Prognosemetoder – en oversikt - Telenor
Prognosemetoder – en oversikt - Telenor
Prognosemetoder – en oversikt - Telenor
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
150<br />
a)<br />
(x1000)<br />
45<br />
35<br />
25<br />
15<br />
5<br />
(x1000)<br />
25<br />
20<br />
15<br />
10<br />
5<br />
0<br />
b)<br />
(x10 000)<br />
40<br />
30<br />
20<br />
10<br />
0<br />
c)<br />
1. nyttårsdag<br />
(x1000)<br />
40<br />
30<br />
20<br />
10<br />
0<br />
d)<br />
VM på ski<br />
Olav Vs<br />
begravelse<br />
Olav Vs<br />
begravelse<br />
Olav Vs<br />
begravelse<br />
Vinterferie<br />
Det er mulig å kunne avlese antall påløpte<br />
tellerskritt for hver dag som går.<br />
Dette gir oss <strong>en</strong> mulighet for å kunne<br />
finne ut hvor mye helligdager, lørdag,<br />
søndager og inneklemte dager skal<br />
telle/veie i forhold til <strong>en</strong> vanlig “arbeidsdag”.<br />
G<strong>en</strong>erelt kan man si at vekt<strong>en</strong>e på de forskjellige<br />
dager i året er basert på faktiske<br />
målinger. Disse måling<strong>en</strong>e viser at:<br />
Vekt<br />
0,3 Lørdag/søndag har vekt 0,3<br />
(det er kun disse dag<strong>en</strong>e som<br />
har redusert takst)<br />
0,2 <strong>–</strong> ,07 Helligdager, off<strong>en</strong>tlige fridager<br />
og inneklemte dager<br />
måles spesielt<br />
1 Rest<strong>en</strong><br />
Dette er <strong>en</strong> betraktning som kun vil<br />
gjelde Region Oslo, m<strong>en</strong> d<strong>en</strong> kan antakelig<br />
brukes av andre også. Å bruke vekt<strong>en</strong>e<br />
her vil tross alt være bedre <strong>en</strong>n om vi<br />
ikke tar h<strong>en</strong>syn til slike variasjoner. Slike<br />
vekter er forskjellige fra s<strong>en</strong>tral til<br />
s<strong>en</strong>tral, fra kommune til kommune og<br />
dermed fra region til region ettersom<br />
vekt<strong>en</strong>e er avh<strong>en</strong>gige av hvilk<strong>en</strong> fordeling<br />
det er mellom bolig- og forretningsabonnem<strong>en</strong>t<br />
og takststruktur. Figur<strong>en</strong>e<br />
5a, b, c og d viser <strong>en</strong> typisk forretningss<strong>en</strong>tral<br />
og <strong>en</strong> typisk boligs<strong>en</strong>tral. Fellestrekk<strong>en</strong>e<br />
er at det påløper ves<strong>en</strong>tlig flere<br />
tellerskritt mandag til fredag <strong>en</strong>n lørdag<br />
og søndag , samt at tallseri<strong>en</strong> er svært<br />
stabil. Forskjell<strong>en</strong> er at forretningss<strong>en</strong>tral<strong>en</strong><br />
ikke har nevneverdig aktivitet<br />
lørdag og søndag, m<strong>en</strong>s boligs<strong>en</strong>tral<strong>en</strong><br />
derimot har betydelig aktivitet. Det kan<br />
nest<strong>en</strong> se ut til at boligs<strong>en</strong>tral<strong>en</strong> er mer<br />
aktiv på lørdag og søndag <strong>en</strong>n ellers, da<br />
tatt i betraktning reduserte priser.<br />
(x100)<br />
Figur 5 a<strong>–</strong>d Figur 6<br />
25<br />
20<br />
15<br />
10<br />
5<br />
0<br />
1/1989 1/1990 1/1991 1/1992 1/1993<br />
Figur 5a, b, c og d viser dagsmålinger for<br />
januar og februar 1991 for <strong>en</strong> boligs<strong>en</strong>tral<br />
og <strong>en</strong> forretningss<strong>en</strong>tral. Som <strong>en</strong><br />
kuriositet kan vi se effekt<strong>en</strong> av kong<br />
Olavs begravelse i slutt<strong>en</strong> av januar samt<br />
effekt<strong>en</strong> av VM på ski 1991 og vinterferi<strong>en</strong><br />
for skol<strong>en</strong>e.<br />
For å understreke hvor viktig slike justeringer<br />
er, er det bare å trekke fram påske<br />
og pinse som veksler mellom h<strong>en</strong>holdsvis<br />
mars/april og mai/juni. Ved å korrigere<br />
for antall virkedager vil slike effekter<br />
nest<strong>en</strong> elimineres og de r<strong>en</strong>e sesongvariasjon<strong>en</strong>e<br />
kommer bedre fram. Figur 6<br />
viser dette tydelig.<br />
Figur 6 viser registrerte data før ev<strong>en</strong>tuelle<br />
justeringer.<br />
Figur 7a og b viser volum tellerskritt/<br />
abonnem<strong>en</strong>t/dag slik at sesongutslag<strong>en</strong>e<br />
avtegnes som et tydelig mønster som<br />
gj<strong>en</strong>tar seg år for år.<br />
4.2 Resultat av alle justeringer<br />
Det ses ut fra de grafiske kurv<strong>en</strong>e i figur<br />
7a og 7b at alle data har falt på plass i et<br />
riktig mønster i forhold til hverandre.<br />
Sesongmønsteret er relativt likt for hvert<br />
år og kommer tydelig fram. Det som nå<br />
gj<strong>en</strong>står er å lage ett/flere prognosealternativ<br />
på bakgrunn av d<strong>en</strong>ne tidsseri<strong>en</strong>.<br />
Det må her nevnes at volum tellerskritt<br />
ikke må oppfattes som <strong>en</strong>delige (de er<br />
derfor ikke uforanderlige). Det vil som<br />
regel være <strong>en</strong> kontinuerlig oppfølging av<br />
volumberegning<strong>en</strong>e (justering<strong>en</strong>e). En<br />
slik oppfølging vil bli foretatt hver gang<br />
det er <strong>en</strong>dringer i tellerskrittsintervallet<br />
for <strong>en</strong> takstklasse.<br />
5 Tellerskrittsprognoser,<br />
valg av metode<br />
Det må gjøres oppmerksom på<br />
at tallmaterialet i artikkel<strong>en</strong><br />
ikke er offisielle tall og repres<strong>en</strong>terer<br />
ikke Region Oslo.<br />
H<strong>en</strong>sikt<strong>en</strong> med kapittelet har<br />
vært å kunne skissere <strong>en</strong> framgangsmåte<br />
og ikke beskrive<br />
Region Oslos prognoser og<br />
grunnlagsmateriale for produksjon<br />
av prognoser for tellerskritt.<br />
Det må også nevnes at<br />
slike prognoser er b<strong>en</strong>yttet som<br />
et hjelpemiddel i inntektsprognos<strong>en</strong>e<br />
for region<strong>en</strong> på<br />
totalnivå samt som grunnlag<br />
for oppsplitting på divisjoner.
Change language