Prognosemetoder – en oversikt - Telenor

More documents

Recommendations

Info

Figur 3.3 Innhenting av informasjon fra databank Figur 3.4 Teleundervisning mot lærer 56 Innhenting av informasjon fra databank Tilgang til tekstinformasjon og stillestående bilde på TV-skjerm. Informasjonen kan være relativt spesialisert, og derfor dekke individuelle og lokale informasjonsbehov. Databanken oppdateres fortløpende, og er tilgjengelig til vilkårlige tidspunkter. “Teleavis på bestilling” er tatt med som egen tjeneste, nr 11. Eksempler på anvendelser: - Som tjeneste 5 “Teletekstoverføring på TV-skjerm”, men med større datamengder og større individuelle valgmuligheter - Informasjonsinnhenting, eksempelvis forbrukeropplysninger, juridisk informasjon, etc - Oversikt over alternative reiseruter - Varekataloger/vareoversikt - Oversikt over bibliotektilbud - Kontoforespørsel Tekniske forutsetninger: Bestilling av informasjon skjer ved hjelp av et tastatur og en returkanal (eksempelvis telefonlinje) til databank. Informasjonen kan mottas på TV-skjerm. Teleundervisning med lærer Tilgang til undervisningsprogram med levende bilde. Undervisningen foregår lokalt til fastsatte tidspunkter, og er basert på forelesninger hvor de hjemmeværende elevene kan gi enkle svar på spørsmål, etc. Elevene kan velge fritt mellom et begrenset antall programmer. Eksempler på anvendelser: Kurstilbud innen ulike emner som ikke krever fysisk oppmøte på et undervisningssted. Tekniske forutsetninger: TV-apparat og egen undervisningskanal. Samspill mellom lærer og elev ved hjelp av et tastatur og returkanal (eksempelvis telefonlinje).
Deretter ble det arbeidet med å velge ut personer som skulle delta i Delphiundersøkelsen. Totalt ble det sendt ut forespørsel til 123 personer. Det ble lagt vekt på at deltakerne skulle være bredt representert for å kunne dekke flest mulig berøringspunkter mellom samfunn og nye teletjenester i hjemmene. Det skulle altså ikke være noen representativ markedsundersøkelse, men en undersøkelse med deltakelse av en rekke spesialister. Det deltok 54 personer i begge rundene, mens 64 personer deltok enten i første eller andre runde. Sammensetning av deltakerne er vist i figur 3.1 En Delphiundersøkelse gjennomføres vanligvis over to eller tre runder. I denne undersøkelsen ble det vurdert at to runder var tilstrekkelig. Til gjengjeld ble deltakerne invitert til et avsluttende møte hvor sluttresultatene fra runde to ble presentert og hvor det var mulig å komme med utfyllende kommentarer. 3.3 Definerte tjenester De tjenestene som ble definert i Delphiundersøkelsen, var: - Flere TV-kanaler – større programtilbud - TV-program mot særskilt betaling - TV-program fra programbibliotek - Videospiller og -opptaker - Teletekstoverføring på TV-skjerm - Innhenting av informasjon fra databank - Selvbetjening over telenettet - Teleundervisning mot lærer - Teleundervisning mot datamaskin - Teleavis på abonnement - Teleavis på bestilling - Telepost - Bildetelefon - Tele-hjemmearbeid - Datarespons og telekontroll - Nye telefontjenester - Telealarm - Fjernkontroll - Radioprogram på bestilling - Stillbilde telefon. Det registreres at det her er tjenester som krever både smal- og bredbåndskapasitet. I Delphiundersøkelsen ble det for hver tjeneste spurt om: - Ønskelighet for tjenesten - Hvor ofte og lenge tjenesten ville bli brukt (bruksfrekvens) - Pris for bruk av tjenesten - Etterspørsel gitt pris - Introduksjonstidspunkt for tjenesten - Etterspørsel hhv 5 og 10 år etter introduksjon - Utbyggingsgrad hhv 5 og 10 år etter introduksjon. Figur 3.2 viser hvorledes spørreskjemaet var utformet. Det var et spørreskjema for hver tjeneste. På spørreskjemaet ble det også gitt en illustrasjon av tjenesten. I tillegg ble det gitt eksempler på hvorledes tjenesten kunne anvendes, og endelig ble det gitt en teknisk beskrivelse av tjenesten. Figur 3.3 og 3.4 viser hvorledes tjenestene “Innhenting av informasjon fra databank” og “Teleundervisning mot lærer” er illustrert. 