117:
116 Figur 13 Autokorrelasjonsfunksj
Page 118 and 119:
118 Korrelasjonsverdi Vi ser av fig
Page 120 and 121:
120 Aksepter hypotesen om at parame
Page 122 and 123:
Residualer 0.4 0.3 0.2 0.1 122 0 -0
Page 124 and 125:
124 Referanser 1 Stordahl, K, Hjelk
Page 126 and 127:
Tabell 1 Volum tellerskritt, abonne
Page 128 and 129:
128 Tabell 3a Prognose fra modell b
Page 130 and 131:
Page 132 and 133:
Page 134 and 135:
001.18:621.39 134 Prognoser for abo
Page 136 and 137:
136 Tabell 3 Analyse av støyledden
Page 138 and 139:
138 Tabell 5 Utskrift av prognosepr
Page 140 and 141:
vi ikke diskutere her. Poenget er
Page 142 and 143:
142 prognosen. Da “beskjæres”
Page 144 and 145:
144 7 Stordahl, K. Prognosemetoder:
Page 146 and 147:
Tabell 1 Oversikt over takstklassen
Page 148 and 149:
148 Tabell 5 Antall samtalesekunder
Page 150 and 151:
150 a) (x1000) 45 35 25 15 5 (x1000
Page 152 and 153:
152 Tabell 8 viser de avleste telle
Page 154 and 155:
154 Tabell 11 Komplett datasett med
Page 156 and 157:
001.18:621.39 156 Prognoser for nye
Page 158 and 159:
158 3.1 Vurderinger av foreliggende
Page 160 and 161:
160 passer utmerket, med relativt l
Page 162 and 163:
2B+D aksesser (x1000) 7 6 5 4 3 2 1
Page 164 and 165:
164 (x1000) 10 8 6 4 2 0 Tabell 6 I
Page 166 and 167:
001.18:621.39 166 Prognoser for pri
Page 168 and 169:
168 der ˆσ β* = ˆσ = ˆy t =
Page 170 and 171:
n r (t) 90 % 10 170 1,00 0,80 0,60
Page 172 and 173:
ønsker å benytte disse metodene f
Page 174 and 175:
174 Remote router/ Bridge hand, the
Page 176 and 177:
176 Figure 5 ATM cell Bridge 48 byt
Page 178 and 179:
178 DTE less than 2 Mbit/s, Frame R
Page 180 and 181:
180 References 1 Mannsåker, B et a
Page 182 and 183:
182 Table of contents page Introduc
Page 184 and 185:
006 621.391 184 Signal processing B
Page 186 and 187:
006:681.324 006:681.327.8 186 Data
Page 188 and 189:
006 621.39 188 Teletraffic and dime
Page 190 and 191:
190 contractor. The project had a b
Page 192 and 193:
Table 2 ITU Recommendations for con
Page 194 and 195:
006 654.01:65 194 Telecommunication
Page 196 and 197:
006 196 Introduction EURESCOM is an
Page 198:
198 Intelligent networks 26 % Infra
show all

Prognosemetoder – en oversikt - Telenor

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?