Det nasjonale i Nasjonalbiblioteket

dimensjonen i Nasjonalbibliotekets utvalg av materiale ble imidlertid
ikke ansett som like påtakelig som for museum og arkiv. Årsaken var
at avleveringsplikten er tilnærmet altomfattende. Med denne
argumentasjonen overså ABM-meldingen Nasjonal bibliotekets
spesialsamlinger, utvelgelse av utenlandsk litteratur og kriteriene for
innkjøp av alt som er utgitt av nordmenn i utlandet og verk av
utlendinger om normenn eller Norge , det såkalte Norvegica extranea.
På alle disse områdene er utvalgskriteriene avgjørende for Nasjonal -
bibliotekets samlingspolitikk.
Også i tilretteleggelsen av materiale lå det ifølge ABM-mel -
dingen en viktig verdivurdering. Med dette utgangspunktet drøftet
meldingen begrepet kulturell identitet, som den som regel knyttet
positive vurderinger til: ”’å vera trygg på sitt eige’, ’å ha vyrdnad for
røtene sine’, ’å vita kven ein er’ o.l. Samanfatta kan ein gjerne nytta
nemninga ’kulturell eigentryggleik’” (st.meld. nr. 22 (1999–2000),
17). Dette ble beskrevet som en positiv selvfølelse innenfor den
gruppe, det lokalsamfunn eller den nasjon en tilhører. Meldingen
viste til at det nasjonale fellesskapet var under daglig press, og som
et mottrekk foreslo den at institusjonene skulle brukes til å
reprodusere den nasjonale fellesskapsfølelsen.
Sammen med de øvrige bibliotekene, arkivene og museene
beskrev ABM-meldingen Nasjonalbiblioteket som en forvalter av
norsk kulturarv: ”Nasjonalbiblioteket skal vera kjelde til kunnskap
om og forståing av Noreg, landet, menneska som bur her og
samfunnet vi har skapt, og av vårt bidrag til verdssamfunnet”
(st.meld. nr. 22 (1999–2000), 71). Her taler det nasjonale vi. Videre
ble Nasjonalbiblioteket plassert i en posisjon mellom folke -
bibliotekene og forskningsbibliotekene. Mens koblingen mellom
folkebibliotek og nasjon ikke fikk noen begrunnelse, beskrev
departementet kombinasjonen forskning og nasjon ut fra at
Nasjonalbiblioteket i seg selv var et fagbibliotek innenfor spesialfeltet
Norge, nordmenn og det norske samfunnet (st.meld. nr. 22 (1999–
2000), 72). Nasjonalbiblioteket var dermed definert som en slags
faglig forvalter av nasjonale kategorier, knyttet til innsamlingen og
formidlingen av det norskproduserte materialet.
Gjennom tilslutningen til ABM-meldingen gikk politikere fra
alle partier inn for nasjonale identitetsskapende tiltak, samtidig som
121