Det nasjonale i Nasjonalbiblioteket

More documents

Recommendations

Info

182 andel av den internasjonale medieindustriens produkter i hva som ble ansett som norsk og bevaringsverdig. Dette innebærer en dramatisk utvidelse av det norske som administrativ kategori innenfor mediesfæren. Den utløsende årsaken til etableringen av Nasjonalbiblioteket i Mo i Rana i 1989 var likevel distriktspolitisk. Nedleggelsen av Norsk Jernverk gjorde det mulig for Kultur- og vitenskapsdepartementet å kanalisere penger fra Næringsdepartementet inn i sine budsjetter. Den nye nasjonalbibliotekavdelingen i Rana løste to problemer samtidig. Avdelingen skulle ta seg av en del av de uløste nasjonale bibliotekoppgavene, som fortsatt var teknisk definert som magasinfunksjoner. Samtidig skaffet man arbeidsplasser i et hardt rammet lokalsamfunn. Den nye pliktavleveringsloven, som Furreutvalget hadde lagt grunnlaget for, ble vedtatt parallelt med opprettelsen av nasjonalbibliotekavdelingen i Rana. Opprettelsen av Nasjonalbiblioteket i Rana gjorde det mulig å håndtere den økte mengden av pliktavlevert materiale, som kom fordi man hadde utvidet den nasjonale kategorien for bevaringsverdige kulturprodukter. Også i dette vedtaket var Kultur- og vitenskapsdepartementets argumentasjon blottet for kulturelle eller kunnskapsmessige vurderinger. Det ble bare lagt vekt på distriktspolitiske behov og Nasjonalbibliotekets magasinfunksjoner. Dette er et slående eksempel på hvordan det ble fattet store ideologiske beslutninger, fremstilt som løsning på tekniske og administrative problemer. Etableringen av Nasjonalbiblioteket i Rana hadde også en annen nasjonal undertone. Det ble opprettet på ruinene av et nasjonalt industriprosjekt. Målet for industrien hadde vært å produsere, og dermed skape grunnlag for omfordeling. Målet for oppbevaring av det pliktavleverte materialet skulle være å fungere som materialreservoar for norskproduserte tanker og ideer. Med etableringen av Nasjonalbibliotekavdelingen i Mo i Rana kan man si at et symbol for norsk industrinasjonalisme ble erstattet med et symbol for norsk kunnskapsnasjonalisme – med en distriktspolitisk profil. Mo i Rana lå langt fra landets store befolkningssentra og akademiske institusjoner. Å legge en nasjonal kulturinstitusjon til Rana kan fortolkes som et utslag av striden om en annen kulturell rang-
ordning som preger norsk politikk, konflikten mellom sentrum og periferi. Både pliktavleveringsloven og plasseringen er helt i samsvar med 1970- og 1980-tallets utvidede kulturbegrep. Gjennom det utvidede kulturbegrepet ønsket myndighetene å redusere skillene både mellom sosiale klasser og mellom sentrum og periferi. En slik utjevning er i tråd med nasjonale ideer om likhet mellom nasjonens medlemmer. Plasseringen av Nasjonalbiblioteket i Rana var et dobbelt grep i en nasjonal reproduksjonsprosess. Nasjonale institusjoner og funksjoner skulle ikke lenger knyttes til landets administrative sentrum. I tillegg skulle avdelingen, som lå påfallende langt fra de etablerte nasjonale kunnskaps- og kulturinstitusjonene, ikke bare ta vare på materiale med høy intellektuell verdi, men også det trivielle. Begge deler understreket et kulturelt likhetsideal. Samtidig forutsatte plasseringen at man betraktet nasjonalbibliotekavdelingens oppgaver først og fremst som magasinoppgaver. Selv om de nasjonale magasinoppgavene ble lagt til Rana, var