Prognosemetoder – en oversikt - Telenor
Prognosemetoder – en oversikt - Telenor
Prognosemetoder – en oversikt - Telenor
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
(x 100)<br />
22<br />
17<br />
12<br />
68<br />
7<br />
2<br />
-3<br />
01/87<br />
+ antall effektuerte, ikke oppdaterte<br />
nybestillinger<br />
- antall effektuerte, ikke oppdaterte<br />
oppsigelser3 + antall effektuerte, ikke oppdaterte<br />
tilflyttinger<br />
- antall effektuerte, ikke oppdaterte<br />
fraflyttinger3 = Total etterspørsel<br />
- Period<strong>en</strong> fra og med 04.90:<br />
Se definisjon<strong>en</strong> i kapittel 1.<br />
Bakgrunn<strong>en</strong> for <strong>en</strong>dring<strong>en</strong>e i definisjon<strong>en</strong><br />
finner vi i analyser av ordreflyt<strong>en</strong> i TEL-<br />
SIS/AB og av diskusjoner om hva vi<br />
m<strong>en</strong>er med begrepet netto etterspørsel.<br />
Ved overgang fra manuelt abonnem<strong>en</strong>tsarkiv<br />
til TELSIS/AB “forsvant” mellom<br />
2000 og 3000 abonnem<strong>en</strong>t fra region<strong>en</strong>s<br />
abonnem<strong>en</strong>tsstatistikker. Ved nærmere<br />
analyser fant <strong>en</strong> at disse abonnem<strong>en</strong>t<strong>en</strong>e<br />
befant seg i <strong>en</strong> “gråsone” mellom to statistikkrapporter:<br />
De var trukket ut av rapport<strong>en</strong> for ueffektuerte<br />
ordrer fordi de var blitt effektuert<br />
(dvs avh<strong>en</strong>gig av ordretype var de<br />
fysisk inn- eller utkoplet), m<strong>en</strong> var ikke<br />
kommet inn i statistikk<strong>en</strong> over inn-<br />
/utkoplede abonnem<strong>en</strong>t (dvs statistikk<strong>en</strong><br />
for antall installerte abonnem<strong>en</strong>t) pga<br />
mangl<strong>en</strong>de oppdatering i TELSIS/AB.<br />
D<strong>en</strong>ne “gråson<strong>en</strong>” er repres<strong>en</strong>tert ved de<br />
effektuerte, ikke oppdaterte i definisjon<strong>en</strong><br />
over.<br />
aug'88<br />
apr'90<br />
01/88 01/89 01/90 01/91<br />
tid<br />
Figur 2 Månedlig netto etterspørsel, etter HA, 1987<strong>–</strong>1990<br />
Analys<strong>en</strong> av “gråson<strong>en</strong>” førte til definisjons<strong>en</strong>dring<br />
01.08.88. D<strong>en</strong> videre analyse<br />
av ordreflyt<strong>en</strong> i TELSIS/AB, samt<br />
klargjøring av begrepet netto etterspørsel,<br />
resulterte i figur<strong>en</strong> som repres<strong>en</strong>terer<br />
ordreflyt<strong>en</strong> i TELSIS/AB, dvs figur 1, og<br />
definisjons<strong>en</strong>dring 01.04.90.<br />
Som et eksempel på “hopp i data” som<br />
følge av definisjons<strong>en</strong>dring, viser figur 2<br />
d<strong>en</strong> månedlige etterspørsel etter HA i<br />
Region Oslo for period<strong>en</strong> 1987<strong>–</strong>1990.<br />
Tidspunkt<strong>en</strong>e for definisjons<strong>en</strong>dring<strong>en</strong>e<br />
er merket av.<br />
Ser vi på datapunktet for august 1988 er<br />
det ikke mulig å se noe “hopp” her (i forhold<br />
til måned<strong>en</strong> før). Dette til tross for<br />
at definisjon<strong>en</strong> ble utvidet med netto<br />
effektuerte, ikke oppdaterte ordre.<br />
Grunn<strong>en</strong> til dette finner vi i region<strong>en</strong>s<br />
behandling av definisjons<strong>en</strong>dring<strong>en</strong>: For<br />
det første var dette d<strong>en</strong> første kj<strong>en</strong>te<br />
definisjons<strong>en</strong>dring som hadde funnet<br />
sted. Det hersket dermed tvil om hvordan<br />
d<strong>en</strong>ne <strong>en</strong>dring<strong>en</strong> skulle håndteres statistikk-messig.<br />
For det andre ble definisjons<strong>en</strong>dring<strong>en</strong><br />
ansett som <strong>en</strong> korreksjon av <strong>en</strong><br />
feil som var oppstått som følge av innføring<strong>en</strong><br />
av TELSIS/AB: Når netto effektuerte,<br />
ikke oppdaterte ordrer ble tatt inn i<br />
definisjon<strong>en</strong>, var det fordi TELSIS/AB<br />
ikke talte opp disse ordr<strong>en</strong>e, m<strong>en</strong>s de tidligere<br />
hadde vært inkludert i <strong>en</strong>dringstall<strong>en</strong>e<br />
for de installerte abonnem<strong>en</strong>t. Resultatet<br />
ble at kun <strong>en</strong>dring<strong>en</strong> i de effektuerte,<br />
ikke oppdaterte ordr<strong>en</strong>e (netto) ble<br />
tatt med i månedsstatistikk<strong>en</strong>, og ikke før<br />
i oktober (netto antall effektuerte, ikke<br />
oppdaterte ordrer i oktober minus netto<br />