3.4 Ønskeligheten av tjenestene Figur 3.5 angir hvorledes en i 1976 på en skala fra -3 til +3 vurderte samfunnsmessig ønskelighet av de ulike tjenester. Det ses at vanlig TV og telefon, som var tatt med som kontrollspørsmål, lå høyest. Deretter kommer nye telefontjenester, telealarm og teleundervisning mot lærer og først deretter flere TV-kanaler. Alle tjenestene, unntatt teleavis som lå på rundt 0, får en positiv vurdering. Det ble parallelt i prosjektet foretatt en markedsundersøkelse blant vanlige husstander. På spørsmål om ønskelighet for et utvalg av tjenestene, var den vanlige bruker noe mer tilbakeholden enn ekspertene. Hvorledes ønskeligheten for disse tjenestene er i dag, er ikke så lett å svare på, men det er grunn til å tro at den ut fra forholdet mellom tjenestene ikke er så forskjellig. 3.5 Bruk av tjenestene På grunnlag av spørsmål om forventet bruksfrekvens og brukslengde var det mulig å beregne gjennomsnittlig tidsforbruk på enkelte tjenester. Det forutsettes ikke her at en abonnent abonnerer på samtlige tjenester. Resultatet av beregningen er vist i figur 3.6. Tidsforbruket som er angitt er relatert til en husstand. I 1976 var det gjennomsnittlig 2.9 personer i en husstand. Dette tallet er nå betraktelig lavere – noe som ut fra en 1993 betraktning vil redusere på det angitte tidsforbruk. 3.6 Introduksjonstidspunkt for tjenestene Et av de mest interessante spørsmålene i undersøkelsen var introduksjonstidspunkt for de ulike tjenester. Resultatene fra undersøkelsen er angitt i figur 3.7. I figuren er det oppgitt median og kvartiler. Dette er en vanlig fremstillingsform i Delphiundersøkelser. Årsaken til at det vanligvis brukes median og kvartiler fremfor gjennomsnittsverdi og standardavvik er at spesielt grove misforståelser og feilvurderinger kan føre til kvantifiserte svar som kan påvirke en gjennomsnittsverdi betraktelig. En median som er det samme som midtobservasjonen, er robust i forhold til slike outliere. Det samme er kvartilene som er det samme som 25 prosent- og 75 prosentpersentilen. Det ses av figuren at det er disse kvartilene som brukes. Det betyr at 50 % av alle svarene ligger mellom 25 % og 75 % persentilen som i en Delphiundersøkelse kan betraktes som et konfidensintervall. Flere TV-kanaler – større programtilbud Det har vært en kontinuerlig utvikling på dette feltet. Kabelfjernsynsnettene har med sine store antenner tatt inn et stadig større programtilbud. Prisen på parabolantenner for den enkelte bruker har gått ned, noe som førte til en stadig større etterspørsel i 80-årene. På slutten av 80-årene ble også de første kringkastingssatellittene skutt opp, hvilket betinger enda mindre diameter på parabolantennene. TV-program mot særskilt betaling Innført i 1985. Kryptering og adgangskontroll blir nå i stigende grad benyttet. TV-program fra programbibliotek Er ennå ikke realisert. Teletekstoverføring på TV-skjerm Denne tjenesten ble kalt tekst-TV og kom omtrent midt på 80-tallet. Innhenting av informasjon fra databank Denne tjenesten ble kalt teledata. Etter en lengre prøveperiode ble den kommersiell et stykke ut på 80-tallet. 57
Page 2 and 3:
Innhold TEMA: Introduksjon, Kjell S
Page 5 and 6: 1 Utvikling av prognosearbeidet i T
Page 7 and 8: - Prognoser for vanlig telefonabonn
Page 9 and 10: De økonomiske beregninger som ligg
Page 11 and 12: ment fra bedrifter. I tillegg er de
Page 13 and 14: Tele-hjemmearbeid Kommunikasjon mel
Page 15 and 16: observasjoner, fordi det er en ny t
Page 17 and 18: 1.nyttårsdag (x 10 000) 400 350 30
Page 19 and 20: 20 dere med antall abonnenter. niv
Page 21 and 22: Indeks 220 200 180 160 140 120 100
Page 23 and 24: menes at det statistisk ikke er tro
Page 25 and 26: klassiske prognosemetoden i den fø
Page 27 and 28: Tabell 6.3 Tidsrekker med forskjell
Page 29 and 30: 38 7.3 Enkel modellbygging Utgangsp
Page 31 and 32: Når vi bruker minste kvadraters me
Page 33 and 34: e t 0 99.9 Figur 7.13 Plott av resi
Page 35 and 36: 58 53 48 43 38 33 28 1 0.5 0 -0.5 -
Page 37 and 38: sjonene eller utviklingen til y. Va
Page 39 and 40: det kommunisere med. Dermed blir tj
Page 41 and 42: 1 og ved t med (1 - b) og summerer
