26.07.2013 Views

Det nasjonale i Nasjonalbiblioteket

Det nasjonale i Nasjonalbiblioteket

Det nasjonale i Nasjonalbiblioteket

SHOW MORE
SHOW LESS

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

gorier drøftes både i gjennomgangen av prosessen som førte til etableringen<br />

av <strong>Nasjonalbiblioteket</strong>, og i undersøkelsen av Nasjonal -<br />

bibliotekets institusjonelle praksis.<br />

Max Webers definisjoner av stat og nasjon fra 1922 har vært retningsgivende<br />

også for nyere forståelse av begrepene. Weber la vekt<br />

på at staten er en legal og politisk organisasjon, mens nasjonen er et<br />

fellesskap hvor medlemmene er bundet sammen gjennom en form<br />

for solidaritet. For Weber var ikke dette fellesskapet nødvendigvis<br />

knyttet til en stat. For innbyggerne i en stat brukte han betegnelsen<br />

Staatsvolk. I underkant av hundre år etter har Smith definert en<br />

nasjon ut fra en rekke mer formelle kjennetegn: En nasjon er en<br />

navngitt gruppe som bor på et avgrenset område, har felles myter og<br />

historiske minner, felles offentlighet, felles økonomi og samme<br />

rettigheter og plikter for alle medlemmer (Smith 1991, 14). Den<br />

moderne nasjonens forhold til staten er kjernepunktet i nasjonalis -<br />

men som ideologi og prinsipp.<br />

Den moderne nasjonalstaten er en byråkratisk struktur som<br />

virker gjennom institusjoner. Utbyggingen av nasjonalstatens virkeområde<br />

skjer gjennom institusjonsbygging. <strong>Det</strong>te gjør det hensiktsmessig<br />

å kombinere teorier om nasjon og nasjonalisme med en<br />

institusjonell tilnærming til politikk. Analysen bygger på et institusjonsbegrep<br />

definert av James G. March og Johan P. Olsen (1989,<br />

1995). De bruker betegnelsen institusjon både om idealer (som ideen<br />

om universitetet og parlamentet) og om konkrete tilnærminger til<br />

slike idealer (som det vi alle kjenner som Universitetet i Oslo og<br />

Stortinget). På et mer abstrakt plan viser institusjon til et sett av<br />

atferdsregler og praksiser. Disse er nedfelt både i en meningsstruktur,<br />

som forklarer og rettferdiggjør atferdsreglene, og en ressursstruktur,<br />

som gjør det mulig å handle i overensstemmelse med reglene (Olsen<br />

2007, 4). Med meningsstruktur menes både formelle og uformelle<br />

regler. Disse styrer og legitimerer praksisen i institusjonen og gir den<br />

betydning. Den kan blant annet studeres gjennom begrunnelser for<br />

handlinger. Ressursstrukturen består av hus, utstyr, mennesker og<br />

ikke minst budsjetter.<br />

19

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!