Det nasjonale i Nasjonalbiblioteket
Det nasjonale i Nasjonalbiblioteket
Det nasjonale i Nasjonalbiblioteket
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
102<br />
Ved inngangen til 1990-tallet var det tydelig at nasjonal -<br />
biblioteksaken dreide seg om en kabal som involverte Universitetsbiblioteket<br />
i Oslo, en kommende nasjonalbibliotekavdeling i Oslo og<br />
nasjonalbibliotekavdelingen i Rana. For Riksbibliotektjenesten fant<br />
man andre institusjonelle løsninger. Skulle man skille ut de <strong>nasjonale</strong><br />
bibliotekoppgavene fra Universitetsbiblioteket, måtte man bygge et<br />
nytt bibliotek på Blindern for humaniora og samfunnsvitenskap. Oppsplittingen<br />
i to nye institusjoner ville innebære at man delte samlingene.<br />
De løse planene om en nasjonalbibliotekavdeling i Oslo førte<br />
også til en diskusjon om forholdet mellom de to nasjonalbibliotekavdelingene.<br />
I løpet av 1990-tallet ble det produsert en rekke utredninger<br />
og rapporter om hvordan man kunne skille ut de <strong>nasjonale</strong><br />
bibliotekoppgavene fra Universitetsbiblioteket i Oslo, og etablere en<br />
”helhetlig” løsning for <strong>Nasjonalbiblioteket</strong>. Begrepet ”helhetlig” ble<br />
brukt med henvisning til at avdelingen i Rana ikke hadde en moderinstitusjon<br />
å forholde seg til. I et helhetlig nasjonalbibliotek ville man<br />
samle begge avdelingene i en felles institusjon, hvor man inkluderte<br />
både administrative og kulturelle <strong>nasjonale</strong> bibliotekoppgaver.<br />
Behovet for en helhetlig løsning<br />
Grunnlaget for den videre utviklingen i nasjonalbiblioteksaken ble<br />
utredet av Skredeutvalget ved inngangen til 1990-tallet (NOU<br />
1991:14). Utvalgets mandat var å utrede situasjonen for alle<br />
biblioteker i Norge. Fordi det så etableringen av et selvstendig<br />
nasjonalbibliotek i Norge som en hastesak, laget utvalget et eget<br />
notat til Kulturdepartementet i februar 1990, ett år før utvalgets innstilling<br />
var ferdig. <strong>Det</strong>te ble senere integrert i utredningen (NOU<br />
1991:14). Hastverket må sees i lys av at man hadde etablert en ressursstruktur<br />
med hus, utstyr, mennesker og budsjetter i Mo i Rana.<br />
<strong>Det</strong>te krevde at det ble etablert en tilsvarende meningsstruktur<br />
(Olsen, 2007, 4), som kunne legitimere den uvanlige ressursbruken.<br />
Oppbyggingen av en slik struktur forutsatte at den nye avdelingen<br />
ble en del av en større plan som innebar at man også etablerte en<br />
nasjonalbibliotekavdeling i Oslo. Skredeutvalget så faren for at det<br />
skulle utvikle seg en institusjonell praksis i Rana, som det over tid<br />
ville bli vanskelig å forene med en avdeling i hovedstaden. Avstanden
Change language