Prognosemetoder – en oversikt - Telenor

More documents

Recommendations

Info

160 passer utmerket, med relativt lav feilmargin. S-kurven er også tidligere testet av Televerkets Forskningsinstitutt og rapporten forelå august 1982 (TF-rapport R13/82). Den viste at S-kurven/ metningsfunksjonen gav et rimelig godt bilde av virkeligheten. Modellen ble da testet på gamle data og resultatet ble sammenliknet med nyere data. Det vil si at modellen ble testet på data fra blant annet Telex tjenestens utvikling de første årene for så å sammenlikne resultatene med de senere målingene. Konklusjonen ble at modellen (S-kurven) kunne brukes til å beskrive utviklingen av nye teletjenester de første årene etter en introduksjon. Med hensyn på ISDN har vi ennå ikke tilstrekkelige data slik at skal modellen kunne brukes må det gjennomføres markedsundersøkelser/analyser for å fastslå markedspotensialet for tjenesten. I tillegg må det anlås minimum 2 verdier i forskjellig tidspunkt for etterspørselen. Markedspotensialet og de to verdiene kan ansees som konstanter som anslås på bakgrunn av generell informasjon og intelligent gjetting. 5.1 Beskrivelse av parametere i modellen I tabell 1 var det en oversikt over antall kunder og hvor stort behov disse har i dag. Slike oversikter er hentet fra TEL- SIS og er brutt ned på sentralområder. Disse er som nevnt i kap. 3 segmentert i tre grupper: - Store forretningskunder med behov for n x 30B+D - Små forretningskunder med behov for n x 2B+D - Boligkunder (disse har kun behov for én 2B+D aksess). Det er samtidig foretatt en totalvurdering av resultatene og det har da blitt utført små korreksjoner på hver enkelt gruppes behov/framtidig behov. Store forretningskunder med behov for n x 30B+D får gjennomsnittlig i ISDN en overkapasitet, og vi har dermed vært noe strengere i beregningene av markedspotensialet for disse. Mindre forretningskunder som har behov for n x 2B+D har vi derimot gitt noe ekstra på grunn av liten overkapasitet. Boligabonnentene har vi forutsatt normalt ikke har behov for mer enn én 2B+D aksess. Videre må det også gjøres anslag av startverdier og verdi nummer to på kurven. Disse to verdiene settes direkte inn i prognosen for de forskjellige markedssegmentene. Startverdiene for forretningsabonnentene er med utgangspunkt i innmeldt behov i prøvetjenesten, mens startverdi for boligabonnentene er basert på skjønn. Det samme er verdi nummer to for alle tre segmentene. Disse verdiene er viktig for at vi skal kunne beregne etterspørselsfunksjonens prinsipielle forløp, og samtidig ta hensyn til markedspotensialet/metningspunktet. Etterspørselsfunksjonen har følgende matematisk form: POT F(t )= (1 + e (α+β∗t ) ) c hvor: - F(t) er prognosen for etterspørselen etter tjenesten uttrykt i antall aksesser i tidspunkt t - OT er et uttrykk for markedspotensialet - t er tidsfaktor med år som måleenhet - α og β er koeffisienter som estimeres. For å kunne estimere α og β må det bestemmes fire konstante parametere i modellen: - Verdi på c: anbefalt i TF-rapport R13/82 satt til 20000 - Markedspotensialet (vil være avhengig av prisforhold mellom 2B+D/30B+D, og data fra TELSIS) - Startverdi (avhengig av prøvetjenesten) - Verdi nummer to (avhengig av markedspotensialet). Disse parametrene må fastsettes på forhånd med grunnlag i informasjon som er tilgjengelig og intelligent gjetting. På bakgrunn av disse beregnes stigning og nivå på kurvens prinsipielle forløp. Disse beregningene er utført ved hjelp av regresjon. Det henvises til artiklene om metningsmodeller og regresjon i denne utgaven av Telektronikk