Det nasjonale i Nasjonalbiblioteket
Det nasjonale i Nasjonalbiblioteket
Det nasjonale i Nasjonalbiblioteket
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
48<br />
bestemmelsen om en generell trykkefrihet i Grunnloven komme i<br />
konflikt med den vanlige sivile lov, noe som også var opphav til flere<br />
trykkefrihetssaker i 1820-årene. <strong>Det</strong> er dette Drolsum sikter til når<br />
han skriver at pliktavleveringen hadde et anstrøk av politisensur.<br />
Pålegget fra 1815 om at norske boktrykkere måtte avlevere det<br />
tredje eksemplaret til Universitetsbiblioteket, kan knyttes til vedtaket<br />
om å opprette et Universitetsbibliotek i Christiania i 1811. Vedtaket<br />
ble fattet samtidig med beslutningen om å opprette et universitet i<br />
Norge, et gammelt krav fra norsk side. De to statlige institusjonene,<br />
som den gangen var tett integrert, var dermed opprettet før Norge<br />
fikk en egen grunnlov og egen regjering (Slagstad 2006, 311–329).<br />
Fra 1811 til 1946 var <strong>Det</strong> Kongelige Frederiks Universitet Norges<br />
eneste universitet. Hovedstadens navn var da Christiania, som endret<br />
stavemåte til Kristiania i 1877. Den skiftet så navn til Oslo i 1925.<br />
Universitetet byttet navn til Universitetet i Oslo i 1939. Alle disse<br />
endringene gjør navngivingen komplisert, selv om det dreier seg om<br />
samme universitet. I 1946 ble Universitetet i Bergen opprettet, og<br />
universitetsmonopolet brutt. Frem til 1946 omtales universitetet i<br />
hovedstaden som Universitetet, og det tilhørende biblioteket som<br />
Universitetsbiblioteket.<br />
Gjennom pliktavleveringsloven fra 1815 fikk Universitetsbiblioteket<br />
ikke bare overdratt retten til å motta gratis bøker, tidsskrifter,<br />
aviser og andre trykk som var produsert i landet, men også<br />
plikten til å stille dem til rådighet for brukerne. Med dette fikk Norge<br />
en egen statlig institusjon til å ta vare på og formidle den fremvoksende<br />
nasjonens skriftkultur. Den inngikk som en del av den<br />
første fasen i landets nasjonsbyggingsprosess.<br />
Universitetsbibliotekets første tid<br />
I tredje bind av Norsk idéhistorie beskriver Øystein Sørensen (2001,<br />
10) nasjonalismen som den viktigste idéstrømningen i Norge på<br />
1800-tallet. Han knytter den til konstruksjonen av det norske, og<br />
forståelsen av hva det vil si å være nordmann. Ulike nasjonsbyggingsprosjekter<br />
kjempet om det kulturelle hegemoniet, og til sammen<br />
dannet de ulike prosjektene en felles diskurs om det norske <strong>nasjonale</strong><br />
på 1800-tallet (Sørensen 2001). <strong>Det</strong>te danner den ideologiske bak-