Prognosemetoder – en oversikt - Telenor

More documents

Recommendations

Info

60 Det kan være vanskelig med noen entydig definisjon av hvilke tekniske og kommunikasjonsmessige krav som stilles for at arbeid i hjemmet skal kunne defineres som fjernar- 1 Flere TV-kanaler - større programtilbud beid. Ulike arbeidsfunksjoner 2 TV-program mot særskllt betaling - massespredning vil eksempelvis kreve ulike typer 3 TV-program fra programbibliotek - på bestilling tjenester. Derfor er det også vanskelig å vurdere kurvene i 5 Teletekstoverføring på TV-skjerm figur 3.14. I Delphiundersøk- 6 Innhenting av informasjon fra databank elsen ble telehjemmearbeid 7 Selvbetjening over telenettet (fjernarbeid) definert som arbeids- 8 Teleundervisning med lærer plass med mulighet for overføring av 9 Teleundervisning mot datamaskin tekst, lyd og stillestående bilde. Ved 10 Teleavis på abonnement introduksjon av ISDN i 1994 vil vi 11 Teleavis på bestilling få mer avanserte muligheter til en 12 Telepost forholdsvis akseptabel pris. 13 Bildetelefon Nye telefontjenester ble i Delphi- 14 Tele-hjemmearbeid undersøkelsen definert som en 17 Telealarm pakke med tjenester som blant 18 Fjernkontroll annet inneholdt kortnummervalg, 19 Radioprogram på bestilling ventekopling, medflytting og videre- 20 Stillbildetelefon kopling i tillegg til et knappsatsapparat. Figur 3.15 gir en god beskrivelse av utviklingen. Tjenestene kom med den første 10C sentralen som ble installert i 3.8 Evaluering av resultatene 1976. Etter en forsiktig startfase har det fra Delphiundersøkelsen vært en jevn utvikling av disse tjenester ved innføring av 10C sentraler og digitale sentraler og ved bruk av CHATS utstyr. Alt i alt må det sies at de prognosene som ble laget, har vært gode og kanskje bemerkelsesverdig gode når det tas hensyn til på hvilket tidspunkt prognosene ble laget og de forutsetninger og den bakgrunnsinformasjon som en hadde på den tiden. Det var tross alt i en periode hvor Televerket kun hadde tjenestene telefon, teleks, datel og telegram og samtidig ingen markedsaktiviteter. Storparten av tjenestene ble definert og beskrevet i prosjektet, da denne type informasjon ikke var kjent i Norge. årstall for median (midtobservasjonen) takerne 25% av deltakerne 25% av del- 1. kvartil 2. kvartil 1980 1985 1990 1995 2000 Figur 3.7 Introduksjonsår – median og kvartiler for tjenestene 4 Delphiundersøkelse i TITAN-prosjektet 4.1 TITAN-prosjektet TITAN-prosjektet er et RACE-prosjekt [3]. Målsettingen med prosjektet er å utviklet et verktøy for å beregne utbyggingskostnader i abonnentnettet basert på innføring og bruk av ny teknologi i form av optiske nettkomponenter. Som underlag er det nødvendig å gå igjennom og vurdere ulike nettarkitekturer – både nåværende basert på eldre teknologi som et referansegrunnlag og ny arkitektur ved bruk av optiske nettkomponenter.
100 % 50 A B 1980 1990 2000 År Figur 3.8 Flere TV-kanaler – større progamtilbud A: Utbyggingsgrad, B: Etterspørsel 100 % 50 100 % 1980 1990 2000 År Figur 3.9 TV-program fra programbibliotek A: Utbyggingsgrad, B: Etterspørsel 50 100 % 50 1980 1990 2000 År Figur 3.10 Innhenting av informasjon fra databank A: Utbyggingsgrad, B: Etterspørsel 1980 1990 2000 År Figur 3.11 Teleundervisning mot lærer A: Utbyggingsgrad, B: Etterspørsel 100 % 50 1980 1990 2000 År Figur 3.12 Telepost A: Utbyggingsgrad, B: Etterspørsel A B A B A B A B 100 % 50 100 % 50 1980 1990 2000 År Figur 3.14 Telehjemmearbeid (Fjernarbeid) A: Utbyggingsgrad, B: Etterspørsel 100 % 1980 1990 2000 År 50 Figur 3.13 Bildetelefon A: Utbyggingsgrad, B: Etterspørsel 1980 1990 2000 År Figur 3.15 Nye telefontjenester A: Utbyggingsgrad, B: Etterspørsel I prosjektet bygges det