angående mer informasjon om regresjon. Metoden går i korthet ut på innen hvert segment å bestemme markedspotensialet og to verdier, samt å bruke regresjon (statistiske beregninger) for å estimere parametrene (α og β). Deretter settes disse inn i modellen og det kan beregnes en prognose innen hvert segment. - Verdi på c: anbefalt i TF-rapport R13/82 til 20000 - Startverdi: settes på bakgrunn av antall abonnement i prøvetjenesten - Verdi nr 2: antatt verdi i år 2000 basert på et anslag av dagens behov som har ISDN-abonnement. År 2000 er valgt fordi året ligger utenfor planperioden. Det vises til slutt at verdien ikke påvirker de første 3 prognoseårene (planperioden) vesentlig - Markedspotensialet er basert på erfaringer fra segmenterte prognoser utført for telefoniabonnement. 5.2 Eksempel på beregning av dagens markedspotensial fordelt på aksesstyper og markedssegmentene bolig og forretning Ettersom abonnementspris for ISDN i skrivende stund ikke er vedtatt, forutsetter vi at prisforholdet mellom en 2B+D aksess og en 30B+D aksess er 1 til 7. Samtidig forutsetter vi at to vanlige telefoniabonnement erstattes med en 2B+D aksess, fire telefoniabonnement erstattes med to 2B+D aksesser og så videre. Det er mulig å kategorisere forretningsabonnentene i to kategorier: små forretningskunder som trenger x antall 2B+D aksesser og store, som trenger x antall 30B+D. Ut fra forutsetningen om prisforholdet mellom 2B+D og 30B+D (1:7) vil de kunder som har behov for sju 2B+D aksesser heller velge én 30B+D aksess. Det må her nevnes at brukerutstyret ikke er kalkulert inn i prisforholdet, noe som i praksis vil endre på hvorvidt en kunde velger 2B+D eller 30B+D. Ut fra forutsetningen kan vi anta følgende: De abonnenter som har inntil 12 abonnement for telefon i dag vil en gang i framtiden velge et gitt antall 2B+D aksesser. De abonnenter med mer enn 12 abonnement i dag vil med ISDN velge 30B+D. Disse grensene danner grunnlag for å bestemme hvilke markedspotensialer som er aktuelt å benytte for de to ulike aksessformene. Grensen på 12 abonnement kan virke usikker fordi vi kun tar hensyn til forutsetning om Televerkets egen pris på aksesstype og ikke hussentralleverandørenes utstyrspris, men vi skal vise til slutt at markedspotensialet ikke er av avgjørende betydning de tre til fire første årene.
Tabell 2 Små forretningsabonnenters behov for 2B+D pr i dag Antall Behov Abonnenter 2B+D abonnement 2B+D aksesser 1 1 9494 9494 2 1 482 482 3 2 399 798 4 2 296 592 5 3 135 405 6 3 156 468 7 4 54 216 8 4 59 236 9 5 26 130 10 5 48 240 11 6 21 126 12 6 39 234 13421 Tabell 3 Store forretningsabonnenters behov for 30B+D pr i dag Antall Behov Abonnenter 30B+D abonnement 30B+D aksesser 13 1 13 13 14 1 15 15 15 1 15 15 16 1 20 20 17 1 4 4 18 1 4 4 19 1 6 6 20 1 15 15 21-25 1 22 22 26-30 1 18 18 31-35 2 6 12 36-40 2 9 18 41-45 2 9 18 46-50 2 4 8 51-100 3 18 54 101-150 5 3 15 151-200 6 4 24 201-250 8 1 8 251-999 9 0 0 289 Tabell 2 gir en oversikt over antall små forretningskunder fordelt på teleområde og summert på distriktet, og antall 2B+D aksesser disse antas å velge. Behovet for 2B+D aksesser er antatt på bakgrunn av at kundens behov for telefoni i dag dekkes opp ved overgang til ISDN. Tabell 3 gir en oversikt over antall store forretningskunder fordelt på teleområde og summert på distriktet, og antall 30B+D aksesser disse antas å velge. Behovet for 30B+D aksesser er antatt på bakgrunn av at kundens behov for telefoni i dag dekkes opp ved overgang til ISDN. Årsaken til intervallene på antall hovedabonnement er kort og godt for å begrense antall