Det nasjonale i Nasjonalbiblioteket

I perioden etter 2005 har Nasjonalbiblioteket markert seg som
en meget aktiv institusjon, som har lagt ned store ressurser i å posisjonere
seg både fagpolitisk, teknologisk og kulturelt. Biblioteket har
lagt vekt på de kulturelle nasjonale bibliotekoppgavene, men det
mest betydningsfulle er opprettelsen av det digitale nasjonal -
bibliotek, NBdigital. Denne fasen kan vi kalle posisjoneringsfasen.
Underordningsfasen
1800-tallet var preget av nasjonsbygging. Universitetet med Universitetsbiblioteket
var en nasjonal institusjon, og i kraft av dette var
det naturlig at det tok seg av de nasjonale bibliotekoppgavene. Man
behøvde ikke en egen institusjon til dette, verken teknisk og
administrativt, for å behandle materialet, eller ideologisk, for å styrke
den nasjonale bevissthet. Allerede Georg Sverdrup, som var Universitetsbibliotekets
første leder, tok opp Universitetsbibliotekets
dobbelte oppgaver. Disse ble blant annet reflektert i praksisen for
utlån og innkjøp. Det nasjonale ble markert som bibliotekfaglig
kategori gjennom utskillelsen av det norske materiale i Norske
avdeling i 1882. Samme år ble det vedtatt en pliktavleveringslov, som
sikret at det nasjonale litterære korpus ble samlet i Universitetsbibliotekets
magasiner. Det nasjonale element ble ytterligere markert
av bibliotekets leder, overbibliotekar Axel Charlot Drolsum, som
foreslo å endre Universitetsbibliotekets navn både i 1895 og i 1907.
Forslaget ble gjentatt av overbibliotekar Wilhelm Munthe i 1925.
Alle disse forslagene ble avvist av departementet eller Stortinget.
Navneendringene ble motarbeidet av Universitetet, som var redd for
å miste kontrollen over biblioteket. Stortinget var mer åpen for
navneendring, men endte med å følge Universitetets innstilling.
Dette kan forklares ut fra Universitetets sterke stilling på den tiden,
samtidig som spørsmålet ble ansett som forholdsvis uviktig. Da
spørsmålet var oppe i Stortinget i 1930, oppfordret Stortingspresidenten
representantene til å avslutte debatten for å ta pinseferie.
Pinseferien skulle vare i 50 år, før saken igjen ble behandlet i
Stortinget.
Den moderne nasjonalstaten er en byråkratisk struktur som
virker gjennom institusjoner. Universitetet i Kristiania/Oslo var
179