antall i september), sid<strong>en</strong> månedlig etterspørsel<br />
jo likevel måler <strong>en</strong>dring<strong>en</strong> i<br />
totaletterspørsel<strong>en</strong> fra <strong>en</strong> måned til<br />
<strong>en</strong> ann<strong>en</strong>! På d<strong>en</strong>ne måt<strong>en</strong> ble<br />
definisjons<strong>en</strong>dring<strong>en</strong> “kamuflert”<br />
og <strong>en</strong> unngikk hopp i data. Likefullt<br />
er det <strong>en</strong> <strong>en</strong>dring i hva som måles<br />
fra måned til måned i period<strong>en</strong> etter<br />
oktober 1988, og dette er det viktig<br />
å være klar over når prognosemodeller<br />
skal bygges.<br />
Går vi til april 1990 har vi derimot<br />
ing<strong>en</strong> problemer med å se ett<br />
“hopp” i data (fra period<strong>en</strong> før). På<br />
det tidspunkt de ueffektuerte oppsigels<strong>en</strong>e<br />
ble tatt inn i definisjon<strong>en</strong><br />
utgjorde de 911 abonnem<strong>en</strong>t, og<br />
dermed “mistet” region<strong>en</strong> tilsvar<strong>en</strong>de<br />
antall: Statistikk-messig medførte<br />
dette at region<strong>en</strong> fikk negativ<br />
etterspørsel d<strong>en</strong>ne måned<strong>en</strong>.<br />
Av de mest vanlige kvantitative<br />
prognosemetod<strong>en</strong>e har regresjonsanalyse<br />
utviklet metodikk som gjør<br />
det mulig å takle problemer av typ<strong>en</strong><br />
nevnt ov<strong>en</strong>for (ved bruk av såkalte<br />
dummyvariable). Derimot kan glattingsmodeller<br />
(som f eks Holt-Winters<br />
metode) og regresjonsanalyse hvor <strong>en</strong><br />
“glemmer” problematikk<strong>en</strong> gi dårlige<br />
resultater. I de siste tilfeller må <strong>en</strong> justere<br />
data, f eks ved å reprodusere historikk<strong>en</strong><br />
etter ny definisjon. Dette kan likevel vise<br />
seg å være vanskelig, da <strong>en</strong> som regel<br />
ikke har data som viser hvordan slike<br />
justeringer kan gjøres i tidligere perioder.<br />
2.2 Andre definisjons<strong>en</strong>dringer<br />
Ov<strong>en</strong>for er virkninger av <strong>en</strong>dringer i<br />
måt<strong>en</strong> vi måler etterspørsel utdypet, uavh<strong>en</strong>gig<br />
av hvilk<strong>en</strong> abonnem<strong>en</strong>tstype dette<br />
måtte gjelde. Endringer i hva som skal<br />
telles som HA, TTK eller TAT vil<br />
imidlertid kunne gi likn<strong>en</strong>de effekter. Vi<br />
skal her kort nevne no<strong>en</strong> slike <strong>en</strong>dringer.<br />
I 1990 startet ISDN prøvetj<strong>en</strong>este i Oslo,<br />
Berg<strong>en</strong>, Stavanger og Trondheim.<br />
Registrering av ISDN-aksess<strong>en</strong>e ble da<br />
gjort i TELSIS/AB og innlemmet i telefonstatistikk<strong>en</strong>e<br />
ved at både <strong>en</strong> 2B+d<br />
aksess og <strong>en</strong> 30B+d aksess ble talt som<br />
ett abonnem<strong>en</strong>t/tilknytting. Disse ble<br />
imidlertid tatt ut av statistikk<strong>en</strong>e i<br />
september 19914 .<br />
Går vi tilbake til figur 1 inneholdt ikke<br />
definisjon<strong>en</strong> for TTK t o m 1991 teletorg,<br />
åp<strong>en</strong> linje, grønne nummer, telekonto og<br />
ekstranummer til viderekopling<br />
(CHATS).<br />
Telekonto ble innlemmet i september<br />
1992, m<strong>en</strong> er f o m april 1993 tatt ut av<br />
rapport<strong>en</strong>e over telefonabonnem<strong>en</strong>t/<br />
-tilknyttinger. At telekonto ble innlemmet<br />
i statistikk<strong>en</strong>e skyldes <strong>en</strong> feiltakelse:<br />
Telekonto-numr<strong>en</strong>e repres<strong>en</strong>terer<br />
ikke telefonnumre i tradisjonell forstand,<br />
m<strong>en</strong> repres<strong>en</strong>terer <strong>en</strong> “fiktiv nummerserie”<br />
som er å samm<strong>en</strong>likne med et<br />
kontonummer.<br />
2 Markerer period<strong>en</strong> hvor det var avvik<br />
mellom Region Oslo og Teledirektoratets<br />
definisjon.<br />
3 Markerer elem<strong>en</strong>ter som ikke var<br />
spesifisert i Teledirektoratets definisjon.<br />
Dette avviket er i d<strong>en</strong>ne omgang<br />
ikke spesielt interessant, m<strong>en</strong> er<br />
uthevet fordi det er Region Oslos data<br />
som er brukt i s<strong>en</strong>ere eksempler.<br />
4 Region Oslo hadde på dette tidspunkt<br />
250 2B+d aksesser og 21 30B+d<br />
aksesser. I forhold til d<strong>en</strong> totale<br />
abonnem<strong>en</strong>tsmass<strong>en</strong> utgjorde m a o<br />
disse aksess<strong>en</strong>e <strong>en</strong> beskjed<strong>en</strong> andel.