Det nasjonale i Nasjonalbiblioteket

Mangfoldet og omfanget av dokumenter er overveldende. Det er like
fullt integrert i et nasjonsbasert kategorisystem for kulturelle
ytringer, gjennom nasjonalbibliotekenes arbeidsdeling.
Renan (1994) var også opptatt av å knytte sammen fortiden og
samtiden. Han hevdet at bevisstheten om fortiden var avgjørende
for den oppfatningen av solidaritet man hadde i samtiden. Hvor stor
vekt man legger på fortiden, sammen med hvilke elementer av fortiden
man velger å trekke frem av samlingen for å formidle, er med
på å påvirke dagens fellesskapsoppfatning. Det dreier seg om en gjenfortolkning
av historien, og en stadig reproduksjon av det historiske
nasjonale fellesskap.
Her er det verd å merke seg at ulike forståelser av nasjonen har
forskjellig forhold til tid. Et rettighetsbasert nasjonsbegrep bygger
på prinsipper og abstraksjoner forbundet med territorielle grenser
slik de er i samtiden. En etnisk og kulturell forståelse bygger derimot
identitet ut fra fortellingens logikk, og den forutsetter et tidsforløp.
I en slik kontekst kan formidling av tilsynelatende nøytrale gjenstander
knyttes til en spesiell nasjonsoppfatning. Nasjonal biblio -
tekets gamle bøker eller sjeldne dokumenter kan for eksempel bli
fremhevet som symboler på fortidens store gjerninger.
Et bibliotek som er basert på pliktavlevering og historiske samlinger,
kan lett bli tilbakeskuende. Det kan fort bli problematisk hvis
fortiden blir viktigere enn samtiden for å bestemme kategorier og
innhold i dagens nasjonale fellesskap. En utelukkende fokusering på
fortiden kan for eksempel være en måte å ekskludere innvandrere på
som ikke oppfatter seg som en del av denne fortiden, men som i aller
høyeste grad utgjør en del av dagens Norge. Historisk sett har Norge
hatt en relativt homogen befolkning. For Nasjonalbiblioteket betyr
dette at om det – som nasjonens hukommelse – i stor grad konsentrerer
seg om fortiden, vil det ikke kunne ta inn over seg dagens
mangfold.
Nasjonalbibliotekets visjon viser en intensjon om å knytte
sammen fortiden med fremtiden. Dette er en utfordrende fortolkningsoppgave,
som krever en høy grad av selvrefleksjon. Med vår tids
raske samfunnsendringer krever det også et dynamisk hukommelsesbegrep,
som inkluderer samtidens flertydighet. Dagens offentlige og
vitenskapelige diskusjon følger i stadig mindre grad nasjonalstatens
135