også opp en database med priser og prisutvikling for aktuelle nettkomponenter. Ut fra denne databasen lages det også prognoser for fremtidige priser på nettkomponentene [2]. For å kunne vurdere ulike arkitekturer og utbyggingsstrategi og utbyggingsvolum er det helt nødvendig å ha kjennskap til de tjenester og applikasjoner som vil bli etterspurt og til hvor stor etterspørselen vil være. Med andre ord, det må lages prognoser for etterspørsel etter de ulike tjenestene. I TITAN-prosjektet har en kun mandat for å lage prognoser for privatmarkedet. Dette er for hver enkelt tjeneste gjort ved bruk av potensialbetraktninger og metningsmodeller, og det er gjort ved bruk av en Delphiundersøkelse. Det er den siste undersøkelsen som vil bli omtalt her. 4.2 Delphiundersøkelse Delphiundersøkelsen gjennomføres nå ved at det er sendt ut 100 spørreskjemaer til 10 eksperter i hver av de 10 deltak- A B A B A B ende landene i TITAN-prosjektet. I denne artikkelen trekkes ikke de nye resultatene frem, men det ses isteden på den angrepsmåten som er benyttet, samtidig som det er naturlig å sammelikne de to Delphiundersøkelsene fra henholdsvis 1976 og 1993. Spørreskjemaet i Delphiundersøkelsen består av: - Generell informasjon om undersøkelsen - Tekniske forutsetninger og opplysninger - Økonomiske forutsetninger og opplysninger - Oversikt over de ulike tjenestene - Selve spørreskjemaene – ett skjema for hver tjeneste. De tjenestene som på sikt er aktuelle for privatmarkedet og som er definert i prosjektet, er følgende: - Teleinteraksjon, underholdning ⋅ Video on demand ⋅ Multimedia telespill ⋅ Bildetelefon ⋅ Telemedisin - Telekjøp, elektronisk marked ⋅ Vare- og billettbestilling ⋅ Avertering og marketing - Temakanaler og informasjon ⋅ Interaktivt TV og spesialiserte kanaler ⋅ Elektronisk avis - Fjernarbeid og fjernundervisning ⋅ Fjernarbeid – enkelt kontor ⋅ Fjernarbeid – avansert kontor ⋅ Fjernundervisning i hjemmet ⋅ Fjernundervisning i studio Et meget avgjørende punkt med hensyn til kostnader er den kapasiteten som tjenestene vil kreve. Det er delt opp i følgende aktuelle hastighetsklasser: - 64 kbit/s - 2 Mbit/s (Vidbånd) - 8 Mbit/s (Bredbånd). Det forventes at også høykvalitetsfjernsyn på sikt ved bruk av optimal koding skal kunne overføres på 8 Mbit/s. 61
Page 2 and 3:
Innhold TEMA: Introduksjon, Kjell S
Page 5 and 6:
1 Utvikling av prognosearbeidet i T
Page 7 and 8:
- Prognoser for vanlig telefonabonn
Page 9 and 10: De økonomiske beregninger som ligg
Page 11 and 12: ment fra bedrifter. I tillegg er de
Page 13 and 14: Tele-hjemmearbeid Kommunikasjon mel
Page 15 and 16: observasjoner, fordi det er en ny t
Page 17 and 18: 1.nyttårsdag (x 10 000) 400 350 30
Page 19 and 20: 20 dere med antall abonnenter. niv
Page 21 and 22: Indeks 220 200 180 160 140 120 100
Page 23 and 24: menes at det statistisk ikke er tro
Page 25 and 26: klassiske prognosemetoden i den fø
Page 27 and 28: Tabell 6.3 Tidsrekker med forskjell
Page 29 and 30: 38 7.3 Enkel modellbygging Utgangsp
Page 31 and 32: Når vi bruker minste kvadraters me
Page 33 and 34: e t 0 99.9 Figur 7.13 Plott av resi
Page 35 and 36: 58 53 48 43 38 33 28 1 0.5 0 -0.5 -
Page 37 and 38: sjonene eller utviklingen til y. Va
Page 39 and 40: det kommunisere med. Dermed blir tj
Page 41 and 42: 1 og ved t med (1 - b) og summerer
Page 43 and 44: i etterspørselen i påfølgende m
Page 45 and 46: aggregerte prognosen er riktig. Ned
Page 47 and 48: prognosene vil med sikkerhet ikke v
Page 49 and 50: skyld, er lite, vil det også være
Page 51: Ed: O D Anderson. Amsterdam, North
Page 54 and 55: 54 Diverse enkeltpersoner 16 Televe
Page 56 and 57: Figur 3.3 Innhenting av informasjon
Page 58 and 59: 58 Selvbetjening over telenettet Tj
