Det nasjonale i Nasjonalbiblioteket

54
nye aviser i Norge, og det ble utgitt i overkant av 270 nye tidsskrifter
(Bastiansen og Dahl 2003, 113, 140). I forhold til mange andre land
ble lokalpressen i Norge spesielt livskraftig. Den geografiske spredningen
av bybebyggelsen gav gode muligheter for en lokal presse
(Høyer 1995, 176–178). Bibliotekets leder fra 1869 til 1876, historikeren
Ludvig Daae, så betydningen av å få samlet og bevart så
mye som mulig av avisene. Norge hadde da vært uten avleveringsplikt
i over tretti år, og Daae appellerte til alle bladutgiveres velvillighet i
et sirkulære fra 1872. Han argumenterte med at for Universitetsbiblioteket
som landets sentralbibliotek og dets eneste i stor stil
anlagte boksamling, ”er det en Hovedopgave at samle i den størst
mulige Fuldstændighed alle de Frembringelser af vort Lands Presse,
om hvilke der i Fremtiden kan antages at blive Spørgsmaal i viden -
skabeligt eller praktisk Øiemed” (Daae 1880, 53).
Også Daae la vekt på målet om fullstendighet, og begrunnet det
med bibliotekets funksjon som rikets sentralbibliotek. Han viste til
at andre europeiske stater hadde en pliktavleveringslov som påla boktrykkere
å avgi eksemplarer til et bibliotek. Samtidig som han priste
de norske boktrykkerne som frivillig leverte eksemplarer til Universitetsbiblioteket,
fremhevet han at det var langt fra alle som
avleverte eksemplarer. Dessuten mente Daae at avisenes mengde og
omfang var i så stor vekst at det var viktig å ta vare på dem i et
bibliotek. Der ville de ikke være utsatt for de farer som han mente
stadig truet private samlinger. Han lovet videre at alle avisene skulle
bli ordentlig innbundet, og at den nødvendige forsiktighet ville bli
ivaretatt ved utlån (Daae 1872). Etter Daaes utspill økte bibliotekets
samling av aviser, men ikke på langt nær så mye som etter at en ny
pliktavleveringslov trådte i kraft i 1883. Innsamlingen av aviser var
ifølge W. Munthe (1944, 59) Daaes viktigste gjerning med hensyn
til Universitetsbibliotekets nasjonale oppgaver.
De tre lederne av Universitetsbiblioteket på midten av 1800tallet,
Keyser, Botten-Hansen og Daae, styrte biblioteket i en periode
da den industrielle revolusjon for alvor hadde begynt i Norge.
Industrialiseringen fikk stor innvirkning på tidens formidlingsformer.
Ved å bygge ut kommunikasjoner som dampskipsruter, nye
og bedre veier, jernbane og telegraf, og samtidig avskaffe stengsler for
et indre norsk marked, skapte man en ramme for en felles norsk