beregninger. Vi kan nå regne ut fra tabellene hvilket behov det er pr i dag for ISDNaksess 2B+D, samt gjennomsnittlig antall analoge aksesser en 2B+D erstatter fordelt på sentralnivå. Dette gjøres også for 30B+D. Tabell 4 gir en oversikt for teleområdene over gjennomsnittlig antall analoge hovedabonnement som erstattes av henholdsvis en 30B+D aksess eller en 2B+D aksess brukt av forretningskunder. Det gjenstår nå å finne dagens behov for 2B+D i boligsegmentet. Dette kan gjøres på følgende måte: Vi har registrert antall hovedabonnement på hvert enkelt sentralområde. Samtidig kjenner vi dagens behov for både 2B+D og 30B+D for forretningsabonnentene, gjennomsnittlig forhold mellom 2B+D forretning og analoge HA, og 30B+D forretning og analoge HA. Da sier vi at dagens behov for 2B+D til boligabonnentene er: status innkoplete abonnement pr i dag - antall 2B+D forretning * konverteringsforhold - antall 30B+D forretning * konverteringsforhold =dagens behov for 2B+D til boligabonnentene Disse beregningene er utført i tabell 5 og viser følgende: - Antall hovedabonnement innkoplet - Dagens behov for 2B+D aksesser - Konverteringsforhold 2B+D - Dagens behov for 30B+D aksesser - Konverteringsforhold 30B+D - Dagens behov for antall 2B+D til boligabonnenter. I disse beregningene er det forutsatt at alle abonnenter/abonnement er potensielle ISDN-abonnenter, samt at alle konverterer til ISDN før eller senere. Det vil si at dagens totalpotensial er de som pr i dag er innkoplet. Når markedspotensialene blir beregnet, vil forutsetninger om abonnementsvekst bli lagt inn. 6 Prognoser fordelt på aksesstyper og markedssegmentene bolig og forretning 6.1 2B+D forretningsabonnenter Forutsetninger: - Abonnementspris på 2B+D aksess ca 3 x abonnementspris for et hovedabonnement i dag - 2B+D er tilgjengelig i prøvetjenesten 1993 - Anslag for abonnement i 1993 er basert på opplysninger om tilgjengelig utstyr i prøvetjenesten - 2B+D er kommersielt tilgjengelig fra og med 1994 - 50 % av dagens behov er konvertert innen 2000 - Markedspotensialet/metningspunktet er 30 % høyere enn dagens behov. 161
Page 2 and 3:
Innhold TEMA: Introduksjon, Kjell S
Page 5 and 6:
1 Utvikling av prognosearbeidet i T
Page 7 and 8:
- Prognoser for vanlig telefonabonn
Page 9 and 10:
De økonomiske beregninger som ligg
Page 11 and 12:
ment fra bedrifter. I tillegg er de
Page 13 and 14:
Tele-hjemmearbeid Kommunikasjon mel
Page 15 and 16:
observasjoner, fordi det er en ny t
Page 17 and 18:
1.nyttårsdag (x 10 000) 400 350 30
Page 19 and 20:
20 dere med antall abonnenter. niv
Page 21 and 22:
Indeks 220 200 180 160 140 120 100
Page 23 and 24:
menes at det statistisk ikke er tro
Page 25 and 26:
klassiske prognosemetoden i den fø
Page 27 and 28:
Tabell 6.3 Tidsrekker med forskjell
Page 29 and 30:
38 7.3 Enkel modellbygging Utgangsp
Page 31 and 32:
Når vi bruker minste kvadraters me
Page 33 and 34:
e t 0 99.9 Figur 7.13 Plott av resi
Page 35 and 36:
58 53 48 43 38 33 28 1 0.5 0 -0.5 -
Page 37 and 38:
sjonene eller utviklingen til y. Va
Page 39 and 40:
det kommunisere med. Dermed blir tj
Page 41 and 42:
1 og ved t med (1 - b) og summerer
Page 43 and 44:
i etterspørselen i påfølgende m
Page 45 and 46:
aggregerte prognosen er riktig. Ned
Page 47 and 48:
prognosene vil med sikkerhet ikke v
Page 49 and 50:
skyld, er lite, vil det også være
Page 51:
Ed: O D Anderson. Amsterdam, North
Page 54 and 55:
54 Diverse enkeltpersoner 16 Televe
Page 56 and 57:
Figur 3.3 Innhenting av informasjon
Page 58 and 59:
58 Selvbetjening over telenettet Tj
Page 60 and 61:
60 Det kan være vanskelig med noen
Page 62 and 63:
