Det nasjonale i Nasjonalbiblioteket

152
Leitkultur rundt tusenårsskiftet. Ved å følge debatten i den tyske ukeavisen
Die Zeit i 2000 kunne man se hvordan forslaget ble møtt med
stor skepsis, og begrepet ble omdefinert under diskusjonens løp (Die
Zeit 2000). I de nordiske land har man forsøkt å definere landenes
kulturelle kanon med varierende utfall. Mens det danske
kulturministeriet har definert en offisiell kulturell kanon (Mikkelsen
2006), har et tilsvarende forslag fått liten støtte i Sverige. Felles for
utspillene rundt om i Europa er at de har kommet fra høyresiden og
sentrum i det politiske landskapet. Forsøkene på å definere landets
kultur har også vært integrert i skolenes utdanningsprogrammer og
i introduksjonskurs for nyankomne innvandrere.
I Norge er det bare representanter fra Fremskrittspartiet som har
gått inn for en tilsvarende norsk offisiell kulturkanon, mens de øvrige
politiske partiene har avvist et slikt forslag (Innst. S. nr. 49 (2006–
2007)). Det var to tilløp til å etablere en skjønnlitterær kanon i 2007.
Det ene kom i form av en bok (Sejersted et al. 2007), mens det andre
var en liste over verk presentert av en jury bestående av ti personer,
som ble nedsatt på Norsk Litteraturfestival på Lillehammer (Norsk
litterær kanon 2008). Begge disse kan betraktes som innlegg i en
pågående litterær debatt. Det norske er i stor grad definert gjennom
hverdagsnasjonalisme og ikke gjennom statlige kampanjer.
Innenfor akademia kan man observere et sterkere fokus på
hvordan bibliotekinstitusjonen spiller en rolle i etableringen av en
kulturell kanon, som blant annet i et forskningsprosjekt ved Universitetet
i København (KU 2008). Det Kongelige Bibliotek i
Danmark har også engasjert seg i denne virksomheten ved å lage en
webpresentasjon av originalmanuskriptene til verk som kulturministeriet
har valgt å kanonisere (DKB 2006). Det norske Nasjonal -
bibliotekets utvalg av materiale til formidling bygger derimot på
institusjonens egne vurderinger. Utvalget kan tolkes som et praktisk
bidrag til etablering eller vedlikehold av en norsk kanon. Slik vi har
sett i Nasjonalbibliotekets praksis for formidling, er det ingen ting
som tyder på at biblioteket vil utfordre etablerte forestillinger i denne
delen av virksomheten.
Nasjonalbiblioteket har imidlertid fått en ny rolle, som ansvarlig
for å markere nasjonale forfatterjubileer. I 2007 ble biblioteket tildelt
et ansvar fra Kultur- og kirkedepartementet for å holde oversikt over