Page 43 and 44: i etterspørselen i påfølgende m
Page 45 and 46: aggregerte prognosen er riktig. Ned
Page 47 and 48: prognosene vil med sikkerhet ikke v
Page 49 and 50: skyld, er lite, vil det også være
Page 51: Ed: O D Anderson. Amsterdam, North
Page 54 and 55: 54 Diverse enkeltpersoner 16 Televe
Page 58 and 59: 58 Selvbetjening over telenettet Tj
Page 60 and 61: 60 Det kan være vanskelig med noen
Page 62 and 63: 62 I TITAN-prosjektet ble det foret
Page 64 and 65: 64 Prosentandel av husstander 25 20
Page 66 and 67: 66 I N E T T E T Annullerte bestill
Page 68 and 69: (x 100) 22 17 12 68 7 2 -3 01/87 +
Page 70 and 71: periodene, skyldes at dette skjules
Page 72 and 73: 72 “givende” sentralen til den
Page 74 and 75: 74 spesielt er opptatt av forklarin
Page 76 and 77: 001.18:621.39 76 Glattingsmodeller
Page 78 and 79: 78 Tabell 2 De opprinnelige sesongo
Page 80 and 81: 80 0.025 0.02 0.015 0.01 0.005 y' t
Page 82 and 83: Tabell 3 Holts metode 82 År t Anta
Page 84 and 85: Tabell 5 Hvordan Holt-Winters addit
Page 86 and 87: (x 100) 20 15 10 86 5 0 antall abon
Page 88 and 89: Abonnement 540 520 500 480 460 88 n
Page 90 and 91: 90 ingsprosedyre som skal iterere s
Page 92 and 93: 92 forbedringer av modellen. Plott
Page 94 and 95: 94 Vi ser av (5.12) at variansen ti
Page 96 and 97: 96 Figur 7.2 Residualer fra lineær
Page 98 and 99: 98 Tabellen viser at alle parameter
Page 100 and 101: disse til å lage prognoser med. So
Page 102 and 103: 102 16 Bøe, J, Stordahl, K. Teller
Page 104 and 105: 200 180 160 140 120 100 80 60 40 Fi
Page 106 and 107:
106 1 0.8 0.6 0.4 0.2 0 1 0.8 0.6 0
Page 108 and 109:
108 Tabell 2 viser de historiske da
Page 110 and 111:
001.18:621.39 110 Box-Jenkins metod
Page 112 and 113:
Standardavvik 600 550 500 450 400 S
Page 114 and 115:
114 AR-parametre og q MA-parametre
Page 116 and 117:
116 Figur 13 Autokorrelasjonsfunksj
Page 118 and 119:
118 Korrelasjonsverdi Vi ser av fig
Page 120 and 121:
120 Aksepter hypotesen om at parame
Page 122 and 123:
Residualer 0.4 0.3 0.2 0.1 122 0 -0
Page 124 and 125:
124 Referanser 1 Stordahl, K, Hjelk
Page 126 and 127:
Tabell 1 Volum tellerskritt, abonne
Page 128 and 129:
128 Tabell 3a Prognose fra modell b
Page 130 and 131:
Page 132 and 133:
Page 134 and 135:
001.18:621.39 134 Prognoser for abo
Page 136 and 137:
136 Tabell 3 Analyse av støyledden
Page 138 and 139:
138 Tabell 5 Utskrift av prognosepr
Page 140 and 141:
vi ikke diskutere her. Poenget er
Page 142 and 143:
142 prognosen. Da “beskjæres”
Page 144 and 145:
144 7 Stordahl, K. Prognosemetoder:
Page 146 and 147:
Tabell 1 Oversikt over takstklassen
Page 148 and 149:
148 Tabell 5 Antall samtalesekunder
Page 150 and 151:
150 a) (x1000) 45 35 25 15 5 (x1000
Page 152 and 153:
152 Tabell 8 viser de avleste telle
Page 154 and 155:
154 Tabell 11 Komplett datasett med
Page 156 and 157:
001.18:621.39 156 Prognoser for nye
Page 158 and 159:
158 3.1 Vurderinger av foreliggende
Page 160 and 161:
160 passer utmerket, med relativt l
Page 162 and 163:
2B+D aksesser (x1000) 7 6 5 4 3 2 1
Page 164 and 165:
164 (x1000) 10 8 6 4 2 0 Tabell 6 I
Page 166 and 167:
001.18:621.39 166 Prognoser for pri
Page 168 and 169:
168 der ˆσ β* = ˆσ = ˆy t =
Page 170 and 171:
n r (t) 90 % 10 170 1,00 0,80 0,60
Page 172 and 173:
ønsker å benytte disse metodene f
Page 174 and 175:
174 Remote router/ Bridge hand, the
Page 176 and 177:
176 Figure 5 ATM cell Bridge 48 byt
Page 178 and 179:
178 DTE less than 2 Mbit/s, Frame R
Page 180 and 181:
180 References 1 Mannsåker, B et a
Page 182 and 183:
182 Table of contents page Introduc
Page 184 and 185:
006 621.391 184 Signal processing B
Page 186 and 187:
006:681.324 006:681.327.8 186 Data
Page 188 and 189:
006 621.39 188 Teletraffic and dime
Page 190 and 191:
190 contractor. The project had a b
Page 192 and 193:
Table 2 ITU Recommendations for con
Page 194 and 195:
006 654.01:65 194 Telecommunication
Page 196 and 197:
006 196 Introduction EURESCOM is an
Page 198:
198 Intelligent networks 26 % Infra
show all

Prognosemetoder – en oversikt - Telenor

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?