Prognosemetoder – en oversikt - Telenor

More documents

Recommendations

Info

8 data mellom lokale datanett. Dette er LAN-til-LAN kommunikasjon. Det blir da telenettet som må overføre dataene mellom de lokale datanettene. Det er svært viktig for Televerket, så tidlig som mulig, å få forståelse for det framtidige bredbåndsbehovet. Dette behovet vil selvsagt være avhengig av pris. Det vil si hva det koster å tilby bredbåndstjenester til abonnenter, hvilke tjenester som tilbys og hva abonnentene er villige til å betale. De prognosene som lages, må ta hensyn til disse faktorene. Siden dette er nye tjenester og det ikke eksisterer historiske data, må det blant annet brukes kvalitative prognosemetoder. I tillegg må prognosene være svært langsiktige. Denne type prognoser vil gi et underlag for den framtidige nettstrukturen på telenettet. Vi snakker her om telenettet etter år 2000. Det er klart at det er mange usikre faktorer som prognosene vil være basert på; dermed blir prognosene også meget usikre. Etter hvert som vi får ny informasjon, vil imidlertid prognosene bli sikrere. 2.11 Nettstruktur Det innføres nå en ny teknikk i telenettene. Hovedelementer er digitale nettkomponenter og digitalt svitsjeutstyr. Uten å gå nærmere inn på ulike typer utstyr, kan det slås fast at det digitale utstyret er billigere samtidig som det er atskillig mer driftssikkert. Dette fører da til mindre investeringer ved anskaffelse av utstyr og mindre driftskostnader ved drift av utstyret i forhold til tidligere. For større prosjekter utarbeides det i Televerket en økonomisk analyse for å finne fram til det beste utbyggingsalternativet. I en slik analyse kan det være mange kostnadsfaktorer som har betydning. Følgende kan nevnes: - Investeringskostnader - Driftskostnader - Administrative kostnader. Et fundament for disse analysene er prognosene som beskriver den framtidige trafikkutviklingen og abonnementsutviklingen. I tillegg til kostnadene, må det i den økonomiske analysen også ses på nye muligheter ved en nettutbygging. Den kan muliggjøre et større tjenestetilbud på deler av nettet eller hele nettet og den kan forårsake en økning i trafikken. Som vi har vært inne på, skjer det en overgang fra analog til digital overføring i telenettet. Dette betyr at deler av telenettet som nå er digitalt, kan overføre digitale tjenester. Televerket er nå inne i en periode med stor utskifting av sentraler. De sentraler som nå settes inn i telenettet, er digitale. Samtidig blir transmisjonssystemene som brukes i overføring mellom sentralene også digitale. Dette er imidlertid en utbygging som på landsbasis vil ta mange år. Telenettet er et hierarkisk nett. Det vil si at det er basert på en trestruktur hvor det er sentraler i grenpunktene. Sentralene svitsjer trafikken i riktig retning avhengig av adressen til anropet. Figur 2.4 viser den planlagte strukturen for Oslo-nettet. Dette er en målnettstruktur som er retningsgivende for den videre utbygging av nettet i Oslo. Figuren viser et hierarki med flere nivåer. På laveste nivå er det et kart over Osloregionen hvor endesentralene er angitt som punkter. På neste nivå er det tre gruppesentraler og på nivået over er det fjernsentraler. For trafikk mellom abonnenter i sentralområdet svitsjes trafikken i endesentralen. For trafikk som går mellom abonnenter i Oslo-regionen som ikke hører