Page 62 and 63: 62 I TITAN-prosjektet ble det foret
Page 64 and 65: 64 Prosentandel av husstander 25 20
Page 66 and 67: 66 I N E T T E T Annullerte bestill
Page 68 and 69: (x 100) 22 17 12 68 7 2 -3 01/87 +
Page 70 and 71: periodene, skyldes at dette skjules
Page 72 and 73: 72 “givende” sentralen til den
Page 74 and 75: 74 spesielt er opptatt av forklarin
Page 76 and 77: 001.18:621.39 76 Glattingsmodeller
Page 78 and 79: 78 Tabell 2 De opprinnelige sesongo
Page 80 and 81: 80 0.025 0.02 0.015 0.01 0.005 y' t
Page 82 and 83: Tabell 3 Holts metode 82 År t Anta
Page 84 and 85: Tabell 5 Hvordan Holt-Winters addit
Page 86 and 87: (x 100) 20 15 10 86 5 0 antall abon
Page 88 and 89: Abonnement 540 520 500 480 460 88 n
Page 90 and 91: 90 ingsprosedyre som skal iterere s
Page 92 and 93: 92 forbedringer av modellen. Plott
Page 94 and 95: 94 Vi ser av (5.12) at variansen ti
Page 96 and 97: 96 Figur 7.2 Residualer fra lineær
Page 98 and 99: 98 Tabellen viser at alle parameter
Page 100 and 101: disse til å lage prognoser med. So
Page 102 and 103: 102 16 Bøe, J, Stordahl, K. Teller
Page 104 and 105: 200 180 160 140 120 100 80 60 40 Fi
Page 106 and 107: 106 1 0.8 0.6 0.4 0.2 0 1 0.8 0.6 0
Page 108 and 109: 108 Tabell 2 viser de historiske da
Page 110 and 111:
001.18:621.39 110 Box-Jenkins metod
Page 112 and 113:
Standardavvik 600 550 500 450 400 S
Page 114 and 115:
114 AR-parametre og q MA-parametre
Page 116 and 117:
116 Figur 13 Autokorrelasjonsfunksj
Page 118 and 119:
118 Korrelasjonsverdi Vi ser av fig
Page 120 and 121:
120 Aksepter hypotesen om at parame
Page 122 and 123:
Residualer 0.4 0.3 0.2 0.1 122 0 -0
Page 124 and 125:
124 Referanser 1 Stordahl, K, Hjelk
Page 126 and 127:
Tabell 1 Volum tellerskritt, abonne
Page 128 and 129:
128 Tabell 3a Prognose fra modell b
Page 130 and 131:
Page 132 and 133:
Page 134 and 135:
001.18:621.39 134 Prognoser for abo
Page 136 and 137:
136 Tabell 3 Analyse av støyledden
Page 138 and 139:
138 Tabell 5 Utskrift av prognosepr
Page 140 and 141:
vi ikke diskutere her. Poenget er
Page 142 and 143:
142 prognosen. Da “beskjæres”
Page 144 and 145:
144 7 Stordahl, K. Prognosemetoder:
Page 146 and 147:
Tabell 1 Oversikt over takstklassen
Page 148 and 149:
148 Tabell 5 Antall samtalesekunder
Page 150 and 151:
150 a) (x1000) 45 35 25 15 5 (x1000
Page 152 and 153:
152 Tabell 8 viser de avleste telle
Page 154 and 155:
154 Tabell 11 Komplett datasett med
Page 156 and 157:
001.18:621.39 156 Prognoser for nye
Page 158 and 159:
158 3.1 Vurderinger av foreliggende
Page 160 and 161:
160 passer utmerket, med relativt l
Page 162 and 163:
2B+D aksesser (x1000) 7 6 5 4 3 2 1
Page 164 and 165:
164 (x1000) 10 8 6 4 2 0 Tabell 6 I
Page 166 and 167:
001.18:621.39 166 Prognoser for pri
Page 168 and 169:
168 der ˆσ β* = ˆσ = ˆy t =
Page 170 and 171:
n r (t) 90 % 10 170 1,00 0,80 0,60
Page 172 and 173:
ønsker å benytte disse metodene f
Page 174 and 175:
174 Remote router/ Bridge hand, the
Page 176 and 177:
176 Figure 5 ATM cell Bridge 48 byt
Page 178 and 179:
178 DTE less than 2 Mbit/s, Frame R
Page 180 and 181:
180 References 1 Mannsåker, B et a
Page 182 and 183:
182 Table of contents page Introduc
Page 184 and 185:
006 621.391 184 Signal processing B
Page 186 and 187:
006:681.324 006:681.327.8 186 Data
Page 188 and 189:
006 621.39 188 Teletraffic and dime
Page 190 and 191:
190 contractor. The project had a b
Page 192 and 193:
Table 2 ITU Recommendations for con
Page 194 and 195:
006 654.01:65 194 Telecommunication
Page 196 and 197:
006 196 Introduction EURESCOM is an
Page 198:
198 Intelligent networks 26 % Infra
show all

Prognosemetoder – en oversikt - Telenor

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?