Det nasjonale i Nasjonalbiblioteket
Det nasjonale i Nasjonalbiblioteket
Det nasjonale i Nasjonalbiblioteket
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
ehovet for å ha litteraturen nærmere Universitetet gjorde at samlingene<br />
ble delt. De fleste fagområder ble flyttet til fakultetsbibliotekene.<br />
Delingen foregikk over et langt tidsrom. Matematikk<br />
gikk først, så naturvitenskap, og langt senere medisin og jus. Innenfor<br />
disse fagområdene ble samlingene overført til fakultetene i sin helhet<br />
(Stasbygg 1999). Denne fakultetstjenesten ble betegnet som en<br />
nødhjelp. <strong>Det</strong> innebar at man fikk bibliotektjenester på Blindern,<br />
men her savnet man fortsatt et stort, omfattende bibliotek (G.<br />
Munthe, 1986, 9–33). Samtidig hadde Universitetsbiblioteket på<br />
Solli plass store plassproblemer, og man etablerte en rekke provisoriske<br />
løsninger, for eksempel å lagre materialet i låver (Løpe -<br />
seddelen 5 1989).<br />
I 1962 lanserte Tveterås en fire-trinns utbyggingsplan for Universitetsbiblioteket,<br />
som inneholdt et sikringsmagasin i fjell, et<br />
depotbibliotek, en filial for Universitetsbiblioteket på Blindern og<br />
en utvidelse av bygningen på Solli plass. Denne ble godkjent av<br />
Kirke- og undervisningsdepartementet, <strong>Det</strong> akademiske kollegium<br />
og Statens bygge- og eiendomsdirektorat. Men forslaget møtte hard<br />
motstand ved Universitetet i 1968. På denne tiden lå det ideologiske<br />
undertoner innvevd i motstanden. <strong>Det</strong> var radikalt å ville bygge på<br />
Blindern, konservativt å holde på Drammensveien (Wasberg, 1986,<br />
34).<br />
Tidligere leder for Universitetsbiblioteket, Jan Erik Røed, mente<br />
at Universitetet i virkeligheten hadde flyttet til Blindern, men man<br />
hadde glemt biblioteket. Spesielt HF-fakultetet gikk hardt ut og forlangte<br />
at all videre utbygging av Universitetsbiblioteket skulle skje<br />
på Blindern. Striden ble dramatisk og endte med at Tveterås forlot<br />
sin stilling, mens departementet la saken på is fordi partene ikke<br />
kunne bli enige. I mellomtiden kom Biologibygget opp i 1972, og<br />
bibliotekets byggesak ble igjen satt på vent (Røed, 2006).<br />
<strong>Det</strong> så dermed ut til at enhver utbygging av biblioteket ville<br />
måtte skje på Blindern, men det var fortsatt et åpent spørsmål<br />
hvordan dette skulle skje. I 1968 nedsatte <strong>Det</strong> akademiske kollegium<br />
et nytt utvalg, som året etter gikk inn for å reise en bibliotekbygning<br />
på Blindern. De politiske organer var ikke innstilt på å gjøre noe med<br />
dette før saken var skikkelig utredet. Disse utredningene kom først<br />
på 1980-tallet. I 1970-årene gikk bibliotekets byggesak fra utsettelse<br />
69
Change language