Prognosemetoder – en oversikt - Telenor

More documents

Recommendations

Info

158 3.1 Vurderinger av foreliggende informasjon som har betydning for alle prognosene Prognosene bygger på at ISDN er generelt tilgjengelig fra 1994, enten som direkte tilknytning til en ISDN-sentral Tabell 1 Oversikt antall forretningsabonnenter for en gruppe sentraler Antall Sentral1 Sentral2 Sentral3 Sentral4 bylinjer 1 3432 5876 2819 1349 2 225 368 195 98 3 168 250 117 58 4 127 218 98 42 5 49 71 35 18 6 60 137 48 23 7 17 36 16 7 8 28 62 12 10 9 10 11 8 5 10 21 38 11 9 11 5 12 6 3 12 8 27 8 5 13 6 10 2 3 14 5 16 5 1 15 4 7 3 1 16 10 17 4 1 17 2 4 1 0 18 2 6 2 0 19 4 5 0 2 20 6 18 3 2 21-25 8 20 2 3 26-30 3 13 4 5 31-35 3 10 1 2 36-40 6 2 4 2 41-45 0 5 2 0 46-50 2 5 0 0 51-100 11 11 1 2 101-150 3 4 1 0 151-200 2 1 0 0 201-250 0 1 0 0 251- 999 0 2 0 0 eller som fjerntilknytning. Fram til 1994 vil det være prøvedrift med et begrenset antall kunder. Tallene for 1993 er basert på kjennskap til prøvetjeneste-abonnement, sentralutstyr og terminalutstyr som skal brukes under prøvetjenesten. Det er også gjort vurderinger ut fra forslag til pris på tilkopling og abonnementsavgift i ISDN i forhold til dagens telefonipriser, samt priser og prisutvikling på terminalutstyr. I tillegg kommer også dagens priser på tilsvarende tjenester i datanettene og telefonnettet. Spesielt kan abonnentenes antatte årlige fastavgifter i ISDN i forhold til data- og telefoninettet nevnes som en av de viktigste faktorene for å bestemme markedspotensialet for ISDN. Det kan her listes en del faktorer som kan være til hjelp i disse vurderingene: - Priser/antatt prisutvikling på terminalutstyr - Avskrivningstid på disse og beslektet utstyr - Andel av bedrifter som benytter datakommunikasjon - Andel av bedrifter som benytter teleks/telefaks - Utskiftningstakt på hussentraler - Avskrivningstid på hussentraler - Kostnad for utskiftning/oppgradering av hussentraler - Forskjell mellom små og store bedrifters behov/kostnader - Hva vet bedriftene om ISDN, og hvor stor er påvirkningen fra utstyrsleverandørene - Informasjon om planlagte applikasjoner /mulige applikasjoner. 4 Segmentering av markedet Brukere av ISDN kan grovt deles inn i tre hovedgrupper, ut fra naturlige skiller i grunnlagsdata og tilknytningsform i ISDN: - Husstander - Små bedrifter - Store bedrifter. Denne grove inndelingen er valgt fordi det er mangel på sikre data når grunnlagsdataene brytes ned på markedssegmenter. Hvis tilstrekkelig informasjon hadde vært til stede, kunne man laget markedssegmenterte prognoser med basis i applikasjoner/bransjeløsninger. I det følgende skal vi se på hvilke muligheter ISDN gir disse gruppene. 4.1 Husstander Gruppen kalt husstander kan igjen deles inn i to undergrupper: - De “vanlige” (stort flertall) - De “avanserte” (lite mindretall). Aktuelle fellestrekk for disse er følgende: - En vanlig telefonlinje - Ett eller flere biapparater - Alarm (f eks trygghetsalarm for eldre). De avanserte vil i tillegg også kunne ha behov for datakommunikasjon til PC. A Den vanlige husstand i ISDN: For husstander med lite behov utover telefoni innebærer ISDN - bedre telefonkvalitet (digital telefonlinje) - mange nye muligheter (les tilleggstjenester) - doblet kapasitet på ut/inngående samtaler. Vi regner ikke disse kundene som aktuelle etterspørrere etter ISDN før etter år 2000. B Den avanserte husstand i ISDN: For denne gruppen betyr ISDN (grunntilknytning, 2B+D) - tilknytning av opp til 8 terminaler på samme linje - mulighet for samtidig bruk av flere terminaler - mange flere muligheter på samme linje - større fleksibilitet i bruken. Tre viktige faktorer påvirker disse brukerne til å ta i bruk ISDN: 1 Lave inngangskostnader, enten gjennom billige “black box”-er (terminaladaptere), software for å utvide deres eksisterende utstyr (PC-er o l)
