Det nasjonale i Nasjonalbiblioteket
Det nasjonale i Nasjonalbiblioteket
Det nasjonale i Nasjonalbiblioteket
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
46<br />
til at pliktavleveringslover ble innført i flere europeiske land. Allerede<br />
i 1537 ble den første innført i Frankrike. Loven krevde at alle boktrykkere<br />
måtte levere et eksemplar til kongens bibliotek uten<br />
vederlag. Etter hvert kom det lignende lover i andre land, som i<br />
Sverige i 1661, England 1662, Finland 1707 og Russland 1783<br />
(NOU 1983:3). I 1667 ble det bestemt at alle bøker trykket i<br />
Danmark-Norge skulle sensureres i København, noe som også<br />
innebar en pliktavlevering til <strong>Det</strong> Kongelige Bibliotek. Historisk sett<br />
er altså prinsippet om pliktavlevering nær knyttet til sensuren av trykt<br />
skrift.<br />
I løpet av 1700-tallet gjennomgikk sensurordningene i dobbeltmonarkiet<br />
dramatiske forandringer. En sentral begivenhet var den<br />
totale trykkefriheten som ble innført da sensuren ble opphevet under<br />
Johann Friedrich Struensees kortvarige regime fra 1770 til 1772. I<br />
1772 ble Struensee henrettet. Trykkefriheten ble avskaffet, men forhåndssensuren<br />
ble ikke gjeninnført. Den dansk-norske kongen<br />
sendte ut en forordning om Trykkefrihedens Grænser i 1799. Den<br />
innebar sterke innskrenkninger i trykkefriheten i Danmark-Norge,<br />
samt en skjerping av strafferammene. Her var det gitt ganske nøyaktige<br />
regler for hva det var straffbart å utgi og trykke, samt hva slags<br />
straffer man kunne få (NOU 1999:27). <strong>Det</strong>te var avgjørende for<br />
boktrykkerne, postvesenet og aviser, blader og tidsskrifter, og det fikk<br />
igjen konsekvenser for biblioteket. Innskrenkningene varte frem til<br />
1814 for Norges vedkommende, og for Danmark frem til eneveldets<br />
fall i 1848.<br />
Pliktavlevering og kontroll<br />
I 1814 ble det med Grunnloven § 100 fastslått at trykkefrihet skal<br />
finne sted. Selv om dette representerte et viktig prinsipielt brudd,<br />
var det fortsatt pliktavlevering i landet. En kongelig resolusjon fra<br />
1815 påla norske boktrykkere å avlevere tre eksemplarer av hvert<br />
trykk: ett til den norske legasjon i Stockholm, ett til Departementet<br />
for Justits- og Politivæsenet (en sammenslåing av flere departementer<br />
fra 1818) i Christiania og ett til Universitetsbiblioteket.<br />
Avleveringen til Stockholm var en følge av at Norge ikke lenger<br />
var underlagt Danmark, men hadde fått et nytt politisk system og
Change language