Det nasjonale i Nasjonalbiblioteket
Det nasjonale i Nasjonalbiblioteket
Det nasjonale i Nasjonalbiblioteket
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
76<br />
Til tross for en omfattende høringsrunde havnet Strandutvalgets<br />
forslag om å etablere et nytt nasjonalbibliotek i en skuff. Man hadde<br />
ikke klart å skape oppslutning om behovet for en ny ressursmessig<br />
løsning for Universitetsbiblioteket i Oslo og en ny institusjo -<br />
nalisering av de <strong>nasjonale</strong> bibliotekoppgavene. <strong>Det</strong> foregikk imidlertid<br />
endringer i medielandskapet som skulle komme til å endre forståelsen<br />
av de <strong>nasjonale</strong> bibliotekoppgavene og påvirke beslutningen<br />
om å etablere et nasjonalbibliotek.<br />
Innsamling av nye medier<br />
Samtidig som antall fag- og forskningsbiblioteker økte, vokste den<br />
moderne medieflommen. Derfor ble det nedsatt et annet utvalg<br />
samtidig som Strandutvalget i 1980. Furreutvalget skulle gjøre rede<br />
for situasjonen i Norge med hensyn til arkivering, registrering og<br />
oppbevaring av trykksaker, EDB-baserte dokumenter og lyd- og<br />
billedmateriale (NOU 1984:3, 11). Mandatet var å utrede et forslag<br />
til en ny pliktavleveringslov. Denne loven ble vedtatt ni år senere, i<br />
1989. De institusjonelle løsningene for de <strong>nasjonale</strong> bibliotekoppgavene<br />
skulle etter hvert vise seg å bli nær knyttet til forvaltningen<br />
av denne loven.<br />
I 1980 var Universitetsbibliotekets håndtering av de <strong>nasjonale</strong><br />
bibliotekoppgavene fortsatt knyttet til trykte dokumenter. Lyd, foto,<br />
bilde og film ble avlevert etter frivillige avtaler. Nå ønsket Kirke- og<br />
undervisningsdepartementet å få utredet hvordan alle typer<br />
dokumenter kunne bli tatt vare på og gjort tilgjengelig for forskning.<br />
I begrunnelsen for oppnevnelsen av utvalget la departementet vekt<br />
på at bare en del av det som ble produsert i Norge av skrift, lyd og<br />
bilde, blir registrert og tatt vare på systematisk. Departementet mente<br />
at det var grunn til å tro at verdifull nasjonal kultur og viktig historisk<br />
kildemateriale gikk tapt som følge av dette. Derfor ville det få utredet<br />
hvordan alle disse formene for dokumenter kunne bli tatt vare på og<br />
gjort tilgjengelig for forskning og kulturformidling (NOU: 1984:3,<br />
13).<br />
Medieutviklingen hadde ført til at dokumenter ble mangfoldiggjort<br />
med metoder som ikke var kjent 40 år tidligere, da den forrige<br />
pliktavleveringsloven ble vedtatt. <strong>Det</strong> var kommet nye metoder for
Change language