eller billige ISDN-apparater (terminaler) 2 Behov hos abonnenten som dekkes av tjenester i ISDN (f eks hjemmebank, elektronisk postkasse, kjøp og salg gjennom telenettet, alarm, billedoverføring, osv) 3 Bedriften betaler abonnement for at kunden kan ha hjemmekontor. 4.2 Små og mellomstore bedrifter Små og mellomstore bedrifter er her definert som kunder med behov for n x 2B+D aksesser. Generelt vil nok utnyttelsen av ISDN blant annet være proporsjonalt med den bruken bedriften har av EDB og telekommunikasjon i vid forstand i dag. Blant disse små og mellomstore bedriftene – i telekommunikasjonssammenheng – kan det være små lokalavdelinger av større bedrifter eller selvstendige foretak fra kolonialbutikker med 1–2 ansatte til bedrifter med inntil ca 100 ansatte. I dag har disse muligens en eller flere av disse alternativer: - Apparatsystem/liten hussentral - Telefaks (muligens et eget abonnement til denne) - Teleks/teletex - PC (selvstendig eller koplet sammen i LAN) - Datakommunikasjon mot et av Televerkets datanett - Leid linje inn mot eventuelt hovedkontor. Dette krever telefonabonnement (kanskje tilkoplet en liten hussentral/apparatsystem), pluss abonnement på teleks/teletex og noen datalinjer. I dag innebærer dette også ulike abonnementsforhold for hver tjeneste (telefon, teleks, data), med hver sine særtjenester, oppkoplingsfunksjoner, priser, regningsrutiner og grensesnitt mot Televerket. Med n x 2B+D aksesser vil ISDN kunne gi denne gruppen: - telefon, teleks, data- og bildetjenester på samme “veggkontakt” - raskere overføring – f eks telefaks gruppe 4 - alle teletjenester tilgjengelig fra starten (terminalavhengig) - samtrafikk med andre nett - muligheter for kombinasjon av telefon og data - ett abonnement med én regningsrutine - ett grensesnitt mot Televerket. 4.3 Store bedrifter Denne type bedrifter/organisasjoner er store nok til å ha sin egen telekommunikasjonsavdeling eller telekommunikasjonsansvarlig (gjerne i kombinasjon med EDB-drift) for koordinering av (kommunikasjon) virksomheten både internt og eksternt. Mange av disse bedriftene har allerede bedriftsinterne data- og hussentralnett og klarer på den måten å levere sine ansatte kvasi-ISDN tjenester. Ettersom teknologien er kjent for dem og satsingen på kommunikasjon er stor, vil antakeligvis denne type kunder være meget interessert i ISDN. Ikke bare av økonomiske årsaker, men også for å få et forsprang på andre konkurrenter og for å øke sin egenkompetanse innen ISDN. 5 Beskrivelse av valgt metode og etterspørselsfunksjon Man kan si at det er et begrenset antall abonnenter med et bestemt behov for ISDN-aksesser i dag. Det vil igjen si at dagens totale marked har et begrenset behov for antall ISDN-aksesser, avhengig av antall abonnenter og abonnentenes telekommunikasjonsbehov. Samtidig tilsier erfaringen at antall abonnenter og deres behov endrer seg relativt langsomt sett over tid. Siden vi ikke kan gjøre analyser på bakgrunn av historisk utvikling, må vi trekke slutninger på bakgrunn av erfaringer fra andre tjenester og innsikt i den nye tjenesten, her ISDN. Vi må derfor velge en