Det nasjonale i Nasjonalbiblioteket
Det nasjonale i Nasjonalbiblioteket
Det nasjonale i Nasjonalbiblioteket
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
grenser kan følge med i utlandets videnskap og åndsliv for øvrig i<br />
størst mulig utstrekning” (W. Munthe 1925, 10). Videre la han vekt<br />
på at biblioteket skulle føre an i landets bibliotekutvikling, og<br />
fremheve bibliotekets rolle overfor utlandet. W. Munthe sam -<br />
menliknet biblioteket med Riksarkivet, og argumenterte for at på<br />
samme måte som Riksarkivet er det synlige vitnesbyrd om at staten<br />
har en politisk historie, er Riksbiblioteket det naturlige uttrykk for<br />
at folket har en selvstendig litterær kultur og at staten holder<br />
nasjonallitteraturen i ære.<br />
W. Munthe fremhevet at nordmenn har vært opptatt av den<br />
<strong>nasjonale</strong> ære, og at de på mange måter har søkt å vise verden at<br />
landet var et selvstendig rike med egen historie og en gammel kultur.<br />
Men han mente at landet likevel manglet flere av de offentlige kulturinstitusjoner<br />
som andre folk finner selvfølgelige. Spesielt på det<br />
litterære området savnet landet ifølge W. Munthe (1925, 11)<br />
symbolet på selvstendighet: ”det norske folk synes å betrakte<br />
litteraturen som et appendiks til universitetet.”<br />
Til spørsmålet om navneendring konkluderte W. Munthe med<br />
at man ville tilfredsstille nasjonalfølelsen, og ha et bibliotek som stod<br />
på linje med andre lands nasjonalbibliotek. Videre ville det fremheve<br />
tydeligere for landsmenn hjemme og ute at dette var et selvfølgelig<br />
samlingssted for våre litterære minner. Et nasjonalbibliotek ville<br />
gjøre det lettere å vinne øre for bibliotekets krav, og man ville gjøre<br />
det nyttigere både for forskere og for landet.<br />
Når det gjaldt bibliotekets fristilte rolle fra Universitetet, la W.<br />
Munthe vekt på at Riksbiblioteket skulle være en administrativ vitenskapelig<br />
institusjon for hele landet på linje med Riksarkivet, Norges<br />
Geografiske Oppmåling, Norges Geologiske Undersøkelser, <strong>Det</strong><br />
Statistiske Centralbyrå, <strong>Det</strong> Meteorologiske Institutt mfl. W.<br />
Munthe mente at biblioteket burde være direkte underlagt<br />
departementet på samme måte som disse instituttene. Han<br />
argumenterte dermed for å løse den historiske forbindelsen mellom<br />
Universitetet og biblioteket ut fra antakelsen om at begge institusjoner<br />
ville ha fordeler av dette. Universitetet ville fritas både for<br />
administrativt arbeid og budsjettkrav, mens biblioteket blant annet<br />
ville få større selvstendighet i egne saker og et eget budsjett. Dermed<br />
antok W. Munthe (1925) at det ville bli lettere å få bevilgninger til<br />
63