Universitetsbiblioteket fortsatt pålagt viktige nasjonale bibliotekoppgaver. På 1990-tallet dreide nasjonalbiblioteksaken seg om en komplisert kabal som omfattet etableringen av et universitetsbibliotek på Blindern, overføringen av de resterende nasjonale bibliotekoppgavene til en egen nasjonalbibliotekavdeling i Oslo, og forholdet mellom de to avdelingene i Oslo og i Rana. Ved inngangen til 1990-tallet fattet Stortinget et prinsippvedtak om å etablere en nasjonalbibliotekavdeling i hovedstaden. Mens avdelingen i Rana forvaltet pliktavleveringsloven, skulle avdelingen i Oslo dekke behovet for en kultur- og kunnskapsinstitusjon i nærheten av store brukermiljøer. Utredningene fra 1990-tallet handlet om etableringen av Nasjonalbibliotekets avdeling i Oslo. Disse fremhevet de nasjonale bibliotekoppgavene, som handler om kunnskap og formidling. Samtidig ble myndighetenes forståelse av det nasjonale påvirket av tiltakende globalisering og innvandring. Mens 1980-tallets administrativt orienterte elite i svært liten grad diskuterte identitet og nasjonalt fellesskap, ble dette et sentralt tema for 1990-tallets myndigheter. Ved inngangen til 1990-tallet fremhevet kulturmeldingen Kultur i tiden at det var en motsetning mellom norsk kultur 183
Page 1 and 2:
NOTA BENE Nasjonalbibliotekets skri
Page 3:
Det nasjonale i Nasjonalbiblioteket
Page 6 and 7:
Redaksjonskomité: Kristin Bakken,
Page 9 and 10:
Innhold 1. Innledning . . . . . . .
Page 11:
Det digitale nasjonalbibliotek . .
Page 14 and 15:
12 I forbindelse med innflyttingen
Page 16 and 17:
14 et nasjonalbibliotek - som en se
Page 18 and 19:
16 Tidligere studier av Nasjonalbib
Page 20 and 21:
18 2. Nasjonen som et system av ins
Page 22 and 23:
20 Nasjonens skriftkultur En instit
Page 24 and 25:
22 forestillingen som en pragmatisk
Page 26 and 27:
24 Smith definerer nasjonal identit
Page 28 and 29:
26 en omskiftelig verden. I denne a
Page 30 and 31:
28 institusjoner. Massene ble førs
Page 32 and 33:
30 Nasjonalismen har formet en vese
Page 34 and 35:
32 annen form for identitet ser ut
Page 36 and 37:
34 Ut fra en konsekvenslogikk vil d
Page 38 and 39:
36 Nasjonale bibliotekoppgaver I da
Page 40 and 41:
38 På grunnlag av alle de ulike fo
Page 42 and 43:
40 Et navigasjonssystem for kulture
Page 44 and 45:
42 var lenge hovedbiblioteket for S
Page 46 and 47:
44 metodisk problem er at man møte
Page 48 and 49:
46 til at pliktavleveringslover ble
Page 50 and 51:
48 bestemmelsen om en generell tryk
Page 52 and 53:
50 for Kirke og undervisning og Det
Page 54 and 55:
52 gjaldt. Bibliotekets boksamling
Page 56 and 57:
54 nye aviser i Norge, og det ble u
Page 58 and 59:
56 I 1880, og med et tillegg i 1881
Page 60 and 61:
58 med norske kataloger og registre
Page 62 and 63:
60 revolusjon av kulturelle formidl
Page 64 and 65:
62 To år etter gjentok W. Munthe a
Page 66 and 67:
64 biblioteket. Han argumenterte fo
Page 68 and 69:
66 Universitetets innstilling. En
Page 70 and 71:
68 fordi filmen fikk en sterkere na
Page 72 and 73:
70 til utsettelse (G. Munthe, 1986)
Page 74 and 75:
72 demiske institusjon i perioden f
Page 76 and 77:
74 versitetsbiblioteket i Oslo. Ved
Page 78 and 79:
76 Til tross for en omfattende hør
Page 80 and 81:
78 Etter krigen skapte NRK en felle
Page 82 and 83:
80 formidling av innholdet i biblio
Page 84 and 85:
82 Store deler av de nye medieprodu
Page 86 and 87:
84 Det ble nedsatt en ny arbeidsgru
