Prognosemetoder – en oversikt - Telenor

160
passer utmerket, med relativt lav
feilmargin.
S-kurven er også tidligere testet av Televerkets
Forskningsinstitutt og rapporten
forelå august 1982 (TF-rapport R13/82).
Den viste at S-kurven/ metningsfunksjonen
gav et rimelig godt bilde av virkeligheten.
Modellen ble da testet på gamle
data og resultatet ble sammenliknet med
nyere data. Det vil si at modellen ble
testet på data fra blant annet Telex tjenestens
utvikling de første årene for så å
sammenlikne resultatene med de senere
målingene. Konklusjonen ble at modellen
(S-kurven) kunne brukes til å beskrive
utviklingen av nye teletjenester de første
årene etter en introduksjon.
Med hensyn på ISDN har vi ennå ikke
tilstrekkelige data slik at skal modellen
kunne brukes må det gjennomføres markedsundersøkelser/analyser
for å fastslå
markedspotensialet for tjenesten. I tillegg
må det anlås minimum 2 verdier i forskjellig
tidspunkt for etterspørselen.
Markedspotensialet og de to verdiene
kan ansees som konstanter som anslås
på bakgrunn av generell informasjon og
intelligent gjetting.
5.1 Beskrivelse av parametere i
modellen
I tabell 1 var det en oversikt over antall
kunder og hvor stort behov disse har i
dag. Slike oversikter er hentet fra TEL-
SIS og er brutt ned på sentralområder.
Disse er som nevnt i kap. 3 segmentert i
tre grupper:
- Store forretningskunder med behov for
n x 30B+D
- Små forretningskunder med behov for
n x 2B+D
- Boligkunder (disse har kun behov for
én 2B+D aksess).
Det er samtidig foretatt en totalvurdering
av resultatene og det har da blitt utført
små korreksjoner på hver enkelt gruppes
behov/framtidig behov. Store forretningskunder
med behov for n x 30B+D
får gjennomsnittlig i ISDN en overkapasitet,
og vi har dermed vært noe strengere
i beregningene av markedspotensialet
for disse. Mindre forretningskunder som
har behov for n x 2B+D har vi derimot
gitt noe ekstra på grunn av liten overkapasitet.
Boligabonnentene har vi forutsatt
normalt ikke har behov for mer enn én
2B+D aksess.
Videre må det også gjøres anslag av
startverdier og verdi nummer to på
kurven. Disse to verdiene settes direkte
inn i prognosen for de forskjellige markedssegmentene.
Startverdiene for forretningsabonnentene
er med utgangspunkt
i innmeldt behov i prøvetjenesten, mens
startverdi for boligabonnentene er basert
på skjønn. Det samme er verdi nummer
to for alle tre segmentene. Disse verdiene
er viktig for at vi skal kunne beregne
etterspørselsfunksjonens prinsipielle forløp,
og samtidig ta hensyn til markedspotensialet/metningspunktet.
Etterspørselsfunksjonen har følgende
matematisk form:
POT
F(t )=
(1 + e (α+β∗t ) ) c
hvor:
- F(t) er prognosen for etterspørselen
etter tjenesten uttrykt i antall aksesser
i tidspunkt t
- OT er et uttrykk for markedspotensialet
- t er tidsfaktor med år som måleenhet
- α og β er koeffisienter som estimeres.
For å kunne estimere α og β må det
bestemmes fire konstante parametere i
modellen:
- Verdi på c: anbefalt i TF-rapport
R13/82 satt til 20000
- Markedspotensialet (vil være avhengig
av prisforhold mellom 2B+D/30B+D,
og data fra TELSIS)
- Startverdi (avhengig av prøvetjenesten)
- Verdi nummer to (avhengig av markedspotensialet).
Disse parametrene må fastsettes på forhånd
med grunnlag i informasjon som er
tilgjengelig og intelligent gjetting. På
bakgrunn av disse beregnes stigning og
nivå på kurvens prinsipielle forløp. Disse
beregningene er utført ved hjelp av regresjon.
Det henvises til artiklene om metningsmodeller
og regresjon i denne
utgaven av Telektronikk angående mer
informasjon om regresjon.
Metoden går i korthet ut på innen hvert
segment å bestemme markedspotensialet
og to verdier, samt å bruke regresjon
(statistiske beregninger) for å estimere
parametrene (α og β). Deretter settes
disse inn i modellen og det kan beregnes
en prognose innen hvert segment.
- Verdi på c: anbefalt i TF-rapport
R13/82 til 20000
- Startverdi: settes på bakgrunn av antall
abonnement i prøvetjenesten
- Verdi nr 2: antatt verdi i år 2000 basert
på et anslag av dagens behov som har
ISDN-abonnement. År 2000 er valgt
fordi året ligger utenfor planperioden.
Det vises til slutt at verdien ikke påvirker
de første 3 prognoseårene (planperioden)
vesentlig
- Markedspotensialet er basert på erfaringer
fra segmenterte prognoser utført
for telefoniabonnement.
5.2 Eksempel på beregning av
dagens markedspotensial
fordelt på aksesstyper og
markedssegmentene bolig
og forretning
Ettersom abonnementspris for ISDN i
skrivende stund ikke er vedtatt, forutsetter
vi at prisforholdet mellom en
2B+D aksess og en 30B+D aksess er 1
til 7. Samtidig forutsetter vi at to vanlige
telefoniabonnement erstattes med en
2B+D aksess, fire telefoniabonnement
erstattes med to 2B+D aksesser og så
videre. Det er mulig å kategorisere forretningsabonnentene
i to kategorier: små
forretningskunder som trenger x antall
2B+D aksesser og store, som trenger x
antall 30B+D. Ut fra forutsetningen om
prisforholdet mellom 2B+D og 30B+D
(1:7) vil de kunder som har behov for sju
2B+D aksesser heller velge én 30B+D
aksess. Det må her nevnes at brukerutstyret
ikke er kalkulert inn i prisforholdet,
noe som i praksis vil endre på
hvorvidt en kunde velger 2B+D eller
30B+D.
Ut fra forutsetningen kan vi anta følgende:
De abonnenter som har inntil 12 abonnement
for telefon i dag vil en gang i framtiden
velge et gitt antall 2B+D aksesser.
De abonnenter med mer enn 12 abonnement
i dag vil med ISDN velge 30B+D.
Disse grensene danner grunnlag for å
bestemme hvilke markedspotensialer som
er aktuelt å benytte for de to ulike aksessformene.
Grensen på 12 abonnement kan
virke usikker fordi vi kun tar hensyn til
forutsetning om Televerkets egen pris på
aksesstype og ikke hussentralleverandørenes
utstyrspris, men vi skal vise til slutt
at markedspotensialet ikke er av avgjørende
betydning de tre til fire første årene.