til samme sentralområde, går trafikken først opp til endesentralen, deretter til gruppesentralen og så ned igjen. For trafikk som skal ut av Osloregionen, må trafikken opp på fjernsentralen før den føres ned igjen. Den nettstrukturen som er beskrevet, går under navnet sisteveisnettet. Det fins imidlertid, der det er stort trafikkgrunnlag, også tverrveier mellom sentralene. Det betyr eksempelvis at dersom det er stort trafikkgrunnlag mellom endesentral A og endesentral B, så rutes trafikken på en tverrvei direkte mellom A og B i stedet for å bli rutet opp til en gruppesentral og ned igjen. Dersom det er ikke er ledig kapasitet på tverrveien, vil trafikken bli rutet på sisteveisnettet, det vil si fra endesentral opp til gruppesentral og ned igjen. Av figur 2.4 framgår det at hver endesentral har forbindelse til alle tre gruppesentraler. Dette er gjort ut fra pålitelighetsmessige årsaker. Det er stilt krav om at hovedsakelig all trafikk (80 % av trafikken på den travleste tiden av døgnet og selvsagt desto mer på øvrige tider) skal kunne overføres, selv om en av gruppesentralene ikke fungerer. Figur 2.4 Planlagt nettstruktur for telenettet i Oslo-regionen
De økonomiske beregninger som ligger til grunn for denne nettstrukturen, er basert på - det nettet som på forhånd var etablert - kostnader på ulike nettkomponenter - driftskostnader på ulike nettkomponenter - kostnader ved administrasjon av nettet - prognoser for abonnementsutvikling - prognoser for trafikkutvikling. I den økonomiske analysen dimensjoneres også selve nettstrukturen. I tilknytning til dimensjoneringen vurderes: - antall gruppesentraler - nødvendig kapasitet på sambandsbunter mellom endesentral og gruppesentral - antall tverrbunter mellom endesentraler. Ålesund Bergen Stavanger Trondheim Kristiansand Utvidelser 1992: Bergen 1993: Oslo U1, Oslo U2 Figur 2.5 Struktur for fjernnettet I slike økonomiske analyser ses det på ulike alternativer og de kostnader og eventuelle inntekter som skiller alternativene i løpet av en periode som vanligvis er 10 år. Det foretas en såkalt nåverdianalyse for hvert enkelt utbyggingsalternativ som så viser hvilket alternativ som er mest lønnsomt. For å kunne foreta denne analysen over en periode på 10 år, er det nødvendig å kjenne til hvorledes nettet må bygges ut i løpet av denne tiden på grunn av økning i antall abonnenter og økning av trafikken. Dette legges inn i analysene gjennom bruk av prognosemodeller og prognoser for henholdsvis abonnement og trafikk. 2.12 Fjernnettet, nærnettet og aksessnettet Fjernnettet Fjernnettet er det nettet som går mellom fjernsentralene. Dette er et fullt maskenett, hvilket betyr at enhver fjernsentral har sambandsbunter mot enhver annen Bodø Tønsberg Tromsø Sarpsborg Oslo Øst fjernsentral. På sikt vil det være mulig å overføre trafikken mellom fjernsentralene ved en avansert dirigeringsform som er kalt TAR. Dersom et anrop fra sentral A til sentral B ikke kan overføres direkte på grunn av mangel på ledig kapasitet, vil en forsøke å overføre anropet via sentral C. Dersom dette ikke går, prøves overføring via sentral D, etc. I tillegg skal det legges inn en funksjon som kalles sambandsreservering. Denne funksjonen vil prioritere anrop som er forholdsvis langt i oppsettingsfasen. Dette betyr at anrop som er kommet opp til fjernsentralen og skal rutes ned igjen, blir