etterspørselsmodell som hjelper oss i beskrivelse av framtiden. Etterspørselsmodellen som er valgt er en såkalt S-kurve (også kalt metningsfunksjon, potensial funksjonen eller diffusjonsmodell). Detaljert informasjon om modellene er gitt i spesialartikkel i denne utgaven av Telektronikk. Dette er en modell som tidligere har vist seg å passe godt til prognoser for nye produkter og tjenester (teledata, mobiltelefon, ...). Modellen har en kurveform som likner en S, og det antas at etterspørselen følger denne. (Se figur 4 og 5.) Modellen beskriver i første del av perioden en økende årlig vekst inntil modellen når et vendepunkt, den årlige veksten når et maksimum, og fra det tidspunkt vil modellen avta år for år og til slutt nærmer seg metning. Endringen i etterspørselen vil aldri være negativ. Det vil derfor med denne modellen ikke være mulig å beskrive en negativ etterspørsel. Kort beskrevet er dette en modell som sier at jo flere som har tjenesten, desto flere ønsker å ta tjenesten i bruk inntil man når et vendepunkt og den totale etterspørselen går mot en metning. Figur 4 viser hvordan markedet mettes. En tenker seg at markedspotensialet er det totale marked. Dette markedet (markedspotensialet) er bestemt ut fra dagens abonnenter og deres antatte behov for ISDN-aksesser. Figur 5 viser hvordan årlig vekst endrer seg med tiden. I første periode øker veksten i etterspørselen hvert år, og etter en viss tid når den årlige veksten et maksimum ved “vendepunktet”, og deretter avtar etterspørselen for hvert år. Den totale etterspørselen nærmer seg til slutt totalmarkedet/ metningspunktet. En utvidet variant av funksjonen kan også med fordel benyttes for langsiktige prognoser for vanlig telefon abonnement. I Region Oslo har det vist seg at den Metningsverdi: Potensiale Figur 4 Introduksjon Vekstfase Metning Introduksjon Vekstfase Metning Figur 5 159
Page 2 and 3:
Innhold TEMA: Introduksjon, Kjell S
Page 5 and 6:
1 Utvikling av prognosearbeidet i T
Page 7 and 8:
- Prognoser for vanlig telefonabonn
Page 9 and 10:
De økonomiske beregninger som ligg
Page 11 and 12:
ment fra bedrifter. I tillegg er de
Page 13 and 14:
Tele-hjemmearbeid Kommunikasjon mel
Page 15 and 16:
observasjoner, fordi det er en ny t
Page 17 and 18:
1.nyttårsdag (x 10 000) 400 350 30
Page 19 and 20:
20 dere med antall abonnenter. niv
Page 21 and 22:
Indeks 220 200 180 160 140 120 100
Page 23 and 24:
menes at det statistisk ikke er tro
Page 25 and 26:
klassiske prognosemetoden i den fø
Page 27 and 28:
Tabell 6.3 Tidsrekker med forskjell
Page 29 and 30:
38 7.3 Enkel modellbygging Utgangsp
Page 31 and 32:
Når vi bruker minste kvadraters me
Page 33 and 34:
e t 0 99.9 Figur 7.13 Plott av resi
Page 35 and 36:
58 53 48 43 38 33 28 1 0.5 0 -0.5 -
Page 37 and 38:
sjonene eller utviklingen til y. Va
Page 39 and 40:
det kommunisere med. Dermed blir tj
Page 41 and 42:
1 og ved t med (1 - b) og summerer
Page 43 and 44:
i etterspørselen i påfølgende m
Page 45 and 46:
aggregerte prognosen er riktig. Ned
Page 47 and 48:
prognosene vil med sikkerhet ikke v
Page 49 and 50:
skyld, er lite, vil det også være
Page 51:
Ed: O D Anderson. Amsterdam, North
Page 54 and 55:
54 Diverse enkeltpersoner 16 Televe
Page 56 and 57:
Figur 3.3 Innhenting av informasjon
Page 58 and 59:
58 Selvbetjening over telenettet Tj
Page 60 and 61:
60 Det kan være vanskelig med noen
Page 62 and 63:
62 I TITAN-prosjektet ble det foret
Page 64 and 65:
64 Prosentandel av husstander 25 20
Page 66 and 67:
66 I N E T T E T Annullerte bestill
Page 68 and 69:
(x 100) 22 17 12 68 7 2 -3 01/87 +
Page 70 and 71:
periodene, skyldes at dette skjules
Page 72 and 73:
72 “givende” sentralen til den
Page 74 and 75:
74 spesielt er opptatt av forklarin
Page 76 and 77:
001.18:621.39 76 Glattingsmodeller
Page 78 and 79:
78 Tabell 2 De opprinnelige sesongo
Page 80 and 81:
80 0.025 0.02 0.015 0.01 0.005 y' t
Page 82 and 83:
Tabell 3 Holts metode 82 År t Anta
Page 84 and 85:
Tabell 5 Hvordan Holt-Winters addit
Page 86 and 87:
(x 100) 20 15 10 86 5 0 antall abon
Page 88 and 89:
Abonnement 540 520 500 480 460 88 n
Page 90 and 91:
90 ingsprosedyre som skal iterere s
Page 92 and 93:
92 forbedringer av modellen. Plott
Page 94 and 95:
94 Vi ser av (5.12) at variansen ti
Page 96 and 97:
96 Figur 7.2 Residualer fra lineær
Page 98 and 99:
98 Tabellen viser at alle parameter
Page 100 and 101:
disse til å lage prognoser med. So
Page 102 and 103:
102 16 Bøe, J, Stordahl, K. Teller
Page 104 and 105:
200 180 160 140 120 100 80 60 40 Fi
Page 106 and 107:
106 1 0.8 0.6 0.4 0.2 0 1 0.8 0.6 0
Page 108 and 109: 108 Tabell 2 viser de historiske da
Page 110 and 111: 001.18:621.39 110 Box-Jenkins metod
Page 112 and 113: Standardavvik 600 550 500 450 400 S
Page 114 and 115: 114 AR-parametre og q MA-parametre
Page 116 and 117: 116 Figur 13 Autokorrelasjonsfunksj
Page 118 and 119: 118 Korrelasjonsverdi Vi ser av fig
Page 120 and 121: 120 Aksepter hypotesen om at parame
Page 122 and 123: Residualer 0.4 0.3 0.2 0.1 122 0 -0
Page 124 and 125: 124 Referanser 1 Stordahl, K, Hjelk
Page 126 and 127: Tabell 1 Volum tellerskritt, abonne
Page 128 and 129: 128 Tabell 3a Prognose fra modell b
Page 134 and 135: 001.18:621.39 134 Prognoser for abo
Page 136 and 137: 136 Tabell 3 Analyse av støyledden
Page 138 and 139: 138 Tabell 5 Utskrift av prognosepr
Page 140 and 141: vi ikke diskutere her. Poenget er
Page 142 and 143: 142 prognosen. Da “beskjæres”
Page 144 and 145: 144 7 Stordahl, K. Prognosemetoder:
Page 146 and 147: Tabell 1 Oversikt over takstklassen
Page 148 and 149: 148 Tabell 5 Antall samtalesekunder
Page 150 and 151: 150 a) (x1000) 45 35 25 15 5 (x1000
Page 152 and 153: 152 Tabell 8 viser de avleste telle
Page 154 and 155: 154 Tabell 11 Komplett datasett med
Page 156 and 157: 001.18:621.39 156 Prognoser for nye
Page 160 and 161: 160 passer utmerket, med relativt l
Page 162 and 163: 2B+D aksesser (x1000) 7 6 5 4 3 2 1
Page 164 and 165: 164 (x1000) 10 8 6 4 2 0 Tabell 6 I
Page 166 and 167: 001.18:621.39 166 Prognoser for pri
Page 168 and 169: 168 der ˆσ β* = ˆσ = ˆy t =
Page 170 and 171: n r (t) 90 % 10 170 1,00 0,80 0,60
Page 172 and 173: ønsker å benytte disse metodene f
Page 174 and 175: 174 Remote router/ Bridge hand, the
Page 176 and 177: 176 Figure 5 ATM cell Bridge 48 byt
Page 178 and 179: 178 DTE less than 2 Mbit/s, Frame R
Page 180 and 181: 180 References 1 Mannsåker, B et a
Page 182 and 183: 182 Table of contents page Introduc
Page 184 and 185: 006 621.391 184 Signal processing B
Page 186 and 187: 006:681.324 006:681.327.8 186 Data
Page 188 and 189: 006 621.39 188 Teletraffic and dime
Page 190 and 191: 190 contractor. The project had a b
Page 192 and 193: Table 2 ITU Recommendations for con
Page 194 and 195: 006 654.01:65 194 Telecommunication
Page 196 and 197: 006 196 Introduction EURESCOM is an
Page 198: 198 Intelligent networks 26 % Infra
show all

Prognosemetoder – en oversikt - Telenor

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?