Det nasjonale i Nasjonalbiblioteket
Det nasjonale i Nasjonalbiblioteket
Det nasjonale i Nasjonalbiblioteket
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
gorier drøftes både i gjennomgangen av prosessen som førte til etableringen<br />
av <strong>Nasjonalbiblioteket</strong>, og i undersøkelsen av Nasjonal -<br />
bibliotekets institusjonelle praksis.<br />
Max Webers definisjoner av stat og nasjon fra 1922 har vært retningsgivende<br />
også for nyere forståelse av begrepene. Weber la vekt<br />
på at staten er en legal og politisk organisasjon, mens nasjonen er et<br />
fellesskap hvor medlemmene er bundet sammen gjennom en form<br />
for solidaritet. For Weber var ikke dette fellesskapet nødvendigvis<br />
knyttet til en stat. For innbyggerne i en stat brukte han betegnelsen<br />
Staatsvolk. I underkant av hundre år etter har Smith definert en<br />
nasjon ut fra en rekke mer formelle kjennetegn: En nasjon er en<br />
navngitt gruppe som bor på et avgrenset område, har felles myter og<br />
historiske minner, felles offentlighet, felles økonomi og samme<br />
rettigheter og plikter for alle medlemmer (Smith 1991, 14). Den<br />
moderne nasjonens forhold til staten er kjernepunktet i nasjonalis -<br />
men som ideologi og prinsipp.<br />
Den moderne nasjonalstaten er en byråkratisk struktur som<br />
virker gjennom institusjoner. Utbyggingen av nasjonalstatens virkeområde<br />
skjer gjennom institusjonsbygging. <strong>Det</strong>te gjør det hensiktsmessig<br />
å kombinere teorier om nasjon og nasjonalisme med en<br />
institusjonell tilnærming til politikk. Analysen bygger på et institusjonsbegrep<br />
definert av James G. March og Johan P. Olsen (1989,<br />
1995). De bruker betegnelsen institusjon både om idealer (som ideen<br />
om universitetet og parlamentet) og om konkrete tilnærminger til<br />
slike idealer (som det vi alle kjenner som Universitetet i Oslo og<br />
Stortinget). På et mer abstrakt plan viser institusjon til et sett av<br />
atferdsregler og praksiser. Disse er nedfelt både i en meningsstruktur,<br />
som forklarer og rettferdiggjør atferdsreglene, og en ressursstruktur,<br />
som gjør det mulig å handle i overensstemmelse med reglene (Olsen<br />
2007, 4). Med meningsstruktur menes både formelle og uformelle<br />
regler. Disse styrer og legitimerer praksisen i institusjonen og gir den<br />
betydning. Den kan blant annet studeres gjennom begrunnelser for<br />
handlinger. Ressursstrukturen består av hus, utstyr, mennesker og<br />
ikke minst budsjetter.<br />
19