prioritert framfor anrop som ikke er kommet så langt. Slike funksjoner som dette fører til en mer effektiv trafikkflyt og de skal brukes både i fjernnettet og eksempelvis i nærnettet i Oslo. I figur 2.5 er det vist hvorledes strukturen på fjernnettet er. Trafikken som går i fjernnettet, registreres i en trafikkmatrise der inngående og utgående trafikk til de ulike fjernsentralene angis. Disse trafikkmålingene foretas hvert kvartal slik at det foreligger en trafikkstatistikk med 4 trafikkmatriser i året over en god del år. Dette gir et meget godt grunnlag for å lage prognoser for den framtidige trafikken i fjernnettet. Her er det mulig å lage prognoser for den totale trafikken i fjernnettet ut fra Oslo Sentrum Oslo AKE (Oslo Nord 1994) totaltrafikken i trafikkmatrisen, og likeledes den totale trafikken ut fra de ulike sentraler ved å summere radene i matrisen og den totale trafikken inn til de ulike sentraler ved å summere kolonnene i matrisen. I tillegg lages det prognoser for trafikken mellom de enkelte sentraler ved å ta utgangspunkt i matrise-elementene i trafikkmatrisen. I et slikt system med trafikkprognoser kan det også foretas mange korrigeringer av prognosene dersom dette er ønskelig. Eksempelvis kan det, basert på totaltallet for fjerntrafikken, lages en prognose for totaltrafikken. Dette totaltallet kan være forskjellig fra summen av prognosene for enkelttrafikken i trafikkmatrisen. Ut fra dette kan det foretas justeringer av prognosene for enkelttrafikken ved å veie de enkelte prognosene ut fra hvor usikre de er. Dermed fås et sett med korrigerte prognoser. 9
Page 2 and 3: Innhold TEMA: Introduksjon, Kjell S
Page 5 and 6: 1 Utvikling av prognosearbeidet i T
Page 7: - Prognoser for vanlig telefonabonn
Page 11 and 12: ment fra bedrifter. I tillegg er de
Page 13 and 14: Tele-hjemmearbeid Kommunikasjon mel
Page 15 and 16: observasjoner, fordi det er en ny t
Page 17 and 18: 1.nyttårsdag (x 10 000) 400 350 30
Page 19 and 20: 20 dere med antall abonnenter. niv
Page 21 and 22: Indeks 220 200 180 160 140 120 100
Page 23 and 24: menes at det statistisk ikke er tro
Page 25 and 26: klassiske prognosemetoden i den fø
Page 27 and 28: Tabell 6.3 Tidsrekker med forskjell
Page 29 and 30: 38 7.3 Enkel modellbygging Utgangsp
Page 31 and 32: Når vi bruker minste kvadraters me
Page 33 and 34: e t 0 99.9 Figur 7.13 Plott av resi
Page 35 and 36: 58 53 48 43 38 33 28 1 0.5 0 -0.5 -
Page 37 and 38: sjonene eller utviklingen til y. Va
Page 39 and 40: det kommunisere med. Dermed blir tj
Page 41 and 42: 1 og ved t med (1 - b) og summerer
Page 43 and 44: i etterspørselen i påfølgende m
Page 45 and 46: aggregerte prognosen er riktig. Ned
Page 47 and 48: prognosene vil med sikkerhet ikke v
Page 49 and 50: skyld, er lite, vil det også være
Page 51: Ed: O D Anderson. Amsterdam, North
Page 54 and 55: 54 Diverse enkeltpersoner 16 Televe
Page 56 and 57: Figur 3.3 Innhenting av informasjon
Page 58 and 59:
58 Selvbetjening over telenettet Tj
Page 60 and 61:
60 Det kan være vanskelig med noen
Page 62 and 63:
62 I TITAN-prosjektet ble det foret
Page 64 and 65:
64 Prosentandel av husstander 25 20
Page 66 and 67:
66 I N E T T E T Annullerte bestill
Page 68 and 69:
(x 100) 22 17 12 68 7 2 -3 01/87 +
Page 70 and 71:
periodene, skyldes at dette skjules
Page 72 and 73:
72 “givende” sentralen til den
Page 74 and 75:
74 spesielt er opptatt av forklarin
Page 76 and 77:
001.18:621.39 76 Glattingsmodeller
Page 78 and 79:
78 Tabell 2 De opprinnelige sesongo
Page 80 and 81:
80 0.025 0.02 0.015 0.01 0.005 y' t
Page 82 and 83:
Tabell 3 Holts metode 82 År t Anta
Page 84 and 85:
Tabell 5 Hvordan Holt-Winters addit
Page 86 and 87:
(x 100) 20 15 10 86 5 0 antall abon
Page 88 and 89:
Abonnement 540 520 500 480 460 88 n
Page 90 and 91:
90 ingsprosedyre som skal iterere s
Page 92 and 93:
92 forbedringer av modellen. Plott
Page 94 and 95:
94 Vi ser av (5.12) at variansen ti
Page 96 and 97:
96 Figur 7.2 Residualer fra lineær
Page 98 and 99:
98 Tabellen viser at alle parameter
Page 100 and 101:
disse til å lage prognoser med. So
Page 102 and 103:
102 16 Bøe, J, Stordahl, K. Teller
Page 104 and 105:
200 180 160 140 120 100 80 60 40 Fi
Page 106 and 107:
106 1 0.8 0.6 0.4 0.2 0 1 0.8 0.6 0
Page 108 and 109:
108 Tabell 2 viser de historiske da
Page 110 and 111:
001.18:621.39 110 Box-Jenkins metod
Page 112 and 113:
Standardavvik 600 550 500 450 400 S
Page 114 and 115:
114 AR-parametre og q MA-parametre
Page 116 and 117:
116 Figur 13 Autokorrelasjonsfunksj
Page 118 and 119:
118 Korrelasjonsverdi Vi ser av fig
Page 120 and 121:
120 Aksepter hypotesen om at parame
Page 122 and 123:
Residualer 0.4 0.3 0.2 0.1 122 0 -0
Page 124 and 125:
124 Referanser 1 Stordahl, K, Hjelk
Page 126 and 127:
Tabell 1 Volum tellerskritt, abonne
Page 128 and 129:
128 Tabell 3a Prognose fra modell b
Page 130 and 131:
Page 132 and 133:
Page 134 and 135:
001.18:621.39 134 Prognoser for abo
Page 136 and 137:
136 Tabell 3 Analyse av støyledden
Page 138 and 139:
138 Tabell 5 Utskrift av prognosepr
Page 140 and 141:
vi ikke diskutere her. Poenget er
Page 142 and 143:
142 prognosen. Da “beskjæres”
Page 144 and 145:
144 7 Stordahl, K. Prognosemetoder:
Page 146 and 147:
Tabell 1 Oversikt over takstklassen
Page 148 and 149:
148 Tabell 5 Antall samtalesekunder
Page 150 and 151:
150 a) (x1000) 45 35 25 15 5 (x1000
Page 152 and 153:
152 Tabell 8 viser de avleste telle
Page 154 and 155:
154 Tabell 11 Komplett datasett med
Page 156 and 157:
001.18:621.39 156 Prognoser for nye
Page 158 and 159:
158 3.1 Vurderinger av foreliggende
Page 160 and 161:
160 passer utmerket, med relativt l
Page 162 and 163:
2B+D aksesser (x1000) 7 6 5 4 3 2 1
Page 164 and 165:
164 (x1000) 10 8 6 4 2 0 Tabell 6 I
Page 166 and 167:
001.18:621.39 166 Prognoser for pri
Page 168 and 169:
168 der ˆσ β* = ˆσ = ˆy t =
Page 170 and 171:
n r (t) 90 % 10 170 1,00 0,80 0,60
Page 172 and 173:
ønsker å benytte disse metodene f
Page 174 and 175:
174 Remote router/ Bridge hand, the
Page 176 and 177:
176 Figure 5 ATM cell Bridge 48 byt
Page 178 and 179:
178 DTE less than 2 Mbit/s, Frame R
Page 180 and 181:
180 References 1 Mannsåker, B et a
Page 182 and 183:
182 Table of contents page Introduc
Page 184 and 185:
006 621.391 184 Signal processing B
Page 186 and 187:
006:681.324 006:681.327.8 186 Data
Page 188 and 189:
006 621.39 188 Teletraffic and dime
Page 190 and 191:
190 contractor. The project had a b
Page 192 and 193:
Table 2 ITU Recommendations for con
Page 194 and 195:
006 654.01:65 194 Telecommunication
Page 196 and 197:
006 196 Introduction EURESCOM is an
Page 198:
198 Intelligent networks 26 % Infra
show all

Prognosemetoder – en oversikt - Telenor

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?