62 I TITAN-prosjektet ble det foret
Page 64 and 65:
64 Prosentandel av husstander 25 20
Page 66 and 67:
66 I N E T T E T Annullerte bestill
Page 68 and 69:
(x 100) 22 17 12 68 7 2 -3 01/87 +
Page 70 and 71:
periodene, skyldes at dette skjules
Page 72 and 73:
72 “givende” sentralen til den
Page 74 and 75:
74 spesielt er opptatt av forklarin
Page 76 and 77:
001.18:621.39 76 Glattingsmodeller
Page 78 and 79:
78 Tabell 2 De opprinnelige sesongo
Page 80 and 81:
80 0.025 0.02 0.015 0.01 0.005 y' t
Page 82 and 83:
Tabell 3 Holts metode 82 År t Anta
Page 84 and 85:
Tabell 5 Hvordan Holt-Winters addit
Page 86 and 87:
(x 100) 20 15 10 86 5 0 antall abon
Page 88 and 89:
Abonnement 540 520 500 480 460 88 n
Page 90 and 91:
90 ingsprosedyre som skal iterere s
Page 92 and 93:
92 forbedringer av modellen. Plott
Page 94 and 95:
94 Vi ser av (5.12) at variansen ti
Page 96 and 97:
96 Figur 7.2 Residualer fra lineær
Page 98 and 99:
98 Tabellen viser at alle parameter
Page 100 and 101:
disse til å lage prognoser med. So
Page 102 and 103:
102 16 Bøe, J, Stordahl, K. Teller
Page 104 and 105:
200 180 160 140 120 100 80 60 40 Fi
Page 106 and 107:
106 1 0.8 0.6 0.4 0.2 0 1 0.8 0.6 0
Page 108 and 109:
108 Tabell 2 viser de historiske da
Page 110 and 111: 001.18:621.39 110 Box-Jenkins metod
Page 112 and 113: Standardavvik 600 550 500 450 400 S
Page 114 and 115: 114 AR-parametre og q MA-parametre
Page 116 and 117: 116 Figur 13 Autokorrelasjonsfunksj
Page 118 and 119: 118 Korrelasjonsverdi Vi ser av fig
Page 120 and 121: 120 Aksepter hypotesen om at parame
Page 122 and 123: Residualer 0.4 0.3 0.2 0.1 122 0 -0
Page 124 and 125: 124 Referanser 1 Stordahl, K, Hjelk
Page 126 and 127: Tabell 1 Volum tellerskritt, abonne
Page 128 and 129: 128 Tabell 3a Prognose fra modell b
Page 134 and 135: 001.18:621.39 134 Prognoser for abo
Page 136 and 137: 136 Tabell 3 Analyse av støyledden
Page 138 and 139: 138 Tabell 5 Utskrift av prognosepr
Page 140 and 141: vi ikke diskutere her. Poenget er
Page 142 and 143: 142 prognosen. Da “beskjæres”
Page 144 and 145: 144 7 Stordahl, K. Prognosemetoder:
Page 146 and 147: Tabell 1 Oversikt over takstklassen
Page 148 and 149: 148 Tabell 5 Antall samtalesekunder
Page 150 and 151: 150 a) (x1000) 45 35 25 15 5 (x1000
Page 152 and 153: 152 Tabell 8 viser de avleste telle
Page 154 and 155: 154 Tabell 11 Komplett datasett med
Page 156 and 157: 001.18:621.39 156 Prognoser for nye
Page 158 and 159: 158 3.1 Vurderinger av foreliggende
Page 162 and 163: 2B+D aksesser (x1000) 7 6 5 4 3 2 1
Page 164 and 165: 164 (x1000) 10 8 6 4 2 0 Tabell 6 I
Page 166 and 167: 001.18:621.39 166 Prognoser for pri
Page 168 and 169: 168 der ˆσ β* = ˆσ = ˆy t =
Page 170 and 171: n r (t) 90 % 10 170 1,00 0,80 0,60
Page 172 and 173: ønsker å benytte disse metodene f
Page 174 and 175: 174 Remote router/ Bridge hand, the
Page 176 and 177: 176 Figure 5 ATM cell Bridge 48 byt
Page 178 and 179: 178 DTE less than 2 Mbit/s, Frame R
Page 180 and 181: 180 References 1 Mannsåker, B et a
Page 182 and 183: 182 Table of contents page Introduc
Page 184 and 185: 006 621.391 184 Signal processing B
Page 186 and 187: 006:681.324 006:681.327.8 186 Data
Page 188 and 189: 006 621.39 188 Teletraffic and dime
Page 190 and 191: 190 contractor. The project had a b
Page 192 and 193: Table 2 ITU Recommendations for con
Page 194 and 195: 006 654.01:65 194 Telecommunication
Page 196 and 197: 006 196 Introduction EURESCOM is an
Page 198: 198 Intelligent networks 26 % Infra
show all

Prognosemetoder – en oversikt - Telenor

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?