Page 88 and 89:
86 isolert fra omverdenen. Dette gj
Page 90 and 91:
88 av befolkningens talent, og vinn
Page 92 and 93:
90 milliard ved utgangen av 1987. J
Page 94 and 95:
92 i Oslo. Departementet gjentok ar
Page 96 and 97:
94 For å få fortgang i sakene kob
Page 98 and 99:
96 mulig å plassere disse oppgaven
Page 100 and 101:
98 et nytt sikringsmagasin, lagre m
Page 102 and 103:
100 sentralt plasserte institusjone
Page 104 and 105:
102 Ved inngangen til 1990-tallet v
Page 106 and 107:
104 Nasjonalbiblioteket skulle ogs
Page 108 and 109:
106 være landets viktigste informa
Page 110 and 111:
108 dette. Dessuten antok utvalget
Page 112 and 113:
110 dermed ansatt som leder for en
Page 114 and 115:
112 Hagautvalgets forslag til delin
Page 116 and 117:
114 ifølge Kulturmeldingen store u
Page 118 and 119:
116 Dette nasjonale svaret ble utdy
Page 120 and 121:
118 hentet fra oljeindustrien, som
Page 122 and 123:
120 det overordnede ansvaret for ar
Page 124 and 125:
122 de la vekt på kulturelt mangfo
Page 126 and 127:
124 digitale dokumenter. Dette var
Page 128 and 129:
126 medvirket til at idealene om li
Page 130 and 131:
128 om å få ferdigrestaurert bygn
Page 132 and 133:
130 oppgavene. De dreide seg om adm
Page 134 and 135: 132 6. Det kulturelle og digitale n
Page 136 and 137: 134 (1991, 205) viser, konstruerer
Page 138 and 139: 136 territorielle grenser. Hvis ikk
Page 140 and 141: 138 ning, samtidig som de ansatte s
Page 142 and 143: 140 dreid i retning av diskusjoner
Page 144 and 145: 142 bøker, småtrykk, monografier
Page 146 and 147: 144 Initiativet overfor minoritetsm
Page 148 and 149: 146 Norvegica, vil gjenkjennelighet
Page 150 and 151: 148 Biblioteket har valgt å trekke
Page 152 and 153: 150 komme tilbake til i diskusjonen
Page 154 and 155: 152 Leitkultur rundt tusenårsskift
Page 156 and 157: 154 Gjennom en aktiv politikk både
Page 158 and 159: 156 I et analogt medium ligger pres
Page 160 and 161: 158 var ifølge Google Book Search
Page 162 and 163: 160 blematisk. I en kulturell formi
Page 164 and 165: 162 verker, men også fange opp sto
Page 166 and 167: 164 Kulturarven to-tre klikk unna D
Page 168 and 169: 166 NBdigital møter kritikk Da Nas
Page 170 and 171: 168 prinsippet, mens tilretteleggin
Page 172 and 173: 170 digitalt avlevert. Den øvrige
Page 174 and 175: 172 stortingsforhandlingene. Også
Page 176 and 177: 174 om opphavsrett til åndsverk og
Page 178 and 179: 176 klareringstjenesten LINO. Verk
Page 180 and 181: 178 7. Oppsummering Historien om Na
Page 182 and 183: 180 landets eneste universitet frem
Page 186 and 187: 184 og det fremmede. Meldingen tok
Page 188 and 189: 186 Dette er en fortsettelse av for
Page 190 and 191: 188 Referanseliste ABM-utvikling. 2
Page 192 and 193: 190 Brubaker, Rogers. 1998. Immigra
Page 194 and 195: 192 Furre, Berge. 1988. NRK-radio P
Page 196 and 197: 194 rarven-.html?id=491681 Presseme
Page 198 and 199: 196 Munthe, Gerhard. 1983. Axel Cha
Page 200 and 201: 198 Nasjonalbiblioteket. 2007b. Kon
Page 202 and 203: 200 Riksarkivet: http://www.riksark
Page 204 and 205: 202 SSB. 2008a.Statistisk sentralby
Page 206 and 207: 204 UBO. 1947. The University libra
Page 208 and 209: 206 Short Summary in English This b
Page 210 and 211: 208 While the technocratic and admi
Page 212: Selv om Universitetsbiblioteket ved
show all

Det nasjonale i Nasjonalbiblioteket

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?